Falske voldtektsanklager er god butikk for norske feminister. De får typisk 150.000 kroner eller mer utbetalt som «erstatning» for hver anklage de får godkjent av systemet, noe som attpåtil er skattefri inntekt.
I norske domstoler er det nær sagt ingen krav til bevis for å dømme uskyldige menn for voldtekt. Falske anklager fra kvinner er alt som trengs. Deretter kan kvinnene cashe ut gevinsten og dra på shopping.
Kulturprofilen Gaute Drevdal ble et lett offer da til sammen 13 feminister, flere med tilknytning til partiene Rødt og SV, ville ha penger til shoppingtur.
I 2020 ble Drevdal uskyldig dømt i tingretten til 13 og et halvt års fengsel for en lang rekke falske voldtektsanklager. Anklagene gikk helt tilbake til 2004.
I oktober 2021 uttalte Drevdals forsvarer Victoria Holmen til NRK at «anklagene er påtatt samstemte» og kommer opptil 12 år etter at de skal ha skjedd.
Nå er Drevdal frifunnet i lagmannsretten for åtte av de falske anklagene. Likevel må Drevdal betale «erstatning» for fem av voldtektene som han åpenbart ikke har begått. Ny iPhone og håndvesker er som kjent ikke billig.
• En falsk voldtektsanklage gir som regel 150.000 kroner eller mer i skattefri inntekt i form av «erstatning».
• Kampanjen #MeToo var ment å gjøre det lettere for feminister å livnære seg av falske voldtektsanklager.
• Det er nok å være alene med en feminist i fem minutter, så kan hun anklage deg for voldtekt og cashe ut gevinsten.
• Dette er hva som skjer når man gir kvinner rettigheter.
Saken med Drevdal viser med all tydelighet hvor lite rettigheter menn har i møte med et inkompetent norsk rettssystem.
Mangelen på beviskrav mot menn er én ting. At menn i tillegg må betale «erstatning» for angivelige voldtekter som de er frifunnet for er en annen ting. Sammenlagt sier dette alt vi trenger å vite om hvor politisert og følelsesstyrt systemet er blitt.
Mannlige politikere tør ikke si noe om dette problemet, som feminismen har skapt. Alt de tør er å krype for de østrogenstyrte tyrannene som er kjønnskvotert inn i statlig forvaltning og politikk. Å erklære seg selv som antifeminist er jevngodt med å begå sosialt og karrieremessig selvmord i de kretsene.
Norge trenger betydelige reformer i både rettssystemet og innen justispolitikk på dette området. Beviskravene for å dømme menn for voldtekter bør bli like høye som for alle andre kriminalsaker.
I tillegg er det på høy tid å vurdere hva godt det egentlig har medført å gi kvinner stemmerett og involvere dem i politiske prosesser. Jeg kan ikke tenke på en eneste positiv ting som dette har resultert i. Det er bare en «vedtatt sannhet» at dette er godt for noe, fordi ingen tør å etterspørre håndfaste og konkrete positive resultater av det.
«Vi trenger likestilling», sier de. «Kvinner må ha stemmerett», sier de.
Vel, hva er beviset for disse påstandene? Sånn helt egentlig.
Hva godt har dette gjort for samfunnet? Sånn helt egentlig.
Hvis du virkelig tenker over saken, og er ærlig med deg selv, så er svaret at såkalt kvinnefrigjøring og likestilling ikke har ført til noe som helst positivt. Alt det har ført til er problemer. Dette sitter langt inne å innrømme for mange, men det er sant.
Alt det har ført til er at barn oppdras av det offentlige fordi kvinner skal «jobbe» med å lage PowerPoints. Det har også ført til enorme mengder unødvendig byråkrati og åpenbart enorme problemer for rettsstaten.
Jeg tror det er på tide at vi begynner med å stille de aller mest grunnleggende spørsmålene, og så ta ting derfra.