Hvem er portvokterne? • akroma

Begrepet «portvokter» er et sosiologisk begrep. Et begrep som beskriver den som vokter vedtatte sannheter.

Ved første øyekast kan begrepet portvoktere fremstå som uklart og svevende. Så, hvem nøyaktig er disse portvokterne, og hvordan kan vi identifisere dem?

Les også: Portvokterne

I Norge har vi lenge hatt en falsk konservativ bevegelse som aktivt fremmer ting som tradisjonelt sett ikke er forenelig med et konservativt standpunkt.

De snakker med to tunger om hvor problematiske enkelte utfordringer er, mens de i neste øyeblikk forsvarer grupper, narrativer og aktører som muliggjør de nevnte problemene.

Disse portvokterne fungerer de facto som en distraksjon for mennesker som våkner opp og observerer at ting ikke er som det skal være i samfunnet. Det å fungere som en distraksjon er noe disse portvokterne gjør helt bevisst. Det er ikke noe de gjør uforvarende.

Utnytter problemer

At masseinnvandring i industriell skala fra MENA-land skaper enorme problemer i europeiske land er ingen hemmelighet. Dette er noe alle vet. Selv de som aktivt forsvarer det.

Et eksempel på disse problemene er grooming-skandalene i land som England og Finland, eller nyttårs-overgrepene i tyske byer som Köln, Stuttgart, Hamburg, Frankfurt, Dortmund, Bielefeld og Düsseldorf.

Foruten islamistiske terrorangrep, no-go-soner, overfallsvoldtekter og fornedringsran av hvite.

Disse problemene er høyst reelle. Så folk som våkner opp til denne virkeligheten blir forsøkt lokket til portvokterne, som deretter prøver å distrahere folk så ikke folk handler.

En utbredt distraksjon er å presentere islam i Europa som en årsak til problemene, og ikke som en virkning og et resultat av underliggende mekanismer i storsamfunnet.

Rights.no

En av de aller tydeligste portvokterne i Norge er Rights.no. En statlig støttet nettside som har som primære formål å lokke til seg mennesker som ser med uro på den multikulturelle utviklingen.

Den 16. juni 2017 skriver det statlig støttede nettstedet:

Det bor tusenvis av voldelige islamister i Sverige. – Det har skjedd en eksplosjonsartet økning, melder Jyllands-Posten. – Vi har aldri sett noe i dette omfanget tidligere, sier det svenske sikkerhetspolitiet Säpo.
Årsaken til den voldsomme veksten er først og fremst propagandaen fra Islamsk stat, og at krigen i Irak og Syria har samlet islamistiske ekstremister på en måte som ikke har vært sett tiddligere. Før var det forskjellige miljøer. – Vi hadde radikaliserte fra Nordafrika, Midtøsten og Somalia, men de var helt adskilt fra hverandre, sier Säpos generaldirektør Anders Thornberg.

Selvfølgelig er ikke islamistisk propaganda en årsak til at Sverige er så fullt av MENA-borgere og voldelig islam. Det er kun en virkning.

Årsaken til at Sverige er så fullt av sånne ting er at noen har sluppet det inn i Sverige til å begynne med, og nå jobber fanatisk for å fylle på med mer.

Dette er i dag klarlagt også i ratifisert samfunnsforskning, blant annet fra Stockholms universitet og Åbo Akademi.

Les også: Hvordan ble Sverige multikulturelt, og hvilke mekanismer lå bak?

Det er mye sånt innhold på Rights.no. Hovedbudskapet deres er at voldelig islam er en årsak og ikke en virkning. Alt annet er underordnet. De tilbyr en overforenklet forklaring og «svar» til mennesker som ønsker å finne ut hva problemene i samfunnet skyldes.

Da boken «Den 11. landeplage» ble utgitt av Hege Storhaug på Document Forlag, ble den publisert med følgende beskrivelse fra Ole Asbjørn Ness:

Det nye i Storhaugs bok ligger i helheten. Hun våger å sette puslebitene sammen: Islam er årsak til problemene, ikke en del av løsningen. Alle har hatt det på tungen, endelig er det en som er modig nok til å si det, uten at det egentlig er fremmedfrykt som taler. … Arnulf Øverland ville vært stolt av henne.»

Hensikten deres er å forlede mennesker til å kaste bort tid og krefter på et repetitivt og trettende budskap, som ikke engang medfører riktighet.

Samtidig er de veldig ivrige på å «fordømme» personer og aktører som stiller spørsmål ved narrativet om islam i Europa som årsak og ikke som virkning.

De ønsker ikke at det publikumet som de underholder skal bevege seg videre, og dermed se hva som foregår bak kulissene.

Document.no

Nettavisen Document er et annet eksempel på en portvokter.

Ifølge en masteroppgave fra UiO våren 2020 forklarer Document på samme måte som Rights at islam er årsaken til terror i Europa, og at islams tilstedeværelse her ikke er en virkning av et større problem.

Den som leser Document blir forsøksvis forledet til å tro at den som slipper en rev inn i en hønsegård er uten skyld, mens reven (som bare gjør det rever alltid gjør) bærer alt ansvar for de skader reven gjør der inne. Reven blir da årsak og ikke virkning.

Enhver oppegående person vil forstå at den som slipper reven inn i hønsegården er den som har ansvaret for hva reven måtte finne på å gjøre der inne. Men mennesker som desperat søker etter svar er ikke nødvendigvis såpass rasjonelle. De har ingen andre steder å henvende seg for informasjon enn disse portvokterne.

Til Documents forsvar har skribent Kent Andersen publisert en håndfull logiske tekster i avisen, hvor det nærmer seg en fornuftig forklaring. Men selv Andersen berører bare yttergrensen for hva som objektivt er sannheten. Kanskje er dette alt han kan tillate seg å gjøre.

Document skriver den 24. november 2020:

I snart 40 år har EU-eliten tilrettelagt for islamisering av Europa gjennom det politiske samfunnseksperimentet «flerkultur», og angrepet enhver varsler og kritiker av islam som «høyreekstrem». Hvorfor gjorde ikke EU-politikerne noe med islams fremvekst i Europa for ti år siden? For tjue år siden? Eller tretti? Alle faresignaler var til stede, og advarslene var mange og tydelige. Men gjett hvem som fikk skylden for alle problemene.
Gjennom fire tiår har enhver som advarte mot islam og «flerkultur»-galskapen blitt hengt ut som årsaken til problemene islam skaper, fordi imamer og islamister hevder konsekvent at islam og muslimer er ofre. Eliten, pressen og venstresiden er islams nyttige idioter, og har omfavnet mørket, som de forsvarer med løgner, unnskyldninger og bortforklaringer – som om de selv var troende.

Så langt, så vel. Men deretter kommer følgende påstand:

Islam er ikke noe offer. Islam er en angriper – en kulturkannibal som aldri har vært en integrert del av Europa og aldri kommer til å bli det, for det er ikke islams formål: Islam er et totalitært, politisk samfunnssystem basert på underkastelse og macho-verdier som alltid har vært på kollisjonskurs med Europas frihetsidealer. To samfunnssystemer kan ikke råde i samme land. Ett må vinne.

Problemet er at islam bare gjør som islam alltid har gjort. At dette nå finner sted i Europa er en virkning. Årsaken til denne virkningen er at subversive krefter, en femtekolonne om du vil, arbeider utrettelig for å slippe dette uvesenet inn i Europeiske land.

Dette arbeidet består i hovedsak av lobbyisme, gaslighting og det å påføre europeere en irrasjonell skyldfølelse for hendelser som kan ha skjedd under andre verdenskrig.

Og slik går dette repetitive budskapet. År etter år.

Budskapet om at islam er årsaken til problemene, og ikke en virkning av det virkelige problemet, gir også ekko i kommentarfeltet. Dette er for å skape en illusjon av at denne grunne forståelsen av problemene er «normalen».

Skjermdump fra kommentarfeltet til Document.no.

Noe som ikke stemmer

Det er som regel noe som ikke helt stemmer med såkalte portvoktere.

Budskapet deres henger ikke alltid sammen, hvis man virkelig tenker gjennom hva det er de presenterer. Logiske brister, mangelfulle resonnementer og et aktivt håndhevet forbud mot å stille «feil» spørsmål er typiske kjennetegn.

Eksempelvis har ikke islam i Europa dukket opp helt av seg selv. Det har ikke bare kommet *knips* over natten. Det er heller ikke slik at islam alltid har vært her. Noen må ha åpnet porten til hønsegården. Og det er her problemet ligger.

For hvis disse islamkritikerne fikk det som de ville, at alle islamistene ble utvist fra Europa, så ville de bare kommet inn igjen. Noe de kan gjøre så lenge globalister er øverst på maktpyramiden.

Hvis båten din lekker så må du tette lekkasjen før du begynner å øse vannet. Har jeg rett?

At disse portvokterne også mottar statlig støtte i millionklassen, og får være med i redaktørforeningen, bare styrker grunnlaget for at man bør være mistenksom overfor dem.

Løsninger

Verken Document eller Rights er særlig kreative når det gjelder løsninger på problemene med multikultur og islam i Europa.

Det de foreslår er mer debatt, mer statlig støtte til seg selv, mer fordømmelse av islam som sådan, og bare mer av det samme som ikke virker.

Og hvis noen skulle finne på en løsning som faktisk virker, så blir de fordømt på det groveste. Som da flere partier i Norge foreslo å forby rituell omskjæring av guttebarn. Blant forslagene var å sette en høyere aldersgrense som 14–15 år, og noen ville sette en 18-årsgrense på slike inngrep.

Da reagerte portvokteren Hans Rustad i Document kontant.

Den 1. august 2012 skrev Document:

Kravet om at omskjæring av gutter må forbys, viser at det flerkulturelle Europa er ute av balanse. Det greier ikke se forskjell på rettigheter og angrep på fundamentale sider ved jødedommen og derved ens egne røtter.
Slik raser «rettigheter» av gårde som et tog ute av kontroll.
Kravet har allerede sådd tvil og mistillit hos jøder, og da snakker vi ikke bare om troende, men også sekulære eller kultur-jøder. Det nye flerkulturelle Europa klarer ikke forsvare jødene mot et nytt jødehat. Nå går det samme Europa løs på en av de fundamentale kjennetegn på det å være jøde: omskjæringen av guttebarn.
Man vil bygge opp noe nytt, og river ned uten tanke på hva som faller.
For jødene er det utenkelig å bøye seg under et forbud. De kom heller til å forlate Europa.

Det er rimelig åpenbart at dersom Norge, eller andre europeiske land, hadde gått i forkant og innført forbud mot rituell kjønnslemlestelse av guttebarn, så ville både islam og judaisme forsvunnet fra Europa.

Det hadde ikke vært levelig for de verste fanatikerne her. De hadde måttet assimilere seg eller reise.

Uansett utfall ville problemene med voldelig islam i Europa langt på vei vært løst. Vi ville også sluppet mye av den konstante samvittighets-gnagingen som gjør at europeiske ledere vil gjøre Europa «multikulturelt» for å bøte på tidligere «forbrytelser».

Men de er ikke ute etter løsninger, portvokterne. De er bare ute etter å posere som et kritisk alternativ, mens de i realiteten bare er MSM med en annen stil og retorikk. Ment for å distrahere mennesker som er kritiske til det de observerer av problemer i Europa.

Her skal Rights.no likevel ha honnør. De har lenge fremstått som positive til et forbud mot omskjæring av guttebarn. Men Rights havner også i en skvis her, når de går så høyt ut på banen som de gjør mot omskjæring av jentebarn. Noe som fører til at de også må ta med omskjæring av guttebarn for å beholde en viss troverdighet.

«Problemet» Resett

Den nyeste aktøren blant de alternative mediene i Norge får ikke være med i det gode selskap i redaktørforeningen. De får heller ikke statlig støtte.

Dette er momenter som etter mitt skjønn taler for at de ikke er portvoktere. I det minste ikke i primær forstand.

Såkalte primære portvoktere skaper gjerne sekundære portvoktere gjennom påvirkning. Dette i hovedsak gjennom å skape normer, som ofte er å anse for å være rene sosiale konstruksjoner.

Jeg tror den trenden med instrumentell bruk av kristensionisme som et redskap mot islam er noe de alternative mediene får fra Document. Det gjelder også Resett, som av og til kommer med helt spinnville tekster om kristendom. Tekster skrevet av mennesker som åpenbart aldri har verken åpnet eller lest en bibel.

Men det kan så være.

Skribenter som Shurika Hansen og Maria Zähler har skrevet godt om omskjæring.

Den 11. juli 2020 skriver Resett:

Nå som kjønnlemlestelse av jenter mest sannsynlig vil få verdensomfattende oppmerksomhet, vil norske myndigheter klare å straffeforfølge de foreldrene som år etter år omskårer sine jenter? Og er vi klare for å ta debatten om mannlig omskjæring der smågutter også ufrivillig blir omskåret?

Resett skrev også en sak om hvordan islandske politikere gikk inn for å forby omskjæring i 2018.

Dessverre fulge ikke Resett opp med hvordan Island ble truet til å forkaste et demokratisk vedtatt forslag om å forby rituell omskjæring.

Les også: Jødisk organisasjon med grove trusler mot Island

Frykten for å fremstå som «antisemittisk» sitter dypt hos mange. Selv når det gjelder høyst legitim kritikk av antidemokratisk adferd fra religiøse mørkemenn som ikke er muslimer.

Til Resetts forsvar her må det nevnes at de trolig ville begått økonomisk selvmord dersom de kritiserte hvordan organisasjonen ADL truet Island til lydighet.

Hovedstrømsmediene

I bred forstand er også hovedstrømsmedier som NRK, Aftenposten, VG, Dagbladet og lignende å regne som portvoktere.

Men de er mer å regne som portvoktere på et lavere nivå.

Deres oppgave er å holde de store folkemassene underhold og «informerte» – med enorme mengder løgner og propaganda som pumpes ut daglig.

Som oftest skjer dette uten at de som jobber der med å lage propagandaen selv vet hva de egentlig gjør. De fleste av dem tror at de faktisk driver med «kritisk journalistikk» når de demoniserer folk som stiller seg kritisk til ulike negative utviklinger. Eller når de underslår viktig informasjon i saker som er av stor offentlig interesse.

Hovedstrømsmediene er ment å kondisjonere masser som allerede er kondisjonert, eller som «sover». Som når aviser og TV-kanaler i Nord-Korea kun publiserer positive omtaler av diktatoren. Omtale som mange av innbyggerne oppriktig tror på.

Menneskets sinn har en tendens til å akseptere løgner. Særlig hvis løgnene sammenfaller med det vi mennesker ønsker å tro på.

Konspirasjons-nøttene

En siste gruppe portvoktere som bør nevnes er de typiske konspirasjonsteoretikerne.

Aktører som David Icke er et kjent eksempel, med sine teorier om øglefolket.

Disse fungerer som en magnet på mennesker som opplever at noe er galt med samfunnet vi lever i. Og disse portvokterne fascinerer store mengder mennesker med sine søkte teorier. Teorier som er ment å distrahere folk fra å se de faktiske problemene.

QAnon er på samme måte en distraksjon.

Det samme gjelder HIV/Aids-fornekterne i Afrika.

Mennesker søker svar på store spørsmål. De ser gjerne at noe er galt. Men de kan ofte ikke helt sette fingeren på nøyaktig hva som er galt. Noen sliter med å formulere problemene. Da blir slike konspirasjonsteorier en enkel løsning, med enkle svar.

Dette til stor glede for idioter som profilerer seg som «skeptikere». Endelig har de noen som er dummere enn seg selv å kritisere.

Så vær kritisk til alt du leser. Til alt du hører. Vær ikke beskjeden med å stille spørsmål til vedtatte sannheter. Bare ikke fall for fristelsen det er med utrolige forklaringer. Er det for utrolig til å være sant, så er det som regel nettopp det.

Les også Akroma.no anonymt på TOR:

akromaazzte7avtv.onion

Del innhold: