Koranbrenning til besvær

Brenningen av en koran i Kristiansand forrige fredag har skapt et helsikes leven. I hovedsak fordi Politidirektoratet (POD) har vedtatt at det ikke skal være lov å brenne religiøse tekster.

Blant aktørene som har reagert sterkest, er nettavisen Resett.

I løpet av denne uken har Resett publisert flere kommentarer og kronikker, hvor de fordømmer Politidirektoratets påfunn om å forby brenning av koranen.

Noe som i og for seg er forståelig nok. Norge har ingen lover som forbyr brenning av religiøse tekster. Blasfemiparagrafen ble opphevet i 2015, og hadde da vært en såkalt sovende paragraf i mange år.

Trolig er noe av årsaken til opphevelsen av blasfemiparagrafen at Statens filmtilsyn stoppet Monty Pythons film Life of Brian i 1980. Noe som den gangen skapte en heftig debatt om vern av religiøse tekster – og av religiøse følelser.

Nå i 2019 er vi igjen tilbake til hvor slike ting må diskuteres.

Frykter vold

Årsaken til at Politidirektoratet (POD) ønsker å forby brenning av religiøse tekster som koranen, er at de frykter voldelige hevnangrep fra radikale islamister.

Noe som er et uunngåelig problem i et samfunn som absolutt være multikulturelt.

Hadde ikke Norge vært såkalt multikulturelt, ville voldelige hevnangrep fra islamister aldri blitt sett på som en mulig utfordring.

Til tross for dette faktum, ønsker myndighetene å heller innskrenke ytrings- og meningsfriheten i Norge ytterligere. I stedet for å heller gjøre noe med de underliggende problemene. Som da primært er såkalt multikultur.

Så utenkelig er det for norske myndigheter å gjøre noe med årsaken til problemene, at de nå også vil forby folk å eie samekniver og macheter i Norge. Fordi slike redskaper blir brukt til multikulturell vold i byer som Oslo.

Les også: Lange kniver kan bli forbudt i Norge

Spørsmålet er hvor lenge norske myndigheter kan fokusere utelukkende på lindring av symptomer. I stedet for å gjøre noe med den underliggende problematikken.

Lite foruftige løsninger

Frem til nå har norske myndigheter, i form av Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet (POD), søkt å hindre spredning av innvandringskritikk.

Kritikk som er en uunngelig følge av voldstrusselen fra radikale islamister, og andre.

Denne løsningen har blitt valgt i stedet for å bare gjøre noe med multikulturen.

Les også: Oslo: PST angrep lovlig møte. Pågrep mann for å ha «feil» meninger

Noe som på alle måter avslører den politiske og administrative inkompetansen som preger Norge.

Med å forsøke å stilne folk som uttaler seg kritisk, prøver de å gjemme vekk problemene. Noe som frem til nå har ført til at folk i stedet har blitt mer kritiske. Også overfor myndighetene. En trend som kan observeres også i andre europeiske land som har forsøkt de samme taktikkene, med å stilne kritikerne i stedet for å gjøre noe med problemene.

At disse lite fornuftige løsningene grunner i ideologiske doktriner er åpenbart. Forestillingen om at globalisme og multikultur er noe bra og nødvendig sitter dypt. Mye takket være propaganda fra aktører som det norske statlige TV-selskapet NRK.

Motsatt effekt

Frem til forrige fredag, da organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) brente en koran i Kristiansand, har ikke koranbrenning vært så aktuelt i Norge.

Stort sett har koranbrenning blitt ansett som en litt klein måte å markere seg kritisk overfor islam. Gjerne utført av til dels høylytte og spesielle individer og grupper.

Men dette forandret seg forrige fredag. Nå har Politidirektoratets ønsker om å forby lovlige ytringer gjort koranbrenning til et symbol på opposisjon. Både mot overformynderi, illegitime vedtak og innskrenkelse av ytrings- og meningsfriheten i Norge.

Kort forklart har brenning av koranen nå blitt et såkalt meme. Et symbol på noe mer enn bare kritikk av islam.

Noe som fort kan føre til at flere begynner å brenne koraner. Ikke nødvendigvis fordi de er så islamkritiske. Men fordi det symboliserer motstand overfor myndigheter som søker å hindre folket fra å ytre og mene hva de ønsker.

Noe som ytterligere kan virke provoserende på radikale islamister. Og som følgelig kan skape situasjoner hvor kulturelle konflikter eskalerer. Både i Norge, og i Europa som sådan.

Politidirektør Benedicte Bjørnland, som vedtok å forby brenning av koranen, har med dette oppnådd det motsatte av hva POD innledningsvis søkte å oppnå. De ville skremme folk fra å brenne religiøse tekster. Men har i stedet gjort det til noe hipt, fresht og kult.

Et resultat som må kunne tilskrives politidirektør Bjørnlands manglende evne til å forstå sammenhengen mellom årsak og virkning.


Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion

Kommenter fritt og anonymt på Akroma.no med Dissenter: https://dissenter.com


Del innhold: