Jeg har bevisst valgt å ikke ta parti med verken Russland eller Ukraina. Det er fordi jeg ikke vet noe om hva som foregår.
Å skaffe troverdig informasjon om krigen i Ukraina har vist seg å være bortimot umulig. Alt jeg vet om krigen er fra ting jeg selv har sett på Telegram.
Både norske og russiske medier er dessverre stappfulle av propaganda og løgn. Dagbladet spredde nylig falske nyheter om «Spøkelset fra Kyiv», en ikke-eksisterende og mystisk jagerflypilot som angivelig skal ha skutt ned seks russiske fly helt alene. Historien viste seg selvfølgelig å bare være jug.
Det spres også forfalskede bilder i mediene, av ukrainere som poserer med tregevær og airsoft-utstyr. Ja, og så var det de greiene med grensevaktene på «slangeøya», det var også bare bull.
I tillegg sprer Faktisk.no uverifiserte påstander når de hevder at norske medier og faktasjekkere er troverdige. Dette er påstander jeg ikke kan se at det er hold for.
Anbefalte kilder kan være:
Troverdige redaktørstyrte medier som følger pressens etiske regler.
Faktasjekkere som er sertifiserte av det internasjonale faktasjekk-nettverket IFCN.
Påstanden om at de «følger pressens etiske regler» er dypest sett helt meningsløs. Russiske medier har også et presseetisk regelverk og interne kjøreregler. Uten at dette gjør saken noe bedre der heller.
Jeg har virkelig prøvd å finne ut hva som foregår i Ukraina, men jeg må se meg slått. Krigens tåkeleggingsmaskin har gjort det umulig for meg å se noe som helst. Ferske videoopptak fra Ukraina kan være en god kilde, men også disse videoene kan i verste fall være fra tidligere hendelser andre steder. Noen videoer kan også være tuklet med digitalt.
Men hva nøyaktig kan vi tro på?
Tirsdag eksploderte det termobariske bomber i Kharkiv. Hendelsen ble fanget opp av et kamera for trafikkovervåkning. Videoklippet viser tydelig at det er en såkalt aerosoleksplosjon. Det er fullstendig motbydelig.
Slike videoer som dette kan vi i utgangspunktet stole på. Likevel forteller det oss bare at noen bruker termobariske bomber. Disse noen kan være russerne, og det kan være noen andre. Noe mer enn det har jeg ikke grunnlag for å hevde, eller tro på selv.
Alt jeg vet
Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg vil at det skal bli skikkelig vår, og jeg vil ut og kjøre motorsykkel. Krig eller ikke krig, så er dette det eneste jeg vet med fullstendig sikkerhet.
Trolig er det bedre om jeg heller fokuserer på dette enn på verdens elendighet. Det er i det minste noe som er innenfor det jeg selv kan kontrollere. For det er uansett ingenting jeg kan gjøre med noe som helst utenfor dette.
Jeg har allerede begynt å planlegge Norgesferien. Turer som Lesja-Vågåmo-Dovre og Valdresflya frister. Norge er egentlig et jævlig vakkert land.
Jeg er 90 prosent sikker på at det blir en Yamaha T7 på meg nå til sommeren. Det er en klassiker som tåler litt, og som egentlig kan brukes som daglig kjøretøy i stedet for bil her i byen. Det fine med dem er at de ikke har en masse elektroniske duppeditter som kan slå seg vrange. Det enkle er ofte det beste.
Livet er kort. Det er altfor kort til å henge seg opp i all verdens elendighet og tragedier. Å være bevisst på sånne ting er viktig, men det er ingen vits i å plaske rundt i det hele året.