Hvorfor jeg klager «Filter Nyheter» inn til PFU

Onsdag 1. juli klaget jeg publikasjonen Filter Nyheter inn til PFU, på vegne av en organisasjon jeg ikke kjenner. Her er historien om hvorfor jeg gjorde det, og hva jeg vil oppnå.

Bakgrunnen for saken er at en gruppe personer ble dømt, og deretter frikjent i lagmannsretten for å henge opp et hakekorsflagg.

Dommen i tingretten ble omtalt av publikasjonen Filter Nyheter. Frikjennelsen ble derimot ikke omtalt av Filter Nyheter før halvannen måned etter dommen fra lagmannsretten var rettskraftig.

Jeg har aldri hatt noe å gjøre med organisasjonen som de frikjente mennene representerer. Jeg har heller ingen sympatier med den omtalte organisasjonen. Fordi jeg mener de er en gruppe wignats og yokels, som gjør smakløse ting.

Men jeg mener at omtalte Ronny Bårdsen har et mot og en slags integritet som jeg til nå ikke har sett fra norske journalister. De vil bare marsjere i flokk.

Jeg har derimot sterke antipatier overfor norsk presse, og de norske presseorganisasjonene. Aktører som jeg mener er partiske, inkompetente, løgnaktige og fullstendig styrt av penger.

Les også: Oslo: Vold mot politiker hysjes ned av norske medier

Videre har jeg ingenting imot Filter Nyheters redaktør Harald Klungtveit på et personlig nivå. Han er bare én venstreradikal aktivist i en stor mengde.

Dobbeltmoral

Jeg er omtrent 80 prosent sikker på at Filter Nyheter og redaktør Harald Klungtveit vil bli frifunnet av Pressens faglige utvalg (PFU) i denne saken. En sak hvor en lang rekke norske medier tidligere har blitt felt av PFU i tilsvarende saker, hvor norske medier har unnlatt å omtale frifinnelser.


Og nettopp dette er poenget mitt.

Med å frikjenne Filter Nyheter for hva andre medier blir felt for, vil PFU demonstrere hvor partiske de faktisk er. De vil demonstrere at det er én regel for noen, og en annen regel for andre.

Dette tror jeg er viktig å belyse.

Hvis PFU derimot feller Filter Nyheter, så vil det gi Resett og redaktør Helge Lurås noe å gnage på i overskuelig fremtid.

Årsaken til dette er at Filter Nyheter og Resett begge er relativt nystartede publikasjoner, og at Norsk redaktørforening (Nored) velger å se mellom fingrene på at én bryter VVp – mens de nekter den andre medlemskap av samme årsak.

Dersom PFU forkaster saken, etter å nå ha vedtatt full behandling, bare fordi jeg er kontroversiell og har «feil meninger», så taper de på det også.

Samme hvordan PFU velger å konkludere, så vil de tape ansikt og integritet på det. Nored taper på samme måte.

Med andre ord så angriper jeg ikke primært Filter Nyheter med klagen. Jeg angriper norsk presse generelt, og PFU og Nored spesielt med klagen.

Usaklig

Klagen min mot Filter Nyheter er omtalt av både fagbladet Journalisten og bransjebloggen Medier24 fredag.

Medier24 gjør den feilen å hevde at min klage er den andre klagen mot Filter Nyheter i sommer. Men min klage ble derimot levert noen dager før førsteamanuensis ved NTNU, Øivind Eikrem, klaget inn den samme publikasjonen til PFU.

Lite skjuler det raseriet som medarbeiderne i fagbladet Journalisten og bransjebloggen Medier24 føler overfor meg. Journalist Nils Martin Silvola lenker inn en sak om en snart åtte år gammel Facebook-post jeg skrev, som et slags argument for å vise hvor forferdelig jeg er som person.

En Facebook-post med et spørsmål jeg stilte på bakgrunn av en rekke hendelser med vold, trusler og forfølgelser mot folk som har «feil» politiske og religiøse meninger i Norge.

Jeg står selvfølgelig inne for mitt spørsmål fremdeles i dag. I den grad man kan stå inne for et spørsmål. Og jeg har aldri fått noe godt svar på det.

Særlig relevant er spørsmålet sett i lys av at Arbeiderpartiet vedtok å bombe 25.000 sivile i Libya våren 2011.

Et tema som jeg også nevner i en e-post til fagbladet Journalisten fredag:

Det er fascinerende å se hvordan mitt spørsmål på Facebook, om hva og hvem som er verst av politikere som bombet Libya, og en politisk terrorist som bombet Norge, er kontroveriselt. Jeg tør mene det er likeverdige ugjerninger. Og jeg tar sterkt avstand fra begge hendelser. 

Noen bomber og drap er visst mer kontroversielle enn andre, skal vi tolke fagbladet Journalistens overvektige medarbeider med briller. Unnskyld språket, men ting er hva de er.

Kan de ty til usakligheter, så kan vel jeg også det.

Men seriøst, journalist Nils Martin Silvola er til forveksling lik rollefiguren Bubbles fra TV-serien Trailer Park Boys.

Nils Martin Silvola snakker sikkert på samme måte som Bubbles også. Men det kan jeg ikke vite. Silvola ringte ikke meg for å spørre hva jeg mener om saken han omtaler meg i.

Jeg regner likevel med at Silvola er en stor fan av serien.

Blir spennende

Det bir utvilsomt spennende å se hvilken konklusjon PFU vil lande på i saken mot Filter Nyheter.

Min intensjon er kun å «slenge noe i maskineriet» for at det skal hoste og harke, kanskje stoppe opp.

Enkelt forklart driver jeg kun moralsk og etisk sabotasje for norske medier og deres organer. Også kjent som suvbersiv virksomhet.

Jeg vil egentlig bare se det store metallmonsteret, som norske medier er, snuble og velte.

Dette er min primære og eneste intensjon med klagen til PFU. Å la PFU felle seg selv med sin egen dobbeltmoral. La dem selv demonstrere hvordan mediene forskjellsbehandler og er partiske.

Og det mens de skryter uhemmet av sin påståtte nøytralitet.

Så er det bare å håpe at Helge Lurås og Resett ser dobbeltmoralen som utspiller seg, og gnager om det til alle får vondt i ørene. Det er de flinke til. Å gnage om ting kan de.

Og, det er selvfølgelig fritt frem å kalle meg kontroversiell. Kanskje er jeg det. Trolig ikke. Men ingen får beskylde meg for å være en dårlig taktiker.

Så får jeg bare tåle de negative omtalene og personangrepene, bare fordi jeg tar den lille manns parti i møte med et mektig system. Det er klart at sånt skaper misnøye og sure fjes.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: