Å se én ting og tro på noe annet krever åpenbart viljestyrke. Likevel er det overraskende mange som gjør nettopp dette.
Kognitiv dissonans er en fascinerende ting. Et tydelig eksempel på dette fenomenet er historien om en bjørn i Romania. Bjørnen hadde levd hele sitt liv i et lite bur. Når bjørnen endelig en dag ble sluppet fri til et koselig reservat for bjørner, greide den bare å gå rundt i en liten ring. Der gikk bjørnen rundt og rundt, dag ut og dag inn, til det ble en markert sirkel i terrenget der den gikk.
Til tross for at bjørnen kunne se at den ikke lenger var i et bur, fortsatte den å oppføre seg som om den var det.
Historien om bjørnen i Romania er en trist historie.
Den samme kognitive dissonansen ser vi også hos såkalte normies som er politikere, NGO-ere, journalister og aktivister. Uansett hvor mange gyldige bevis de får se for at globale eliter styrer verden, vil de fortsette å tro at dette ikke stemmer og at det hele bare er såkalt konspirasjonsteori.
Tillat meg å utdype:
Det kinesiske kommunistpartiet og rikingene på toppen i partiet har en enorm og nærmest ufattelig politisk og økonomisk makt – globalt. Amerikanske milliardærer som Jeff Bezos, Bill Gates, Mark Zuckerberg og Donald Trump har en enorm økonomisk og politisk innflytelse. Styrtrike oligarker i Russland og Latin-Amerika har også en utrolig økonomisk og politisk makt.
I Afrika finner vi jødiske aktører som gruveeieren og diamanthandleren Dan Gertler, som har en enorm økonomisk og politisk makt, ikke bare i Kongo men på hele det afrikanske kontinentet.
Aktører som disse er rike og mektige eliter. Det er ingenting hemmelig eller skjult med dem, eller hvilken makt de besitter. Alt skjer noenlunde åpent, slik at hele verden kan se hvem de er og hva de driver med. I det minste de som vil se det.
Videre er det ingen hemmelighet hvem figurer som George Soros finansierer helt åpent gjennom sin «filantropi». Soros selv forteller åpent om dette. Det er heller ingen hemmelighet hvordan Soros ble rik og ervervet formuen sin i Storbritannia.
Likevel, til tross for at alt dette er åpen og offentlig informasjon, prøver aktører som Faktisk.no å overbevise oss om at disse elitene bare er noe som dumme konspirasjonsteoretikere tror på. I realiteten eksisterer angivelig ikke disse elitene. Verden er angivelig et fullstendig ærlig og demokratisk sted, og den som tror noe annet er angivelig både konspirasjonsteoretiker, radikal og ekstrem.
Ifølge PST er det en delvis overlapping mellom antistatlig og høyreekstremt tankegods. Høyreekstremister forfekter også noen av konspirasjonsteoriene om covid-19, og ideen om at verden styres av en skjult global elite, er delvis sammenfallende med antisemittiske holdninger blant høyreekstreme.
20. mars 2021 var det demonstrasjoner mot myndighetenes smitteverntiltak både i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Noen av aktørene som fikk taletid på disse arrangementene, var kjent for ekstreme holdninger fra tidligere. Det viste en gjennomgang Faktisk.no gjorde:
Nivået av kognitiv dissonans som er påkrevd for å holde liv i forestillingene om at globale makteliter angivelig ikke finnes er åpenbart svært høyt. Likevel er det forståelig. Disse menneskene har levd hele sitt liv i en lukket medial forestillingsverden. En sosial boble. Derfor vil de fortsette å gå rundt i ring, akkurat som den stakkars bjørnen i Romania.
Det hjelper lite at Faktisk.no skriver «EKSPERT» i panna på figurer som Terje Emberland, som er betalt for å si ordet «konspirasjonsteori» hver gang det er snakk om de globale og mektige elitene som det er gitt eksempler på ovenfor.
Globale eliter som Mark Zuckerberg vil fortsatt ha makt til å starte kriger dersom han vil. Det kinesiske kommunistpartiet vil fortsatt ha makt til å gjøre akkurat hva de vil med Tibet, eller den globale økonomien. Donald Trump vil fortsatt være ufattelig rik og ha en vanvittig politisk innflytelse. Dan Gertler vil fortsatt være en som en konge i Sentral-Afrika.
For å kunne lage denne propagandaen fra Faktisk.no, og tro på den, er det nødvendig å tro på to motstridende ting samtidig. På den ene siden må du være klar over at Trump, Zuckerberg og Gertler eksisterer og at de har uforholdsmessig mye makt. På den andre siden må du aktivt fornekte at disse globale elitene i det hele tatt eksisterer.
Kort forklart må du være kritisk til Donald Trump, mens du samtidig fornekter at han eksisterer. Dette er rammeverket for hele forestillingen.
Skal vi følge PSTs logikk i dette ville bjørnen i Romaina vært radikalisert dersom den plutselig gikk rett fram og snuste på de andre bjørnene. Dette er fordi mangel på kognitiv dissonans nå er ansett for å være både radikalt og ekstremt.
Flere eksempler
Norske politikere og medier har i årevis stemplet snakk om pedofile globale eliter som en angivelig konspirasjonsteori. Samtidig har de skrevet side opp og side ned om den nå avdøde pedofile milliardæren Jeffrey Epstein og ting som foregikk på pedofiløya hans og ombord i pedofilflyet «Lolita Express».
Samtidig med at mediene har dekket rettssaken mot Epsteins hjelper Ghislaine Maxwell, og avslørt koblinger til blant andre den britiske kongefamiliens prins Andrew, har de framført budskapet om at pedofile eliter bare er en konspirasjonsteori. Å tro på pedofile eliter er angivelig en dum konspirasjonsteori, ting som proletarer i det amerikanske rustbeltet går rundt og tror på. Ord som «Pizzagate» og «Qanon» droppes gjerne hver gang mennesker med sterk kognitiv dissonans nevner dette temaet.
Dette er også kognitiv dissonans. De ser beviser for noe de vet er sant, men samtidig fornekter de at det er sant.
Den dype staten er også et tema som demonstrerer en sterk kognitiv dissonans. Alle land har en dyp stat. Norge også. Det er enkelt forklart den delen av forvaltningen som det offentlige ikke umiddelbart har innsyn i. Eksempler på dette er plantegninger som viser viktig offentlig infrastruktur – eller det kan være hva statlige aktører som Equinor, Gassco, Enova, Etterretningstjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste eller Forsvaret holder på med.
Hemmelige hemmeligheter som er veldig hemmelig.
Å fornekte at denne dype statsforvaltningen finnes, samtidig som man gjerne klager over manglende dokumentinnsyn og informasjon fra dem, er toppen av kognitiv dissonans.
Man må tro på to veldig motstridende ting helt samtidig. Man må som bjørnen i Romaina se at burdet er borte, men forsatt insistere på å leve som om buret er der. Sirkelen som disse menneskene går rundt i er den offentlige diskursen deres.