Innsikt: Hvem er bak @rasisme_i_norge?

Instagram-kontoen @rasisme_i_norge har som mål å angripe hvite med å ta fra dem jobb, hus og hjem. De representerer en ny trend i organisert kulturmarxisme.

Fremveksten av kulturmarxistiske miljøer i Norge har vært betydelig det siste tiåret. Aktivister har begynt å illudere i rollen som «forskere», og en rekke større mediekonsern og forlag har blitt fylt opp med personell fra de samme miljøene.

Miljøene fremstår som stadig mer disiplinerte i sin spredning av den farlige ideologien og tankegodset bevegelsen bygger på.

Blant annet søker miljøene å påvirke samfunnet i negativ retning med skremsler. En ny trend er at etablerte kulturmarxistiske aktører har begynt å bruke såkalte nobodies til å gjøre drittjobben for seg.

Mens høyerestående apparatsjiker fyller oppgaver i propagandaindustri og «forskningsinstitusjoner» med omfattende statlig økonomisk støtte, rekrutteres typisk kriminelle og militante «antifascister» for å utføre vold, skadeverk og utpressing.

Det rekrutteres også personer til å drive ikke-kriminell aktivisme. Blant annet med å drive press mot bedrifter og arbeidsgivere i sosiale medier.

Instagram-kontoen @rasisme_i_norge er en slik lovlig aktør. De er kjent for å ta fra folk jobb, hus og hjem med å legge press på norske arbeidsgivere, bare fordi folk kan ha sagt eller ytret noe som ikke er i tråd med de ideologiske føringene.

Nobodies

Personene bak Instagram-kontoen(e) @rasisme_i_norge er et klart og tydelig eksempel på slike nobodies som rekrutteres.

Cathrine Nybråten Sivertsen f. 1991 vokste opp hos foreldrene sine i en fin og rolig forstad på Tolvsrød i Tønsberg.

Overraskende nok ble hun født på Stavanger sykehus, som en relativt stor og sunn baby.

Faren hennes er ifølge A-registeret datanerd for Kongsberg Maritime. Moren hennes har ifølge Helsepersonellregisteret (HPR) autorisasjon som hjelpepleier, og jobber i hjemmetjenesten i Tønsberg kommune.

I 1994 kjøpe familien et stort og fint hus.

Cathrine flyttet tidlig hjemmefra for å på Greveskogen videregående i Horten.

Jamal Sheik (tidligere Jamal Mohamed Sheik Abdi) f. 1992, vokste opp uten en far. Han er født i Oslo. Moren flyttet mye da han var liten, og Jamal Sheik har selv flyttet mye i voksen alder.

Casparis gate 2, Solhauggata 2A, Sverdrups gate 20, Møllefaret 68 C, Vækerøveien 130 F, Frederik Stangs gate 33, Ullernkammen 25, Heimdalsgata 8 og Munkengveien 2 B er blant adressene hvor Jamal Sheik har bodd i Oslo de siste årene.

Frem til mai 2020 leide Cathrine Nybråten Sivertsen og Jamal Sheik en leilighet i andre etasje i Dæhlangata 23 på Grünerløkka.

I slutten av mai 2020 flyttet de noen hundre meter til Fjellgata, hvor de nå i dag leier en leilighet. Leiekontrakten er inngått med eierne Øystein Løkke og Helene Reithaug som bor et annet sted i Oslo.

Økonomisk sett er både Sivertsen og Sheik å anse som fattige. De eier ikke nåla i veggen, og de har en løs tilknytning til arbeidslivet. Med andre ord er det ingenting som tyder på at de er «tatt opp» i systemet.

Dette til tross for at de hylles av propagandafabrikkene.

Utnytting

Tatt i betraktning at Sivertsen og Sheik er dårlig stilt økonomisk, er det mulig å anta at de kan ha blitt utnyttet og lokket med penger, posisjoner og innkvotering for å starte prosjektet med Instagram-kontoen(e) @rasisme_i_norge.

Slike tilbud kan gjerne komme fra politikere, NGO-ledere, propagandainsustrien og statlige foretak.

Av erfaring vet vi at etablerte kulturmarxistiske aktører ønsker at kritikere av ideologien skal være arbeidsløse, fattige og lide nød. Noe de gjør for å kunne undergrave kritikernes troverdighet som sådan. Dette er en metode som ble utviklet og raffinert av Erich Mielke i det tidligere Øst-Tyskland.

Metoden til DDR var å drive folk fra gård og grunn, for å deretter bruke dette som en brekkstang til å begå karakterdrap. Målet med dette var at DDR-topper og Stasi kunne gå ut i de falske mediene og hevde at kritikerne av ideologien var «prostituerte, rusmisbrukere og gale». Noe som også norske PST har gjort forsøk på i nyere tid.

Propagandafabrikkene i Øst-Tyskland brukte gjerne også falske «forskere» for å underbygge dette og lignende narrativer i offentligheten.

I Øst-Tyskland ble gjerne også utenforstående gjerne lokket eller truet med på slike aksjoner mot grupper og enkeltpersoner.

Som forventet hadde dette en avskrekkende effekt. Folk turte ikke å risikere alt de hadde med å kritisere regimet i Øst-Tyskland. Grunnet frykt spilte folk ofte med på notene.

Norge

Kartlegging av aktører i det kulturmarxistiske systemet i land som Norge er viktigere enn noen gang tidligere.

Særlig interessante er aktører innen «forskningsinstitusjoner», propagandafabrikker, «forlag» og NGO-er. Aktører som typisk er satt til å normalisere og spre ideologien og tankegodset, eller for å angripe regimekritikere.

Her er det økonomiske aspektet av stor verdi for å kunne observere hvem som blir forfremmet i systemet, og ikke minst hva de gjør for å bli forfremmet. Denne informasjonen kan brukes til å danne et bilde av hvordan systemet fungerer, samt hvordan det utvikler seg over tid.

I dag finnes det gode og lovlige metoder for å samle inn relevante data om disse aktørene og miljøene, både i Norge og i EU/EØS-området. Det finnes også metoder for informasjonsinnhenting som er mer i gråsonen av lovverket, men som ved behov kan benyttes.

Informasjonen lar oss tegne opp et bilde av hvem disse aktørene er, hvordan bevegelsen jobber og hvilke metoder de benytter.

Dette er kunnskaper som på kort sikt kan benyttes til å motarbeide og undergrave miljøene. På mellomlang til lang sikt vil kunnskapene kunne brukes til å belyse hvordan disse aktørene påvirker samtiden.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion



Del innhold: