Vi trenger en seriøs diskusjon om hvordan Big Tech kan være en trussel mot demokratiet globalt. Useriøse innspill fra mediene er det ikke behov for.
Lekkasjene fra «Twitter Files» er viktige fordi det gir offentligheten innblikk i hvordan amerikanske myndigheter har kontroll over globale sosiale medieplattformer.
Amerikanske myndigheter har lenge hatt åpen tilgang til brukerdata, brukerinformasjon, direktemeldinger og posisjonsdata. Dette gir amerikanske myndigheter enorm påvirkningskraft på demokratiet i både vestlige og ikke-vestlige land.
En annen ting er at bedrifter, politiske aktører og privatpersoner verden over bruker løsninger som Facebook Messenger, Google og direktemeldinger på Twitter til å kommunisere. Informasjon som vi nå vet at mest sannsynlig er åpent tilgjengelig for amerikanske myndigheter.
Mange norske redaksjoner bruker fortsatt løsninger som Facebook Messenger til intern kommunikasjon. Norske kommuner bruker Google.
Sett i kontekst av andre avsløringer de siste årene, som avsløringene fra varsleren Edward Snowden eller WikiLeaks-avsløringene, bidrar «Twitter Files» til å danne et bilde av USA som en digital supermakt på global basis. Hadde Russland eller Kina hatt tilsvarende digital makt, ville det vært kjent som en skandale.
Det hele koker derfor ned til et spørsmål om digital informasjonssikkerhet, og om sikring av demokratiske prosesser. Så enkelt er det. Og det er i denne sammenhengen at «Twitter Files» er en viktige puslespillbiter i det store bildet.
Ansvarlig redaktør i fagbladet Journalisten, Roger Aarli-Grøndalen, går den 21. desember langt i å antyde at avsløringene om Twitters tidligere styre og styring fra amerikanske myndigheter er lite viktige, og at det hele kun er «konspirajsonsteorier».
For å liksom underbygge denne forestillingen, trekker han inn noe usammenhengende om «pedofile satanister», som ikke har noe med saken å gjøre.
Stort sett alle medier som de siste ukene har publisert artikler om Elon Musk og deretter har delt disse i sosiale medier, er blitt møtt med sinte kommentarer fra lesere som harmdirrende spør om hvorfor mediene ikke skriver om «Twitter files». Vårt eget kommentarfelt er ikke noe unntak.
Og selv om mange av disse leserne sprer både konspirasjonsteorier og feiltolkninger i kommentarfeltene, har de et poeng. Hvorfor skriver ikke flere norske medier om «Twitter files»?
Nå er det ikke helt riktig at «Twitter files» ikke er omtalt. En VG-sak er republisert i flere Schibsted-publikasjoner, for å ta et eksempel – i tillegg er det sikkert også noe jeg har oversett – og i de alternative mediene dunkes det ut saker.
Av de sistnevnte ser ikke alt ut til å basere seg på hva som faktisk har kommet fram i «Twitter-avsløringene», men virker i stedet inspirert av mer konspiratoriske nettsteder i den amerikanske mediefloraen, dog er det lite å si på kvantiteten.
[…]«Twitter files» avslører ikke –så langt, i hvert fall – en pedofil-satanistisk konspirasjon bestående av venstreorienterte politikere («sosialister»), The Deep State og de forrige eierne av Twitter, men det har likevel kommet fram nok som det er verdt å grave videre i.
Det er faktisk på dette nivået de legger lista.
Hele opptrinnet fremstår som en intern preken til «menigheten», hvor de prøver å fremstille seg selv som supersmarte fordi ikke tror på angivelige konspirajsonsteorier om «pedofile satanister». Som om dette i det hele tatt er relevant for saken.
På Facebook får Aarli-Grøndalen applaus fra andre som ikke har oppfattet sakens kjerne. Blant andre kommer VGs Eiliv Frich Flydal inn i kommentarfeltet med en usammenhengende forklaring.
Det eneste som er delvis forståelige av det Flydal skriver, er setningen ««Lekkasjen», som altså ikke er noen lekkasje, men styrt utlevering av eldre kommunikasjon en ny eier av Twitter, som ikke gir innsyn i kontekst eller andre primærkilder, er ikke å sammenlikne med feks gamle Wikileaks eller en lekkasje der journalister på fritt grunnlag kan vurdere innholdet og rapportere fritt på det.»
Resten er fullstendig uforståelig. Innlegget gir lite eller ingen egentlig mening.
Det vi trenger er en seriøs problematisering av Big Tech og innblanding fra myndigheter. Noe som er et stort og alvorlig problem. Det siste vi trenger er disse selvrettferdige størrelsene som jazzer om «pedofile satanister» og «konspirasjonsteori».
Vi må kunne se «Twitter Files» for hva det er, og vi må kunne forstå det i sammenheng med andre ting. Vi må kunne forstå at det ikke er en stor og enkel tabloid avsløring i seg selv, men puslespillbiter i et veldig stort og stygt bilde av hvordan Big Tech samarbeider med fremmede myndigheter.
Den norske E-tjenestens planer om prosjektet «tilrettelagt innhenting» gjør heller ikke saken noe bedre. En sak som til og med Datatilsynet har reagert kraftig på.
Utfordringen er selvfølgelig å forklare norsk presse hvordan dette henger sammen. Kanskje er det på tide at de heller revurderer bruken av sosiale medieplattformer som Facebook og Instagram, og at vi får en diskusjon om hvordan teknologi også kan være et alvorlig problem som angår oss alle.