Er du blant dem som tror at å whiteknighte for Israel vil gi deg ekstrapoeng når du kritiserer islam? Vel, ifølge jødiske stemmer i Europa så er du på villspor.
Både israelske medier og europeiske jøder er enige om én ting. De vil ikke la jødisk identitet bli brukt som vikarierende argument av europeiske islamkritikere.
Det er med andre ord ingen takknemlighet å hente for europeiske cuckservative, når de whiteknighter alt de kan for Israel.
Noe Hege Storhaug og publikasjonen Rights.no gjorde et klart eksempel på i 2016. Da med en kommentar som fikk tittelen – Hege Storhaug er ingen varm forsvarer av Israel, publisert den 20. juni 2016.
Storhaug skriver:
Siste dagene har det vakt bred debatt om at jeg er «bannlyst» som foredragsholder av Med Israel for fred (MIFF). MIFF er selvfølgelig i sin fulle demokratiske rett til å nekte meg talerstol i deres lokaler. Men det lønner seg å legge en logisk og overbevisende forklaring på bordet for hvorfor et slikt valg tjener deres sak. Det har ikke MIFF klart. Det er dertil ikke mange i Norge som har uttrykt et mer brennende engasjement for jødenes situasjon i Europa og Israels selvfølgelige rett til eksistens enn meg.
Jeg tenker bare «jøss».
Forventer disse menneskene at jøder skal være takknemlige for dette? At kippaer og menoraer blir kastet opp i luften, til trampeklapp og hurrarop?
Så, hva er riktig?
Israelske medier kan gi oss en god pekepinn.
Avisen Haaretz publiserte den 21. oktober 2017 en artikkel som forklarer litt om jøders syn på vestlige «filosemitter», og disses påfallende positive holdninger overfor jøder og alt jødisk.
Under tittelen Rise of a New Far-right: The European ‘Philosemites’ Using Jews to Battle Muslims får aktører som Document, Resett og Rights så hattene passer.
Skribenten Michael Colborne skriver følgende i Haaretz:
The far right is redefining Jews as ‘exemplary victims of the threat from Islam,’ as one analyst puts it, with support for Israel a companion approach. But there’s still plenty of anti-Semitism to go around.
Artikkelen til Haaretz er bak en betalingsmur. Men vi skjønner umiddelbart hva det går i.
Haaretz har også publisert andre artikler om samme tema.
Blant annet kommer den samme problematiseringen frem i en annen kronikk, skrevet av Farid Hafez. Kronikken ble publisert i Haaretz den 22. desember 2017, med tittelen When the Fear of Muslims Leads Jews to Whitewash the Far Right.
Farid Hafez skriver:
The same vitriolic language pre-war anti-Semites used about Jews is now being used against Muslims in today’s Austria. Both the far right and centrist parties want Jews to join an ‘enlightened’ Judeo-Christian front against the Muslim ‘other’.
(…)
Indeed, one strategy it’s used is to try and co-opt part of the Jewish community to lobby other Jews. During a visit to Israel by Strache and numerous other right-wing parties, Kent Ekeroth, from the right-wing Sweden Democrats, openly said to his Israeli far right peers: «We have a problem with Jewish organizations in Europe. Pressure from Israel can help us, in the long-term, legitimize our parties in Europe.»
Ikke mye støtte og begeistring å hente, for å si det mildt.
«Filosemittiske antisemitter»
Andre jøder går så langt som å hevde at cuckservative hallaluja-høyre i Europa bruker filosemittisme for å dekke over antisemittisme.
Avisen The Guardian publiserte den 16. februar 2011 en kronikk av Keith Kahn-Harris med tittelen When antisemitism goes hand in hand with philosemitism.
I kronikken hevder Kahn-Harris at filosemittismen i beste fall bare er et redskap for å oppnå noe annet. Og i verste fall er det for å dekke over virkelig antisemittisme.
Kahn-Harris Skriver:
Both left and right are guilty of promoting a ‘good Jews’ and ‘bad Jews’ division. All Jews should refuse to play along
(…)
On the one hand, the Nazi genocide of the Jews appears to represent an apotheosis of antisemitism in the systematic attempt to kill or work to death every last Jew that could be found. At the same time, the Holocaust can also be used as a tool of defence by who are accused of antisemitism today: if antisemitism equals genocide, then anyone who doesn’t want to kill all Jews everywhere can simply deny imputations of antisemitism.
(…)
There are of course antisemites who yearn for genocide; this desire is woven into the very DNA of much of the antisemitic far right (even if they simultaneously deny that the Holocaust happened). Yet one of the characteristics of contemporary antisemitism is that it is not necessarily oriented towards genocide and can even co-exist with a strange kind of philosemitism.
Med andre ord er det ikke mye sympati å hente blant jødene for de selverklærte filosemittene.
The same kind of division takes place on the right. There are increasing attempts on the European far right to make common cause with the Jewish far right against the Muslim enemy. This leads to spectacles such as the waving of Israeli flags on English Defence League demos, by members of an organisation with strong antisemitic connections, many of whose leaders have until very recently been openly antisemitic and often remain so in private (as Searchlight magazine is continually exposing).
Og avslutter med:
Jews need to refuse to play along with philosemitic antisemitism. Hatred directed at other Jews, even other Jews whose views we despise, hurts us all. Jews should serve as no one’s fig leaf for antisemitism.
And key to all of this is refusing to define antisemitism with reference to the Holocaust. It is a kind of ironic victory for Hitler when comparisons to the Holocaust are used by those accused of antisemitism to absolve themselves.
Klare ord for pengene, for å si det sånn.
Kritiserer også Siv Jensen
Også andre europeiske jøder har fremmet de samme negative synspunktene på europeiske «filosemitter». De ser på disse plutselige og fanatiske «filosemittene» som opportunister og hyklere – som dytter jødene foran seg som et vikarierende argument. Bare fordi de ikke liker islam og muslimer, og vil utnytte jødenes situasjon.
Et godt eksempel på dette er en kronikk av den britiske sosiologen og journalisten Anne Karpf. Datter av den konsentrasjonsleir-overlevende og jødiske pianisten Natalia Karp.
Kronikken ble publisert i The Guardian den 27. mars 2012. Med tittelen Don’t be fooled. Europe’s far-right racists are not discerning.
Anne Karpf skriver:
Opportunistic words of love for Jews and Israel cannot disguise the European far right’s toxic rhetoric of hatred.
Marine (Le Pen) must disassociate herself from such sentiments without repudiating her father personally or alienating his supporters. To do so she’s laced her oft-expressed Islamophobia (parts of France, she’s said, are suffering a kind of Muslim «occupation») with a newfound «philozionism» (love of Zionism), which has extended even to hobnobbing with Israel’s UN ambassador.
Og videre:
But the most rabidly Islamophobic European philozionist is Heinz-Christian Strache, head of the Austrian Freedom party, who compared foreigners to harmful insects and consorts with neo-Nazis. And yet where do we find Strache in December 2010? In Jerusalem alongside Dewinter, supporting Israel’s right to defend itself.
In Scandinavia the anti-immigrant Danish People’s party is a vocal supporter of Israel. And Siv Jensen, leader of the Norwegian Progress party and staunch supporter of Israel, has warned of the stealthy Islamicisation of Norway.
In Britain EDL leader Tommy Robinson, in his first public speech, sported a star of David. At anti-immigrant rallies, EDL banners read: «There is no place for Fascist Islamic Jew Haters in England».
Ikke mye støtte og takknemlighet til kontrajihadistene å spore her.
Så man kan jo spørre seg hvorfor aktører som Document, Resett og Rights er så innmari opptatte av jøder og Israel.
Det fremstår jo helt klart som fullstendig meningsløst.
Fortsetter like godt
Til tross for at det åpenbart ikke er noe konstruktivt å hente i å whiteknighte for Israel, så fortsetter norske cuckservative ute på halleluja-høyre i det samme sporet.
En av de mest ivrige ridderne i skinnende rustning er Hans Rustad, som er redaktør for nettavisen Document.
Redaktør Hans Rustad i Document publiserte 18. juni 2011 en kommentar, hvor han prøver å sammenligne motstand mot rituell omskjæring av gutter, med mellomkrigstidens holdninger overfor jøder i Europa.
En imponerende øvelse.
Under tittelen Forhud og slakting seiler opp som stridstema skriver Rustad:
Omskjæring av gutter og rituell slakting er igjen blitt heftige temaer i Europa, slik det var i mellomkrigsårene. Men denne gang får jødene støtte av muslimene, hvilket gjør det til en helt annen kamp.
På den annen side står en ellers uvant allianse: venstreorienterte, muslimsk-kritiske av mange avskygninger, sekulære og dyrevernaktivister.
I Aftenposten har vi kunnet lese innlegg av leger som finner omskjæring av smågutter helt forkastelig ut fra medisinske og moralske grunner. De finner ingen legitim grunn for et slikt inngrep mot «forsvarsløse» individer, og det er sløsing med offentlige ressurser.
Her kolliderer sekulære og «opplyste» vesterlendinger med religiøs tradisjon. De avkristnede har vanskelig for å forstå tankegangen hos tilhengerne av omskjæring. Derfor blir deres fremstilling av omskjæring helt på siden, og tilhengerne opplever det som uforstand.
Rituell omskjæring av gutter skal med andre ord ikke kritiseres. I det minste ikke så lenge det er noe jødene holder på med. For jødene har en helt spesiell posisjon i Rustads verdensbilde. Selv saklig og relativt forsiktig kritikk av rituell omskjæring av gutter, inviterer til trekking paralleller tilbake til mellomkrigstiden.
Men det var ikke før 1. august 2012 at Rustad virkelig mistet hatten i vinden.
Under tittelen Man rører ved det fundamentale kommer den lite gjennomtenkte mentaliteten frem i klartekst.
Rustad skriver:
Kravet om at omskjæring av gutter må forbys, viser at det flerkulturelle Europa er ute av balanse. Det greier ikke se forskjell på rettigheter og angrep på fundamentale sider ved jødedommen og derved ens egne røtter.
Slik raser «rettigheter» av gårde som et tog ute av kontroll.
Kravet har allerede sådd tvil og mistillit hos jøder, og da snakker vi ikke bare om troende, men også sekulære eller kultur-jøder. Det nye flerkulturelle Europa klarer ikke forsvare jødene mot et nytt jødehat. Nå går det samme Europa løs på en av de fundamentale kjennetegn på det å være jøde: omskjæringen av guttebarn.
I samme tekst prøver Rustad å male opp poenget at våre politikere er inkonsekvente når det gjelder religiøse plagg og skikker. Blant annet med å vise til at muslimer og jøder møter noe ulike holdninger i det politiske etablissementet. Et retorisk poeng som i og for seg er gyldig. Men som mangler relevans i en diskurs om rituell omskjæring.
Men likevel skinner det gjennom at Rustad driver det som kalles virtue signalling på engelsk, dydsposering på norsk.
Hvorfor gjør de det?
Selv har jeg spekulert lenge på hvorfor disse aktørene er så ivrige etter å forsvare Israel og alt jødisk med slik fanatisme.
Svaret jeg har kommet frem til er at de trolig gjør det i et forsøk på å rettferdiggjøre islamkritiske holdninger overfor seg selv, når de til stadighet møtes med usaklige anklager om å være såkalt høyreekstreme.
Resonnementet kan være omtrent sånn:
«Nei, jeg er da ingen høyreekstrem nazist. Se bare som jeg elsker Israel og jødene. De er mine venner. Jommen sa jeg smør. Se bare på det israelske flagget jeg har kjøpt på nett, og hvordan jeg forsvarer jødisk rituell omskjæring av gutter.»
Det er ikke nødvendigvis akkurat sånn. Men jeg tror det kan være relativt nært. I det minste ut ifra hva jeg observerer. Det er jo ikke rent lite med sjikane og beskyldninger som disse anti-islamistene møter. Eksempelvis fra selverklærte og såkalte antirasister i norsk offentlighet. Noe må de derfor ha til å opprettholde pågangsmotet.
Jeg tror likevel ikke at de støtter Israel bare fordi de dypest sett, innerst inne, er antisemitter. Som foreslått av Keith Kahn-Harris i The Guardian. Det kan jo være at de har en viss sympati med andre som blir angrepet av islamister med bustete skjegg og bazooka.
Men uansett hva som er årsakene de har i sine stille sinn, så er det objektivt sett meningsløst. Først og fremst med tanke på at de ikke høster noen takknemlighet fra jødene de løper skoene av seg for å forsvare. Men også fordi de fremstår som inkonsekvente, når de tar avstand fra én ørkenreligion som har et programfestet hat mot ikke-troende, samtidig som de omfavner en annen med tilsvarende tankegods.
Det er åpenbart at de heller burde kritisere det som kritiseres bør. Uansett om det er snakk om judaisme, islam, kristendom eller humanisme. Det er ingen logisk grunn til å favorisere noen over de andre.
Hva bør de gjøre?
I og med at disse menneskene åpenbart er forvirret, kan det være på sin plass at jeg kommer med noen konkrete forslag til forbedring.
Først må de innse en håndfull helt elementære ting:
• Rituell omskjæring er et kjempeproblem. Uansett om det utføres av jøder, muslimer, kristne eller noen andre. Uansett om det gjelder jenter eller gutter.
• Rituell slakt av dyr er det samme problemet, uansett om det er snakk om halal- eller kosherslakt.
• Både islamske hellige skrifter (koranen) og jødiske hellige skrifter (toraen og talmud) er fulle av hat mot kristne og «vantro». Det er ingen prinsipiell forskjell på disse hatefulle og kvasi-religiøse skriftene.
• Det finnes ingenting som heter «judeo-kristent». Enten så er det jødisk, eller så er det kristent. Les gjerne evangeliene og Paulus-brevene. Der kommer det frem i klartekst.
• I stedet for å konstant og utrettelig klage på symptomer på et sykt samfunn, se heller om dere finner de underliggende årsakene. Hvordan har ting blitt som de er? Hva kan eventuelt gjøres for å gjennomføre endringer i storsamfunnet?
• Demokratiet virker ikke som det en gang var tiltenkt. Mye på grunn av demografiske endringer i stemmeberettigede. Kanskje er det på tide å forkaste idéer om at Europa bør tviholde på sosialdemokratiet som styringsverktøy?
• Slutt å opptre som om publikumet dere har er dumme som melkekyr. Vi evner faktisk å lese bøker, tilegne oss informasjon og resonnere på egen hånd. Dere trenger ikke å gjøre resonnementene for oss. Dere ser vel selv hvor irriterende det er når jeg her gir dere forslag til hvordan dere bør opptre?
• Og sist, men ikke minst: Slutt å tro at dere er bedre enn oss som faktisk leser bøker, og som evner å tilegne oss kunnskaper gjennom forskningsrapporter og historie. Dere tjener ingenting på slik dydsposering uansett. Det er ikke slik at deres «meningsmotstandere» ute på Twitter-venstre kommer til å gi dere verken cred eller velvilje for å «ta avstand fra» folk som ikke har stiv nok skjortepress.