Khrono: Vitenskapen™ skylder på menn fordi norske kvinner er enslige

Spørsmålet som bør stilles er «hvordan er det mulig å elske norske kvinner?», ikke skylde på mennene. Likevel er det å skylde på menn standard rutine.

Jeg spøker ikke her.

Dette er et viktig spørsmål som jeg vet at mange menn lurer på:

  • Hvilke kvaliteter har norske kvinner som gjør det verdt innsatsen?

Sunne mellommenneskelige relasjoner over tid handler om langt mer enn å verdsette noens ytre kvaliteter, selv om dette også er viktig. Egenskaper som personlighet og intelligens er helt avgjørende, og da særlig for å holde ut i relasjoner over tid, som typiske parforhold tar sikte på å være.

Som kjent må det være to for å danse tango.

Khrono:

Psykologiprofessor Reidulf G. Watten slår alarm om partnermarkedet i høyere utdanning og utenforskap blant menn. Nå håper han at noen går i gang med en større sosiologisk studie på enslige norske menn.

— Hvem er de, hvor bor de, hva gjør de? Og hvilke tanker gjør de seg rundt hvorfor de ikke får seg kvinnelige partnere? Hva mener de om samfunnet rundt seg? Hvilket syn har de på innvandring?

Reidulf G. Watten kaster ut spørsmålene omtrent idet han løfter opp telefonrøret. Disse spørsmålene må vi få svar på, mener han.

I 2015 skrev professoren, som nå riktig nok er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet, et debattinnlegg som fikk mye oppmerksomhet.

Tilsynelatende skal det være et mål i seg selv at menn inngår ulykkelige parforhold, bare fordi samfunnet forventer at de skal ha en kvinne i huset.

I intervjuet med Khrono kommer også det underliggende motivet til professor (emeritus) Watten frem, nemlig politikk. Han er redd at menn våkner opp og ser problemene i samfunnet rundt seg, i stedet for å fokusere på et ofte meningsløst og ulykkelig parforhold.

Han er redd for at menn begynner å lese bøker, orienterer seg, tilegner seg kunnskaper om samfunnet og dermed blir såkalt høyreekstreme.

— Et annet spørsmål vi må stille oss er hvor mange enslige menn har utviklet innvandrerfiendtlige holdninger og fordommer.

— Det er mye å ta tak i?

— Tja, det er mulig jeg er litt negativ nå, og jeg er ikke terrorforsker, men sannheten er at det er de enslige mennene som oftest befinner seg i faresonen for å bli rekruttert til for eksempel høyreekstreme miljøer, eller andre lignende miljøer som tilbyr fellesskap og verdifølelse, svarer Watten.

PSTs temarapport fra 2019 om høyreekstrem rekruttering viser at de aller fleste som ble rekruttert var menn med lav utdanning og som oftest ugifte. Over halvparten var arbeidsledige og det var høy forekomst av ulike psykiske plager, tilpasningsforstyrrelser og rusmisbruk.

— Kombinasjonen av høyreekstreme holdninger og personlighetsavvik er farlig, noe vi så hos Anders Behring Breivik. Risikoen for at det finnes mennesker med slike holdninger og avvik i gruppen blant enslige uvalgte menn, er trolig stor, sier Watten.

— Noen vil kanskje tenke at du setter det veldig på spissen her. Hva tenker du selv?

— Nei, dette er ingen krisemaksimering. Jeg ønsker primært å sette søkelyset på utenforskap hos menn – og særlig unge menn – og de negative konsekvensene dette kan ha for sosial tilpassing, psykisk helse og adferd. Dette kan igjen bidra til sårbarhet for rekruttering til ideologisk ekstreme miljøer, poengterer Eatten, og legger til:

— Vi har for lite psykologisk og sosiologisk kunnskap om dette og flere av oss, spesielt innenfor samfunnsvitenskapene, burde ha «blåst i fløyten» for lenge siden.

Hvis jeg forstår dette riktig så ønsker samfunnet ignorante menn, som er villige til å lide seg gjennom ulykkelige forhold med ofte ulidelige kvinner.

Og ulidelige er de

Kvinner er fra naturen av hypergamiske. Det vil si at de vil ha menn med minst like mye, og helst mer ressurser enn de selv har. Dette kan være ressurser i form av penger, sosial status eller til og med narkotika.

I rusmiljøer vil kvinner ha menn som kan forsyne dem med rus. I fattige land vil kvinner ha menn som har et fiskegarn. Dette er egenskaper som er utviklet gjennom menneskelig evolusjon, og det er fortsatt slik i vår moderne verden. Kvinner vil ha menn som kan forsyne og forsørge en tilværelse oppover i det sosiale hierarkiet.

Jeg har merket dette selv. Da jeg jobbet i transportbransjen, noe som i grunn var en eskapade, var jeg som mann gjenstand for oppmerksomhet fra kvinner som er langt nede på det sosiale hierarkiet. Navere og alenemødre på lastebilsjåførjakt er ikke uvanlig. At jeg er politisk kontroversiell spiller da lite eller ingen rolle. Disse kvinnene er så lei av First Price-ketchup at de gjør nesten hva som helst for litt skikkelig Idun eller Heinz.

Med en lastebilsjåfør rundt fingeren kan de unne seg to skiver salami på brødskiva, i stedet for bare én skive, og alle vennene deres i den samme sosiale kohorten vil bli imponert. Det er et steg opp på den sosiale stigen for dem, og derfor forelsker de seg, til og med i meg. Hypergami i praksis.

Likevel er ikke ting fullt så enkelt med meg. Jeg er en høyt utdannet person, og da pandemien kom orket jeg ikke ustabilitet, usikkerhet og permitteringer grunnet varierende godsmengde. Jeg matet de akademiske papirene mine inn i en helt annen bransje, og ut kom det masse penger. Bang, jeg var plutselig et sted i de øvre sjiktene av middelklassen, med lønn som en tannlege – og her planlegger jeg å bli.

Utfordringen med dette er at det ikke registreres på samme måte i samfunnet, fordi jeg ikke møter opp noe sted, og fordi jeg ikke har et nøkkelkort til å markere sosial status. Ikke at det er så viktig for meg, men dette er alltid viktig for kvinner.

Når jeg snakker med kvinner, og de spør meg hva jeg jobber med, blir de ofte usikre når jeg forteller det. De vet liksom ikke riktig hvor på den sosiale stigen de skal plassere meg, og de står der med et stort spørsmålstegn over hodet. Jeg kaller dette fenomenet «hypergamisk usikkerhet».

Men, idet de innser det eldgamle «man got money» blir jeg med ett veldig kjekk i deres øyne. Da smiler de, de fikler med håret sitt og de prøver å være sjarmerende. De ler til og med av de dumme vittighetene mine. Instinktene tar da overhånd. Hvis jeg hadde presentert meg som en fyr med en lavtlønnet drittjobb, ville de i stedet vært mer skeptiske og mer fiendtlig innstilt.

Dette fenomenet kan være morsomt, og det har gitt noen historier med god underholdningsverdi, men det er helt jævlig turn off. Det er så primitivt. Misantropen i meg bare rister oppgitt på hodet.

Jeg mener disse kvinnene bør være sammen med menn som er like primitive. Like barn leker best.

Samfunnet som problem?

Jeg forstår at menn med lav eller ingen kompetanse, som kanskje har dårlig eller ingen jobb, vil ha problemer på datingmarkedet i dag. Kvinner kvoteres inn overalt, bare fordi de er kvinner, og er du en hvit mann er arbeidslivet et rent helvete.

Skal du inn i en typisk jobb i offentlig forvaltning, eller de nedre sjiktene av privat næringsliv, bør du som mann være homoseksuell eller være en etnisk minoritet. Hvis du er hvit og heterofil er du absolutt sist i køen, nesten samme hva.

Det er slik samfunnet er blitt, og det er boomer-generasjonen som psykolog Reidulf G. Watten tilhører som har skapt uvesenet. Og nå skal de skylde på unge hvite menn for det.

Vi kan ikke gjøre noe med menneskelige instinkter som hypergami. Dette er hugget i stein. Men vi kan bidra til å gjøre samfunnet bedre for såkalte incels og menn som sliter med å overleve i en verden som hater dem.

Jeg tror løsningen er å øke såkalt radikalisering, med å bevisstgjøre så mange menn som mulig. Vi må plante idéer i dem. Vi må vise dem hvordan sosiale mekanismer fungerer. De må forstå at det som skjer rundt dem ikke er deres feil, og de må lære seg at kvinner flest kun er ute etter status og penger.

På sikt vil dette føre til at disse unge mennene, og de neste generasjonene av unge menn, vil være bedre rustet til å håndtere et samfunn som er grunnleggende fiendtlig innstilt overfor dem.

Derfor er det å problematisere disse mennene helt feil ende å begynne i.


Del innhold: