I frykt for å støtte hvite og hvithet, tyr såkalte konservative til å heller støtte jøder og Israel. Slik vil de unngå å bryte et av vår tids største tabuer.
Hvite mennesker er den eneste folkegruppen i verden som ikke åpent kan vise støtte til sine egne, eller å sette egne interesser i første rekke.
I en verden full av interessegrupper som Black Lives Matter og mektige sionistiske lobbygrupper som AIPAC og Anti Defamation League (ADL), vil enhver gruppe som tar til orde for hvite gruppers interesser bli avfeid som «høyreradikale» og «nazistiske».
Dette skaper unektelig en frykt og redsel i hvite mennesker.
Mange hvite tør ikke lenger snakke åpent om hvithet, eller ta til orde for hvite gruppers egeninteresser. Mange hvite føler derfor at de må ty til substitutter for å få utløp for undertrykte behov for tilhørighet, og for undertrykte gruppeinstinkter.
Resultatet er at støtte til Israel og jødene blir hvite «konservatives» substitutt for støtte til egne land og egne folkegrupper.
Med å vifte med israelske flagg og hardnakket forsvare jødene og staten Israels egeninteresser, kan disse hvite menneskene føle at de står for noe – samtidig som de slipper å være «umoralske» med å snakke om hvite og hvithet.
I stedet for å snakke åpent om hva som skaper denne frykten for å støtte hvite og hvithet, snakker de «konservative» gjerne om islam som problemet. Som om muslimer har noen reell politisk makt til å påvirke holdninger og politikk i Europa og vestlige land.
Det var ikke grupper som Islam.net eller lignende som presset den islandske regjeringen til å ikke iverksette et demokratisk vedtatt forbud mot rituell omskjæring av barn.
Les også: Jødisk organisasjon med grove trusler mot Island
Ofte vil såkalte konservative også anse antisemittisme som verre enn antihvithet.
Substituttene
I essens er denne bruken av jøder og Israel som substitutt for patriotisme veldig likt hvordan noen barnløse kvinner får utløp for uforløste morsinstinkter gjennom hunder, katter eller andre dyr.
Noen ganger går ting så langt at disse barnløse kvinnene kler opp dyret i barneklær, og triller rundt på dyret i en barnevogn.
I andre tilfeller mater de dyret med en tåteflaske, slik de ville gjort med sin egen baby.
Ofte er dette personlige tragedier hvor kvinner som opplever ufrivillig barnløshet prøver å cope med egne følelser og eksistensielle kriser. Det er ikke noe å le av, sånn sett. Men det viser hvor sterkt instinkter sitter i mennesket, og hvordan substitutter blir noe mange tyr til for å få utløp for undertrykte instinkter.
Det kommer ikke som noen overraskelse at mange globalistiske kvinnelige politikere er barnløse kvinner. Deres instinkter for å mate, for å amme babyen, får utløp gjennom deres politikk. En politikk hvor disse kvinnene «ammer» horder av fremmede som tar seg inn i Europa på jakt etter goder.
Tysklands forbundskansler Angela Merkel er et eksempel på en slik barnløs kvinne.
Mama Merkel blir gjerne omtalt som den empatiske moren til hordene av fremmedkulturelle som kommer til Europa.
On Facebook, there are pages with titles such as “Mama Merkel, Mother of the Outcasts”, and Syrians are sharing images of the chancellor with slogans such as “Wir lieben dich” (“We love you”) or “Compassionate mother”.
I virkeligheten er Mama Merkel en personlig tragedie. En barnløs kvinne so søker subsitutter.
I andre tilfeller får barnløse kvinner utløp for uforløst morsinstinkt gjennom hjertesaker som miljø, vaksine og lignende ting. Dette blir substituttet for egne barn, og er dypest sett kun et utløp for helt grunnleggende instinkter.
Israel og jøder er på mange måter hunden eller katten i barnevognen til mange «konservative». Jødene er substituttet som de omfavner, fordi de ikke evner å adressere behovene til sin egen folkegruppe.
De tør ikke engang snakke om sin ehen gruppe, i frykt for å bli utstøtt og fordømt, fordi bare det å nevne hvithet og hvite gruppeinteresser blir sett på som noe umoralsk.
Flaut å se på
Substitutter for folks undertrykte instinkter kan være så mangt.
Alkohol og rus er et substitutt for lykke og selvrespekt. Kjøpebruder fra Asia er for norske menn et substitutt for kjærlighet fra hvite kvinner. Såkalte strandgutter i Afrika er for norske kvinner et substitutt for kjærlighet fra hvite menn.
Narkotika er et substitutt for mening, spenning og gode følelser.
Ofte er det slik at de som benytter seg av substitutter kan føle at det de gjør er galt, eller at det er noe som ikke stemmer. Men typisk vil de benytte substituttene likevel.
I tillegg vil mennesker som gjør noe de selv opplever som galt prøve å påvirke andre til å gjøre det samme som dem selv, for å normalisere den problematiske adferden.
Folk vet innerst inne at de ikke bør drikke seg fulle, men drar du på en pub med venner som drikker, uten at du selv drikker alkohol, tar det ikke lang tid før de begynner å si ting som «kom igjen, ta en drink du også.»
Folk som misbruker narkotika vil gjerne normalisere denne adferden gjennom legalisering og avkriminalisering. De vil at andre også skal bruke narkotika, akkurat som dem selv. Dette er for å redusere egen skyldfølelse over egen adferd, gjennom normalisering.
Norske menn med kjøpebrud vil gjerne at andre norske menn også skal gjøre det samme. Norske kvinner som kjøper sex i Afrika vil at andre norske kvinner også skal gjøre det samme.
Og så videre.
Folk skjønner gjerne at substituttene de benytter seg av er noe som er flaut og tåpelig.
Mange Israel-fanatikere vil gjerne ta seg veldig nær av kritikk hvis andre påpeker hvordan jøder og Israel er et substitutt for dem. Dette er fordi de på et visst nivå kan forstå at noe er alvorlig galt, men de liker ikke å innrømme det. De vil heller ikke vite at andre ser det.
Denne bruken av substitutter er ikke bare flaut å se på for oss andre, det er også flaut for dem som selv tar i bruk substitutter. Derfor vil substituttbrukere at andre skal dele deres engasjement og iver for bruken av substituttene.
Globalister og såkalte antirasister vil typisk bli veldig sinte dersom noen foreslår at globalisme kanskje ikke er noen god idé, og at det å bringe den tredje verden til vestlige land vil være å gjøre vestlige land til den tredje verden.
Hadde disse menneskene vært ærligere med seg selv, kunne de imøtegått kritikken med en viss selvironi. De kunne vært mer åpne om at de tar i bruk substitutter. Årsakene til at de gjør dette kunne lettere blitt rettet opp i.
I stedet prøver disse å normalisere egen bruk av substitutter. De vil at du og jeg skal gjøre det samme som dem selv.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion