At redaktørforeningen tirsdag avslo søknaden fra Resett om medlemskap har skapt spekulasjoner. Mulige koblinger til Etterretningstjenesten er blant disse spekulasjonene.
Partileder i Alliansen, Hans Lysglimt Johansen, skriver i et innlegg her på Akroma.no at han etterlyser svar fra Resett.
Les også: Vi leserne vil gjerne ha en Resett-artikkel om Resett
Spørsmålene hans er mange. Og blant spøremålene fremlegges det ønsker om at Resett-redaktør Helge Lurås gjør rede for eventuelle koblinger til Etterretningstjenesten.
Dette grunner i spekulasjoner om hvorvidt Norsk Redaktørforening vet noe som andre ikke vet. Underforstått at Lurås og Resett har koblinger til statlige etterretningstjenester, som det ikke er ønskelig at kobles med redaktørforeningen.
Les også: Resett nektet medlemskap i NR. Igjen, for andre gang
Spekulasjonene er i og for seg legitime. I det minste relativt sett.
Nettavisen Resett, og det relaterte Ytringsfrihetsforbundet (YFO), er unektelig en gullgruve av informasjon, for myndigheter som søker å kartlegge mennesker med «feil» meninger i Norge. Både med tanke på kommentarfeltet, leserinnlegg og medlemslistene til YFO.
Men er disse mistankene mot Resett begrunnet i virkeligheten?
Ikke tema for NR
På spørsmål fra Akroma onsdag, benekter Norsk Redaktørforening at eventuell tilknytning til Etterretningstjenesten var tema i NR sin vurdering av Resett-medlemskap.
Generalsekretær Arne Jensen i NR skriver i en e-post:
Vanligvis forteller vi ikke om innholdet i diskusjoner rundt medlemssøknader. Jeg kan imidlertid avkrefte at Helge Lurås’ forhold til etterretningstjenesten har vært noe tema i forbindelse med søknaden.
Et klart og tydelig svar.
Men det er også et svar som etterlater flere spørsmål.
Spørsmål som «hvorfor er ikke eventuelle koblinger til Etterretningstjenesten relevant for medlemskap i en sentral presseorganisasjon i Norge?».
Men slike spørsmål vil være svært vanskelige å svare på. For hvordan skal NR eller andre presseorganisasjoner kunne avdekke personer som kan ha et samarbeid med utenforstående aktører? Det vil i praksis være svært vanskelig. For ikke å si umulig.
Etterretningstjensten i NR?
Videre er det vanskelig å se hva Etterretningstjenesten skulle ha å gjøre i en norsk presseorganisasjon.
Dersom de søker å verve norske journalister og redaktører, som har å gjøre med utenriksspørsmål, så vil det trolig være langt mer praktisk å verve dem direkte.
Les også: Innsikt: Hvert år avlytter norske myndigheter flere hundre nordmenn
I tillegg er det svært tvilsomt at Etterretningstjenesten vil kunne finne journalister og redaktører i Norge som er smarte nok, og som har nok selvdisiplin, til å kunne utføre oppdrag på vegne av en etterretningstjeneste.
Jeg tør derfor hevde at NR trolig har gjort riktig med å ikke fokusere på dette momentet i sine vurderinger av medlemskapet til Resett. Selv om dette nok kan skyldes tankeløshet fremfor et bevisst valg.
Hvorvidt Helge Lurås er tilknyttet Etterretningstjenesten i dag, vet bare han selv. Og det hadde vært greit med en redegjørelse for dette. Men igjen, vil folk da tro på det han forklarer? Neppe. Eller, kanskje.
Selv må jeg konkludere med at det er teoretisk sett mulig at Resett-redaktøren, og dermed underforstått nettavisen Resett, er tilknyttet Etterretningstjenesten. Men det er høyst usannsynlig. De er trolig ikke i noen posisjon til å kunne fungere til slike formål.
Men hva da med all informasjonen som Resett sitter på angående brukere, skribenter, kommentatorer, abonnenter og medlemmer i YFO? Det er en annen skål. Og langt mer relevant og nærliggende.
Hvordan beskyttes dataene fra nysgjerrige aktører? Både private og statlige.
Hvordan kan brukerne være sikre på at informasjonen de etterlater seg ikke kan misbrukes av en tredjepart?
En slik redegjørelse hadde vært praktisk fra Resett sin side.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion