Rettskraftige frikjennelser i straffesaker som allerede er omtalt, skal uten unødig opphold informeres om på redaksjonell spalteplass. Men ikke alle tar dette så alvorlig.
Det tok seks uker, og en PFU-klage, før nettstedet «Filter Nyheter» endelig opplyste om en rettskraftig frikjennelse på redaksjonell spalteplass.
Noen menn var først blitt dømt i tingretten for å henge opp et hakekorsflagg, deretter ble de frifunnet i lagmannsretten.
Da mennene ble dømt i tingretten var Filter raskt på plass med å omtale hendelsen. Men da mennene ble frifunnet lagmannsretten var ikke Filter akkurat ivrige på å omtale saken.
Da frikjennelsen fra lagmannsretten kom, valgte Filter å bare publisere en liten notis på Twitter, i stedet for å opplyse om det på redaksjonell spalteplass.
Seks uker
Da mennene ble frifunnet i lagmannsretten ble saken umiddelbart omtalt av flere norske medier, blant andre NRK, den 29. juni.
Filter Nyheter informerte om frikjennelsen først den 14. august, vel seks uker etterpå. Og da ikke før unnlatelsen av å omtale saken var blitt klaget inn til PFU.
Den 14. august hadde frikjennelsen vært rettskraftig i over én måned.
Les også: Hvorfor jeg klager «Filter Nyheter» inn til PFU
Da hadde det gått seks uker siden andre norske medier hadde omtalt den samme frifinnelsen.
Seks uker er lang tid i en slik sammenheng.
Sakte journalistikk
Filter Nyheter profilerer seg selv som en aktør som driver såkalt sakte journalistikk. De skal angivelig gå litt dypere og grundigere inn i ting.
Problemet som oppstår med en slik tilnærming, er at hendelsesnyheter krever en rask og mer fokusert redaksjonell tilnærming.
Dersom man innledningsvis rapporterer fortløpende om hendelsesnyheter, for eksempel en straffesak, så bør man ideelt sett følge den samme raske redaksjonelle linja gjennom hele sakens løp. Slik at eventuelle frifinnelser og hendelser av betydning blir omtalt raskt og uten unødig opphold.
En mer sakte redaksjonell linje i en slik sak må dermed kjøres parallellt med den raske redaksjonelle linja. Man ender da opp med to ulike redaksjonelle løp om samme sak.
Filter har ikke gjort dette. De startet et raskt løp, men avslutter det som veeeldig saaakte journalistikk. Noe som førte til at de brukte seks uker på å omtale en viktig hendelse i sakskomplekset, som de innledningsvis dekket som en rask hendelsesnyhet.
Ideelt sett burde de ha kjørt den raske redaksjonelle linja ferdig i saken de omtalte. Det hadde holdt med en egen artikkel på noen få setninger, bare for å opplyse om den rettskraftige frifinnelsen i lagmannsretten.
Twitter er dessverre ikke tilstrekkelig for dette formålet.
Samme flate
I 2010 fikk VG erfare den samme problematikken. Den gangen hadde VG omtalt en domfellelse i tingretten både på nett og papir. Men da tiltalte i saken ble frifunnet i lagmannsretten, informerte VG om frifinnelsen kun på nett. De publiserte ikke en tilsvarende sak i papirutgaven.
For dette ble VG felt i PFU for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, i sak 085/10.
Dette indikerer at en rettskraftig frifinnelse i en straffesak skal omtales på samme redaksjonelle flate, som en publikasjon først har omtalt en eventuell domfellelse.
Det hele er egentlig ganske enkelt.
Omstendigheter
At Filter Nyheter blir felt i PFU for noe tilsvarende som VG tidligere har blitt felt for, er likevel ikke et sikkert utfall.
PFU, Presseforbundet og Norsk Redaktørforening havner utvilsomt i en skvis dersom Filter blir felt i PFU nå den 28. oktober.
Hvis Filter blir felt i PFU vil aktører som Resett kunne vise til at de selv blir nektet medlemskap i redaktørforeningen, fordi de bryter god presseskikk. Mens Filter likevel får være med, til tross for at de bryter god presseskikk.
Hvis Filter blir frikjent i PFU vil VG fremdeles være felt for et forhold som Filter i ettertid blir frikjent for.
Her kan man ikke få både i pose og sekk. Saken blir et paradoks for PFU. Samme hva de gjør så vil det sette norske presseorganisasjoner i et dårlig lys.
Skal de:
a) Felle Filter, og med dette åpent innrømme at presseorganisasjonene uten saklig grunn forskjellsbehandler medieaktører som Resett.
b) Frikjenne Filter, og med dette åpent innrømme at presseorganisasjonene uten saklig grunn forskjellsbehandler medieaktører som VG. Samtidig som PFU viser at de er inkonsekvente.
Omstendighetene betyr en del i denne saken.
Mulig tåkelegging
Som en mulig utvei kan PFU velge å tåkelegge saken. Gjøre den mest mulig uklar og utydelig for publikum. For å deretter gå for en frifinnelse.
Dette er det mest trolige utfallet.
For å oppnå dette må PFU unnlate å ta stilling til at Filter brukte seks uker på å informere om en rettskraftig frifinnelse, og i stedet fokusere på at klagen til PFU ble sendt «bare» tre dager etter at NRK og andre norske medier omtalte frifinnelsen.
Men også dette vil skape utfordringer. Hvordan skal PFU da kunne fremstå som troverdige i ettertid? Folk vil jo se at de eventuelt prøver en slik tåkelegging, og folk vil miste tiltro til pressens selvdømmeordning.
Uansett tror jeg PFU vil gå for minste motstands vei, som da er en frifinnelse. Uten noen særlig begrunnelse. PFU-saken mot VG er nå ti år gammel, og det er lite trolig at særlig mange vil lese den. Annet enn spesielt interesserte.
Dessuten har VG så mange svin på skogen med den mye kritiserte Bar Vulkal-saken, at de neppe kommer til å skrike opp i forsamlingen dersom Filter blir frifunnet for noe VG tidligere har blitt felt for.
Uansett blir det spennende å følge med på saken nå den 28. oktober.
Trolig vil saken også være grunnlag for en del gode debatter fremover. Om medienes eget forhold til egen presseetikk, og om hvorvidt alle mennesker blir behandlet likt av medier.
Jeg for min del får nok det jeg er ute etter uansett utfall – nemlig en god latter.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion