Når mennesker bryter sammen er det et tegn på at noe ikke er som det skal være. Et giftig miljø i hverdagen er ofte årsaken.
Den 1. desember 2020 ble journalist i Dagbladet funnet skyldig i Oslo tingrett for vold mot sin samboer og vold mot politiet.
Hendelsene som journalisten ble funnet skyldig i fant sted i Sofienbergparken på kvelden søndag 17. mai 2020.
I tiltalegrunnlaget for rettsavgjørelsen heter det:
Ved tiltalebeslutning utferdiget av politimesteren i Oslo er han satt under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av
I Straffeloven § 271
for å ha øvet vold mot en annen person
Grunnlag:
Søndag 17. mai 2020 ca. kl. 21.53 i Sofienbergparken i Oslo, slo han N.N. flere ganger med knyttet neve i hodet og/eller ansiktet.
II Straffeloven § 156 første ledd
for å ha hindret en offentlig tjenestemann i å utføre en tjenestehandling.
Grunnlag:
Søndag 17. mai 2020 ca. kl. 22.33 i Oslo, i forbindelse med at han ble pågrepet for hendelsen beskrevet under post I motvirket han politibetjentene A, B, C og D lovlige tjenesteutøvelse, ved å spenne kroppen, skrike, sparke og forsøke å kaste av seg politibetjent C som satt over han i politiets cellebil.
III Straffeloven § 156 annet ledd
for ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd å ha forulempet en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten.
Grunnlag:
Til tid og på sted som beskrevet under post II, under den der beskrevne pågripelsen, kalte han politibetjent C «motherfucker», «kuksuger» og lignende ukvemsord.
Hovedforhandling ble holdt 26. november 2020. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningens post I. Han erkjente straffeskyld for tiltalebeslutningens post II og III. Retten mottok forklaring fra 5 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Tingretten fant journalisten skyldig på alle punkter i tiltalen. Tingrettens avgjørelse er anket til lagmannsretten, som skal ta stilling til bevisførselen i punkt I.
Helt bananas
I dommen kommer det frem at Dagbladet-journalistens samboer har for klart at Dagbladet-journalisten bruker å slå henne når han drikker. Hun skal ha uttalt at det er flaut at han hadde slått henne i offentligheten.
Flertallet viser videre til Hagstrøms forklaring om at hun skal ha spurt fornærmede om tiltalte hadde slått henne ved tidligere anledninger hvorpå fornærmede bekreftet at dette hadde skjedd før når tiltalte drikker. Politibetjent A forklarte også at fornærmede på stedet bekreftet at tiltalte hadde slått henne da han gjorde henne kjent med at noen hadde ringt politiet og sagt at hun var blitt slått. Ifølge A bekreftet fornærmede først dette, deretter sa hun at det ikke stemte. I avhør dagen etter hendelsen skal Pettersen ha forklart at fornærmede hadde sagt noe utydelig om at det var flaut at tiltalte hadde slått henne i offentligheten.
Som om det ikke er flaut at han slår henne på privaten.
Videre heter det:
Tiltalte ble hissig, og han motsatte seg å sette seg i cellebilen. A forklarte videre at de måtte be om bistand fra en ny patrulje. Politibetjent C kom deretter til stedet i sin patrulje.
C forklarte at tiltalte ropte og skrek, samt spyttet. Som følge av tiltaltes aggressive adferd besluttet C at tiltalte skulle legges i bakken i cellebilen, men pga. tiltaltes oppførsel måtte C sette seg oppå tiltaltes hofte for å låse de fast. Tiltalte prøvde å kaste overkroppen og hodet sitt mot C, og det var nødvendig å holde tiltalte fast. Ifølge C ropte tiltalte under denne seansen ord som «motherfucker», «kuksuger» og lignende.
Både A og C forklarte at tiltalte måtte bæres inn i cella i arresten, og at bunaden måtte klippes opp da han motsatte seg sikkerhetsvisitasjon
Vel, dette kan man trygt si er å gå helt bananas.
Alkohol og mistrivsel
Innledningsvis er det lett å fordømme Dagbladet-journalisten for denne oppførselen.
Samtidig er det lett å glemme at slik oppførsel har en årsak. At det er et symptom på et underliggende problem.
Slik sett må jeg medgi at Dagbladet-journalisten har min dypeste mellommenneskelige medfølelse i saken.
Forestill deg en hverdag hvor du må oppholde deg i et glovarmt, åpent kontorlandskap. Et sted preget av feminiserte menn i et klart kvinnedominert miljø. Et sted som mest av alt minner om en gammeldags tekstilfabrikk, hvor du kan høre en knappenål treffe gulvet.
Luften er tungt preget av røykånde og parfyme, og du kan knapt sette fra deg kaffekoppen uten å velte alle kremtubene og kvinnesakene som står på bordene.
Samtidig må alt du foretar deg være i tråd med marxistisk ideologi. Du må alltid tenke at budskapet* skal ligge til grunn for alt du kommuniserer og alt du gjør.
I dette miljøet må du finne din plass som en underlegen B-borger. Fordi du er mann. Fordi du er hvit.
Vel vitende om at dette helvetet er livet ditt, at dette er livet ditt for all overskuelig fremtid, er det naturlig at du blir stresset. Kanskje merker du det ikke engang på et bevisst nivå, men på et underbevisst nivå. Du blir mindre fokusert, du blir irritabel og trolig deprimert.
Når du kommer hjem så fortsetter helvetet. Fordi du har rotet deg opp i et segment av befolkningen som har usunne verdier, har du gjerne også pådratt deg en samboer fra samme kohort.
Du føler deg kanskje som en fisk som er fanget i en forurenset tidevannsdam full av brakkvann. Du søker trøst i alkohol, men finner det ikke. Problemene dine er på utsiden, ikke på innsiden.
Så en dag bryter du sammen.
Fenomenet ble godt illustrert i filmen Office Space fra 1999.
* Maskulinitet er giftig. Kvinner kan aldri gjøre noe galt.
Rehabilitering
Jeg føler unektelig en slags omsorg for mennesker som denne Dagbladet-journalisten. Mennesker som desperat trenger å komme seg vekk, ut i det fri.
Slippe dem inn på et verksted, la dem holde verktøy og lære seg å bruke det. Ta dem med på skogstur og lære dem å fiske og tenne bål.
La dem finne glede i å gjøre praktiske ting, noe som vi menn typisk instinktivt har et behov for. Dette går gjerne under selvrealisering på den såkalte behovspyramiden.
Menn som må jobbe i slike kvinnedominerte yrker risikerer å ende opp med å bare få de to nederste segmentene av Maslows behovspyramide dekket. De tre øverste blir gjerne dekket på feil måte.
Jeg tror de trenger å finne sin maskulinitet, sin selvaktelse, sin tilhørighet og realisere seg selv på en mer naturlig måte.
Slik vil de også finne bedre kvinner, som er sunnere å oppholde seg sammen med. Disse berettigede sinnafeministene man finner i de marxistiske miljøene er stort sett bare skadelige.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion