Hvorfor medier venter med å identifisere moskéskytteren

Doner Bitcoin til Akroma.no

kr.

Doner et egendefinert beløp

Personlig informasjon

Sum donasjon: 50,00 kr.

Redaktørstyrte medier som Document.no og Nettavisen var relativt tidlig ute med å identifisere moskéskytteren fra Bærum. Likevel velger flere andre medier å ikke identifisere mannen.

La oss ta en litt nærmere titt på hvorfor ting er sånn.

Hovedårsaken er at disse mediene ønsker å fremstå som mer kompetente enn hva de egentlig er. Med å aktivt demonstrere at de «bryr seg om Vær Varsom-plakaten».

Dette er noe de gjør opportunistisk, for å fremstå som etiske, troverdige og dyktige.

De kompliserer ting, for å fremstå som smartere enn hva de egentlig er. I håp om at folk lar seg imponere over hvor «avanserte» de er.

Presseetikk er ikke akkurat hard science.

Særlig fremstår dette klart og tydelig som opportunistisk dydsposering, fordi Document.no og Nettavisen allerede har identifisert gjerningspersonen – og begrunnet sine valg på en god måte.

Men det er likevel god underholdning å se disse innkvoterte opportunistene forklare sine irrasjonelle valg.

Krevende dydsposering

Flere aviser har gått ut og forklart hvorfor de lar være å identifisere moskéskytteren. Forklaringen er stort sett den samme. Nemlig at de selv er så etisk bevisste og flinke.

Det venstreradikale nettstedet Medier24 skriver følgende:

Mannen som er siktet for et drap og skyting i en moské lørdag har hittil ikke blitt identifisert av norske redaksjonelle medier, med unntak av Document.no og Nettavisen. 

Medier24 har snakket med ulike redaksjoner om hvorfor de så langt ikke identifiserer den drapssiktede 21-åringen.

Deretter intervjuer nettstedet Medier24 flere profilerte mediepersonligheter i Norge. Som opportunistisk nok har valgt å late som om de plutselig bryr seg om presseetikk.

Først ute er Karianne Solbrække i TV2.

– Det er akkurat kjent at han etterforskes for en terrorhandling og det er en krevende sak, som taler ting for og imot. For det første er han ung – og han har ikke forklart seg ennå. I tillegg vet vi ikke noe om hans psykiske tilstand, sier Solbrække til Medier24.

Og videre:

Solbrække understreker at Vær varsom-plakaten er tydelig på at jo tidligere en er i slike saker, jo mer varsom skal man være, og det er vanlig praksis i et redaktørstyrt medie.

– Vi har for lite informasjon, men når politiet sier at han etterforskes, så kommer vi til å vurdere det i løpet av dagen. Vi ser også aktiviteten på nettsiden hans hvor det fremstår som planlagt, og det er en del informasjon i denne saken som tilsier at dette er Norges første forsøk på en masseskyting i en moské. Så det er en krevende sak hvor vi gjør løpende vurderinger av om vi skal identifisere, sier hun.

Opportunismen lenge leve.

Dydsposering er visst en populær teknikk for å maskere inkompetanse.

Vet for lite

Neste redaktør på listen til Medier24 er Espen Olsen Langfeldt i NRK.

Medier24 skriver:

Redaktør Espen Olsen Langfeldt for NRK Direkte forteller at de hittil vet for lite til å identifisere:

– Dette vil bli løpende vurdert, og vi vet for lite om hans bakgrunn og helsetilstand, sier Langfeldt. 

Medier24 spør deretter hva som skal til for at NRK identifiserer. Svaret som kommer er mildt sagt ullent.

– Det er mange ulike årsaker, og vi må få mer informasjon og hendelsesforløp og bakgrunn. 

Videre skriver Medier24 i intervjuet med Langfeldt i NRK:

– Blogger og nettsteder som Document og Resett har allerede identifisert – hva tenker du om det? 

– Vi må ta en selvstendig avgjørelse på det som et redaktørstyrt medie.

Ikke mye å bli klok av dette.

Men NRK og TV2 er ikke alene.

Også Aftenposten har valgt opportunistisk dydsposering som kamuflasje for egen usikkerhet.

– Naturlig å identifisere tidlig

Medier24 intervjuer nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten, som nummer tre på lista.

De skriver:

Nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersen i Aftenposten forteller at de også jobber med å få oversikt over sakskomplekset: 

– Det er selvfølgelig en fortløpende vurdering og vi jobber med å få oversikt over sakskomplekset. Det er en kompleks sak og han er ikke fremstilt for fengsling ennå, og VVP er klar på at vi skal være varsomme i et tidlig stadium av saken, sier Strøm-Gundersen. 

Videre skriver Medier24:

Hun understreker samtidig at sakens alvorlighetsgrad gjør at det blir naturlig å identifisere tidlig. 

Eh, javel?

Tone Tveøy Strøm-Gundersen følger deretter opp med følgende uttalelse til Medier24:

– Det er en del faktorer som ikke kommer fram ennå, som kanskje kommer fram etter fengslingsmøte i morgen. Vi er restriktive inntil videre og trenger mer informasjon.

Ullent og intetsigende språk. Fra en person som etter alle solemerker er å oppfatte som en dydsposerende opportunist.

Det virkelige gullkornet kommer straks etter.

Medier24 stiller følgende spørsmål:

– Blogger og nettsteder som Document og Resett har allerede identifisert – hva tenker du om det?

Aftenpostens nyhetsredaktør presterer følgende uttalelse:

– Nei, det mener jeg viser forskjellen på et redaktørstyrt medie som følger VVP og de etiske retningslinjene, og de som ikke gjør det. Jeg mener det er en fordel for leserne at mediene følger VVP, også når kommer til identifisering. 

Det er så man kan le seg fillete. Opportunistisk dydsposering for å fremstå som mer etisk bevisste og troverdige er god underholdning.

Det er en kjensgjerning at ansatte i norske medier er der av en grunn.

Nemlig at de er for klossete, dumme og udugelige til å fungere i ordinært arbeid. Noe de påpasselig må dekke over, med å gjemme seg bak intetsigende uttalelser som disse.

Mange av dem er kvotert inn, gjennom venner, familie og partivirksomhet.

Jeg ler ass’.

Får så hatten passer

Redaktør Hans Rustad i Document.no har et mer jordnært syn på saken. Trolig fordi han har tatt seg tid til å faktisk lese Vær Varsom-plakaten fra start til slutt.

Medier24 skriver følgende:

Redaktør Hans Rustad i Document.no kan ikke begripe hvorfor de andre mediene ikke identifiserer, som Document.no har gjort.

– Vi syntes at det var en så alvorlig handling at offentligheten har krav på å få vite hvem dette er. Ganske tidlig ble begrepet «hvit mann» brukt, og i noen tilfeller skal man ikke bruke visse adjektiver, og i noen tilfeller er det greit, sier Rustad og fortsetter: 

– Ordet hvit mann brukes ofte i dag i en negativ sammenheng, og vi ville derfor ikke at dette skulle bli hengende. Så vi tok brodden av det og man får en konkret person å henge det på – når man er sikker vel å merke. Og det var vi jo. 

Rustad parkerer dem alle.

Men det som kan observeres i artikkelen til Medier24, er at følgende spørsmål gjentas til alle redaktørene som intervjues:

«– Blogger og nettsteder som Document og Resett har allerede identifisert – hva tenker du om det?»

Unntatt til Hans Rustad.

For selv om Rustad er medlem av Norsk Redaktørforening, er nettsiden Document bare som en «blogg» å regne blant den kommunistiske fiffen i Medier24. Dette til tross for at Document også kommer ut i papirutgave.

Forstå det den som kan.

Nettavisen ryster

Dobbeltmoral, dydsposering og opportunisme til side: Det er ikke før Nettavisen kommer på banen at Medier24, og klientellet de intervjuer, får høre hvor David kjøpte ølet.

Medier24 skriver:

Nettavisen identifiserer også den siktede og nyhetsredaktør René Svendsen begrunner det slik i en kommentar hos Nettavisen:

«Dette er etter alle solemerker, i likhet med 22. juli-terroren, et angrep på Norge og norske verdier. Forbrytelsen er så alvorlig at vi velger å identifisere mannen som nå etterforskes for terrorisme.»

Svendsen skriver så videre: 

«Det finnes ingen fasitsvar på om og når det er etisk riktig og prinsipielt forsvarlig å identifisere i kriminalsaker. Det vil være opp til den enkelte redaktør å vurdere.»

Nettopp. Men dersom man ikke er klar over dette, så er dydsposering det nest beste. Sånn for å fremstå som troverdige og etisk bevisste.

Medier24 fortsetter:

Svendsen skriver at Nettavisen lot være å identifisere innledningsvis inntil de hadde sikre kilder på hvem den siktede er, for at familie og omgangskrets skulle få tid til å bli informert.

«... Det er naturlig at den siktede identifiseres for å få mer informasjon om bakgrunn og forberedelser til handlingene – herunder om vedkommende hadde et nettverk eller opererte alene.» 

Gode poeng fra Nettavisen. Noe som betyr at de har forstått hva medienes oppgave i samfunnet faktisk er. Nemlig å ikke bare generere klikk, og spre falske nyheter. Men å opplyse om forhold av viktighet.

Ingen av redaktørene i saken til Medier24 nevner i sine svar at identifisering av gjerningspersonen bidrar til å renvaske uskyldige fra mistanke.

Allerede da de første artiklene om hendelsen med moskéskytteren dukket opp, fulgte det spekulasjoner i hvem som kunne være gjerningspersonen.

Noe som klart taler for identifisering. For å få slike uheldige spekulasjoner av veien.

Videre omtaler Vær Varsom-plakaten noe som heter «berettiget informasjonsbehov». Noe som ytterligere taler for identifisering i slike helt ekstraordinære saker.

Men hva er det å forvente av mennesker som representerer den såkalte snakkeklassen i Norge? Mennesker som er for udugelige og klossete til å fungere i det vanlige arbeidslivet, og som må kvoteres inn i en liksom-bransje.

Ikke mye. Ikke mye i det hele tatt.

Inntil videre så får vi alle kose oss med synet av norske medier, som tviholder på å ikke identifisere en allerede identifisert gjerningsperson. Bare for å benytte anledningen til å posere litt.

Del innhold: