Hvor blir det av «feministene» i mannsdominerte yrker?

Virkelige feminister er sjelden vare i liksom-feminismens tid. Det er på tide å hylle de virkelige feministene i stedet.

Kvinnelige yrkessjåfører er blant de få menneskene jeg faktisk respekterer. I likhet med andre kvinnelige fagarbeidere som snekkere, rørleggere, elektrikere, politi og den type ting. Virkelige jobber i en virkelig verden.

Statistisk sett er kvinnelige yrkessjåfører langt mindre utsatt for ulykker enn mannlige sjåfører. Trolig kommer dette av at de generelt er mer forsiktige. Noe som er veldig bra.

Dessverre er disse kvinnene fremdeles et relativt sjeldent syn langs norske veier. Bransjen trenger flere dyktige damer.

Slik jeg ser det er disse kvinnene de virkelige feministene. De har valgt en annen vei enn de latterlige liksom-feministene som kvoteres inn i offentlig forvaltning, banker, HumSam-akademia, medier, salg, NGO-er og politikk for å basically bare lage PowerPoints.

Så, la oss se litt nærmere på hva virkelige feminister gjerne kan.

Hvis noe veldig tungt, farlig (eller veldig tung og farlig) skal transporteres, så er disse virkelige feministene blant dem som kan planlegge og foreta en slik transport på en forskriftsmessig og forsvarlig måte. De er «nerdene» med kalkulatoren som beregner lastetyngdepunkt og aksellast, de som leser veilister for å kartlegge bruksklasse, makshøyde og eventuelle begrensninger for ADR-transport.

De er folkene som må sørge for at kjøretøy, semitrailer, tilhenger og dolly er i god teknisk stand. De kontrollerer bremser, trykkluft, dekk, lys, kulelager og fett på svingskiver. Kjettinger, lyspærer, lastsikring og drivstoff må selvfølgelig også være i orden.

De må videre sørge for riktig beredskapsutstyr, brannslukkere, gassmasker og riktig ADR/RID-merking på containere, kjøretøy og tanker.

I tillegg er de folkene som må sørge for at alle dokumenter, fraktbrev, godkjenninger og eventuelle dispensasjoner er på plass.

Oppå alt dette kommer selvfølgelig bestemmelser om kjøre- og hviltid.

Kjøre- og hviletid
Sjåfør, arbeidsgiver og oppdragsgiver er alle ansvarlige for at reglene følges.

Kjøretid og pauser
• Daglig kjøretid 9 timer, 10 timer 2 ganger i uka.
• Ukentlig kjøretid maks 56 timer. For eksempel 4 dager à 9 timer og 2 dager à 10 timer.
• Maks 90 timer kjøretid i løpet av 14 dager. For eksempel 56 timer én uke og 34 timer uken etter.
• Pause på 45 minutter etter 4,5 timer effektiv kjøring. Dette kan deles i 15 minutter, fulgt av en pause på 30 minutter.
• Ny 4,5 timers periode starter etter ferdig 45 minutters pause.
• Husk: Ikke annet arbeid i pauser/hviletid.
• Reisetid til og fra kjøretøy kan i enkelte tilfeller være «annet arbeid» (mer om dette i lovverket).

Døgnhvil
• 11 timer i løpet av 24 timer.
• Etter tre ganger 9 timer i løpet av én uke.
• Med flerbemanning (to sjåfører) 9 timer i løpet av 30 timer.
• Døgnhvil kan gjennomføres i kjøretøy med køye. Kjøretøyet må stå stille.

Ukehvil
• 45 timer etter seks 24-timers perioder.
• Kan reduseres til 24 timer, noe som må kompenseres for innen 3 uker.

Fergeregel
• Døgnhvil kan avbrytes 2 ganger inntil 1 time ved ombord- og/eller ilandkjøring .
• Må være tilgang til seng/køye.

Fartsskriver
• Må ha med sjåførkort og ekstra papirruller.
• Hvis gammel skriver, ta med diagramskiver for siste 28 dager.
• Årsaker til eventuelt brudd på utskrift eller diagramskive må påføres manuelt.
• Hver måned skal det lastes ned data fra fartsskriver, eller det må leverer inn diagramskiver regelmessig.

Som du sikkert skjønner er dette ganske mye å holde styr på.

Feil med å sørge for alle disse tingene kan i verste fall føre til at folk dør. Store eksplosjoner i bebodde områder eller tunnelbranner er litt kjedelig.

Selve kjøringen fra A til B kommer utenom. Det er en egen og separat ting.

Faktisk er alt dette langt mer kunnskap enn hva folk lærer på fem år eller mer innen de myke synsefagene i akademia. Tro meg, jeg har gjort begge deler selv.

Kjønnsperspektiv

Typisk mannsdominerte og risikable «lavstatusyrker» er som oftest ikke noe for liksom-feministene. De vil bare ha de myke jobbene med høy innetemperatur, kaffemaskin og overheadprosjektor til å vise frem PowerPoints på.

Mennene i disse myke sektorene har jeg ofte enda mindre respekt for. Disse angivelige mennene kan ofte ikke noe konkret de heller. De tjener til livets opphold med å si de rette tingene, selge de rette produktene og holde de rette talene. Kort forklart lever de også av å lage PowerPoints.

Særlig latterlig blir det når disse angivelige mennene titulerer seg selv som feminister.

Vi mennesker er det vi gjør, ikke hva vi pretenderer eller hevder å være. Slik er det også for feminister.

Hvis du møter noen som hevder å være en feminist, spør dem hva de gjør. Hvis svaret er at de på ulike måter lager PowerPoints står du fritt til å kalle dem en liksom-feminist og en bløffmaker.


Del innhold: