Forestill deg at du selv er én av disse mange barna som utsettes for grooming i land som Sverige, Finland og Storbritannia.
Hele barndommen har du blitt fortalt hvor bra det er med enkelte ting. Så du oppsøkte naivt nok miljøer og personer, som du trodde ville være bra, men som utnyttet deg på det groveste.
Trolig vil du utvikle et litt kjølig forhold til den type ting etter dine opplevelser. Et kjølig forhold, som kan vare livet ut.
Og det er her problemene dine virkelig starter.
Skal du fortsette på grunnskole eller videregående, vil det være med lærere av den sorten som staten godkjenner på bakgrunn av ideologisk lojalitet.
Typisk sånne bleikfeite kjerringer, av den sorten med hornbriller. Som trolig kan ha utviklet en avhengighet til khat. Etter sine mange besøk på Elfenbenskysten for å kjøpe seg strandgutter. Sånne som du kanskje har sett eller hørt at voksne som meg omtaler som «batikkhekser». Kanskje lurer du på hva det betyr. Kanskje vet du hva det betyr.
Selv om disse batikkheksene i skoleverket ikke finner ut hva du har gjennomgått, vil de programmatisk fortsette med å dytte deg full av doktrinen sin. Om at enkelte ting er bra. At enkelte ting er fantastisk.
Dersom du skulle trekke deg unna sosiale sammenhenger med enkelte, vil det bli tolket som om du er fiendtlig og lite inkluderende overfor dem. Det er forventet at du kryper. Tross alt er du hvit. Dere lærer på skolen om hvordan hvite er undertrykkende og slemme.
Kanskje blir du bøllet med av de mer «inkluderende» elevene. Mens dere hører på historier om hvorfor Europa er slemt. Historier om hvordan høyt utdannede medisinske eksperter sprøytet blå tusj inn i øynene på folk i fangeleire, for å få dem til å se mer ariske ut. Historier om lampeskjermer, såpestykker og flyvende barn i luften. Hundrevis av flyvende barn i luften, samtidig. Historier om ulver som passet barn. Historier om elleville medisinske eksperimenter, som til alt overmål aldri ble dokumentert med skader på overlevende etter krigen.
Kanskje får du tid og anledning til å høre forklaringene som Steven Speilberg har filmet. Kanskje tar du deg selv i å undre. Undre på om disse merkelige historiene faktisk kan stemme.
Og du vet at du må tro på det. Uten å stille spørsmål. Å stille spørsmål ved disse historiene er den ultimate dødssynd. Særlig for deg som er hvit. En mindreverdig hvit, som skal lære å akseptere enkelte ting.
Kanskje blir russetiden din fin. Hvis dere har noe tilsvarende i Sverige, Finland eller Storbritannia.
Så blir du en ung voksen i tyveårene. Kanskje legger du merke til hvordan massemediene alltid fremmer enkelte ting som noe bra. Aldri noe galt. Aldri noen problemer. Aldri noen kritiske spørsmål. Kanskje ser du også hvordan mennesker som kritiserer enkelte ting blir behandlet. Vold, trusler, skadeverk, løgner, uthenging. Aldri møtes de med argumenter. Bare makt.
Kanskje ser du hvordan de gode og tolerante grafser til seg penger. Med å fremme det ideologiske budskapet om hvor bra enkelte ting er. Kanskje ser du det grådige ansiktet til en mann i en NGO, som får penger for å formidle hvor bra enkelte ting er. Som får penger for å plage og trakassere de som er kritiske til hvor bra enkelte ting er.
Skal du inn på arbeidsmarkedet observerer du gjerne at de som er mest «tolerante» og ideologisk lojale prioriteres før deg og andre. Med sine t-skjorter, som det i Norge står AUF, Human-Etisk Forbund, Rødt, MDG og lignende på – løftes de rett opp og inn i posisjoner. Rett opp og inn i sikre, gode jobber. Mens du og de andre vanlige må jobbe dere opp fra grunnen. Fordi dere ikke helt greier å proklamere hvor bra enkelte ting er. Ikke som dem.
Kanskje får du deg en jobb. Som servitør, sjåfør, snekker eller på et supermarked. Hvor du må jobbe lange dager sammen med en du opplever at vekker dårlige minner. En som viser deg telefonen sin, og skryter av sine bekjentskaper. Kanskje sier du ingenting. Men dypt inne i deg selv vet du godt. Så altfor god.
En dag vil du kanskje engasjere deg politisk, mot enkelte ting som du vet ikke er bra. Kanskje går du ut med din personlige historie. Kanskje blir den hørt. Så kommer straffen. Like umiddelbart som du er ferdig med å fortelle om det du har opplevd. Aktivister og massemedier kommer mot deg og går til frontalangrep. Henger deg ut som rasist, nazist og fascist. Fordi du har brutt konsensus. Fordi du har kritisert enkelte ting.
Kanskje bryr du deg. Kanskje bryr du deg ikke.
Kanskje står du der en dag som voksen selv. På gata. Mens du stirrer på en blek og tynn arm som blir trukket inn i en bil. Mens du leser på mobilen din om hvor bra det er med enkelte ting. Mens du hører radioen spytte ut hvor flott det er med den type ting.
Men du ser dem. De tolerante. De gode. De selverklært rettferdige. Mens de øver sin urett, og finner glede i den. Kanskje ser du dem godte seg over din historie. Fordi du er hvit. Og hvite ikke fortjener noe bedre. Kanskje ser du dem også inne i bilen, hvor den bleke armen forsvant inn i.
Kanskje vil du. Kanskje vil du ikke. Muligheten er der.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion