I en kronikk publisert på Resett lørdag, spør en av deres innsendere hvorfor norske politikere ønsker mer innvandring. Det er et godt spørsmål, og det krever et svar.
I kronikken vises det til at multikultur ødelegger samfunn. Dette er sant. Likevel er multikultur bare et symptom på andre og langt mer alvorlige og underliggende problemer.
For å finne svaret på spørsmålet som stilles i Resett, må vi se til Kina.
Kina er et land med mange utfordringer. Men det er også et land hvor meritokrati har spilt en sentral rolle for landets økonomiske og industrielle utvikling. Nettsiden The Unz Review har laget en detaljert oppsummering av hvilke kvalifikasjoner president Xi Jinping har å vise til.
Disse kvalifikasjonene innebærer blant annet hvordan Xi Jinping som ung mann jobbet seg oppover helt fra bunnen. Noe han har gjort fra en bakgrunn på den fattige kinesiske landsbygda. Artikkelen bør leses i sin helhet.
At personer som Xi Jinping er perfekt støpt som ledere av nasjoner, er det liten tvil om. De er kompetente, beslutningkraftige og innehar nødvendige kunnskaper og kvalifikasjoner.
Det samme kan ikke sies om vestlige ledere som Emmanuel Macron, Angela Merkel og Erna Solberg.
Idiokratiet
Norge er et relativt nyrikt land, på grunn av naturlige oljeforekomster utenfor norskekysten.
Dette gjør at Norge i dag kan tillate seg å kvotere kvinner, minoriteter og yrkespolitikere inn som ledere. Både innen politikk og offentlig forvaltning.
Vi som nasjon kan tillate oss å lefle med en misforstått tolkning av FNs menneskerettskonvensjoner. En tolkning som tilsier at alle mennesker er like, og at alle mennesker har de samme kognitive og evnemessige forutsetninger fra de er født.
Dette til tross for at vitenskap og forskning sier noe annet. Nemlig at menneskers evnenivå og kognitive ferdigheter i stor grad er genetisk bestemt. I likhet med en hel rekke andre egenskaper – både fysiske og psykiske.
Men i Norge kan alle bli alt.
Selv de dummeste blant oss, som er for klønete til å gjøre noe praktisk og for sløve til realfag, kan utdanne seg langt over sitt evnenivå. For å deretter tiltre i stillinger som de på ingen måte har forutsetninger til å fylle.
Resultatet er at vi får kunstnere som driter maling ut av ræva, og en kunnskaps- og integreringsminister som Guri Melby. En kvinne hvis eneste «kvalifikasjoner» er en masteroppgave om tøysedialekter i TV-serien Team Antonsen.
Norge har altså, i likhet med de fleste andre vestlige land, åpnet opp for at funksjonelle idioter kan tiltre i sentrale maktposisjoner. Noe som kommer av sosialdemokratiets grunntanke om likhet. At alle er like, og at alle har de samme forutsetninger. Den meritokratiske filosofien er helt forkastet til fordel for dette påfunnet.
Det er en svært farlig vei å gå for et hvilket som helst samfunn.
Videre ender vi opp med figurer som utenriksminister Ine Marie Søreide. Som nå i dag omtales av norske aviser for å ha brukt flere hundre tusen kroner på rosa sokker og nøkkelbånd.
Det er åpenbart at slike figurer ikke egner seg som ledere.
Kvinner i politikken
Mye av problemet med inkompetent ledelse har en naturlig forklaring.
Kvinner er fra naturens side ofte følelsesstyrte og lite rasjonelle mennesker. De fokuserer gjerne mer på relasjoner enn på situasjoner. Kvinner er derfor dårlig egnet som ledere, og bør ikke under noen omstendigheter ha ansvar for andre mennesker. Med unntak av egne barn.
Fra et rent biologisk standpunkt er kvinner verdsatt på grunn av sin fruktbarhet. Noe som er årsaken til at kvinner blir tatt til fange under kriger, selges som sexslaver, og kan kjøpes for kameler i noen deler av verden.
Når kvinner treffer overgangsalderen (menopausen), mister de sin fruktbarhet, og dermed sin biologiske verdi. De mister det eneste som gir dem mening. Mange kvinner klipper da håret kort for å etterligne menn. Særlig gjelder dette kvinner i leder- og maktposisjoner. Disse kvinnene ender da bare opp som karikaturer av mannlige ledere.
Dette fenomenet er relativt lett å observere. Gå gjerne en tur på gaten og se etter pre- og post-menopausale kvinner med kortklippet hår. Det er en hel del av dem.
Mye problemer
Når vestlige land slipper kvinner til i politikken, så skapes det en hel rekke problemer. Blant annet med fødselsrate.
Ideologier som feminisme får slippe til i offentligheten. Noe som fører til at mange vestlige kvinner kjører kuk-karusellen til de bikker 30, og treffer veggen. En alder hvor de typisk opplever å være mindre attraktive på kjøttmarkedet. Ofte er de barnløse, på grunn av utsvevende livsførsel, og på grunn av lange og meningsløse utdannelser som skal plassere dem i maktposisjoner. Ting som de kaster bort sine mest fruktbare år på.
I stor grad blir dette sett på som akseptert.
Ifølge SSB har fruktbarheten i Norge stupt. Kvinners ansvarsløse livsførsel har åpenbart en stor del av skylden for dette. Men samtidig har vestlige menn også blitt mer feminiserte. Noe som er en direkte følge av plutselig velstand, på grunn av olje og industrialisering.
Den tradisjonelle kjernefamilien blir gjerne sett ned på i dag.
I et slikt samfunn vil også moteriktige meninger og holdninger knyttet til innvandring få grobunn. Oftest blant feministiske og barnløse kvinner i maktposisjoner, og blant feminiserte menn.
Årsaken til multikultur
Når multinasjonale selskaper søker å tjene penger på reklamer og profilering, basert på ting som Pride og BLM, så selges ikke bare produktene, men også idéene. Dette er tilfelle for selskaper som Apple, Coca-Cola, HBO, Microsoft og Google.
Kvinner og feminiserte menn er lettpåvirkelige. De lar seg suggere av reklamer og populærkultur, hvor ting som multikultur brukes for å selge produkter. Disse idéene brukes for å fremstille store multinasjonale selskaper som tolerante, snille og inkluderende.
Noe som til og med NRK Satiriks har observert, og gjort narr av.
Med dette innholdet på alle flater, fra TV og filmer, til aviser, nettsider, kinoer og reklameplakater, er det så omfattende at det blir oppfattet som normative retningslinjer. Inntrykkene som fremmes blir en mal for hvordan lettpåvirkelige mennesker tror at verden skal være.
Kort forklart: Storkapitalens populærkulturelle fremstillinger av multikultur og toleranse er ment å fremstille multinasjonale selskaper som tolerante, gode og snille. Lettpåvirkelige mennesker tror at inntrykkene de får fra dette er rettledende for hvordan de bør leve sine liv.
Når disse lettpåvirkelige menneskene er statsledere, politikere og mediepersonligheter, så viderebringer de disse budskapene.
Resultatet er at moteriktige holdninger blir overført til praktisk politikk, og vestlige land får mer innvandring og multikultur.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion