Galskapen er til å ta og føle på i denne saken.
Etter å ha drept 77 fremmede mennesker uten grunn, og deretter krevd en bedre PlayStation i fengsel, ønsker Anders Behring Breivik å bli løslatt nå som minstetiden for forvaringsdommen er utløpt.
Saken er berammet i Telemark tingrett fra den 18. til 21. januar. Ifølge Statsadvokaten er Breivik for farlig til å løslates.
NTB:
Ti år etter massedrapene 22. juli, idet minstetiden for forvaringsstraffen utløp, benyttet den terrordømte 42-åringen seg av retten til å begjære seg prøveløslatt.
Spørsmålet Telemark tingrett må besvare når begjæringen til Breivik skal behandles 18. januar, er hvorvidt mannen som drepte 77 mennesker, fortsatt er så farlig at samfunnet trenger ekstra beskyttelse mot ham.
Her er det trolig all grunn til å være enig med statsadvokaten. Bare det at fyren nå vil løslates viser hvor gal han egentlig er.
Det mest interessante for meg er å høre forklaringen på hva Behring Breivik angivelig ser for seg å gjøre på utsida. Dette er som regel en sentral del av den sammenlagte vurderingen som retten skal gjøre i slike saker.
Har fyren planer om å jobbe i blomsterbutikk, eller skal han flippe burgere på McDonald’s eller noe sånt?
Hva forklaringen på dette enn er, så er den neppe særlig realistisk.
Rollefigurer og masker
Kanskje det mest utrolige med saken er hvordan norsk offentlighet og norske myndigheter anser Behring Breivik som en seriøs og legitim politisk aktør. Noe som ikke egentlig gir særlig logisk mening.
Enkelte mennesker vil uansett begå grusomheter mot andre, og de vil benytte enhver religiøs eller politisk unnskyldning de kan finne for å rettferdiggjøre sine handlinger. Ta slakterne til IS som et eksempel. Hadde ikke de hatt politisk islam som et påskudd for å begå grusomheter, så ville de trolig funnet noe annet å pakke det hele inn i. Slik forsøker de å legitimere og rasjonalisere sine handlinger.
For ordens skyld: La oss ta et godt steg tilbake og se litt mer objektivt på hva det er vi egentlig står overfor i denne saken.
I saken er det en fyr som titulerer seg selv som «ridderkommandør» og «justitiarius», og som i forkant av drapene sine poserte rundt i en hjemmelaget uniform med overdrevne og karikerte effekter på.
Bare se nøye på dette.
Dette er en person som ikke befinner seg på samme planet som andre. Det er diskutabelt om han i det hele tatt befinner seg i samme univers.
Hele tilværelsen, hele selvbildet, kretser rundt en såkalt larp. Behring Breivik ikler seg en rollefigur som ikke eksisterer. De antatte politiske og ideologiske aspektene rundt fyrens identitet er åpenbart på samme måte bare et kostyme.
Vi har sett dette fenomenet tidligere også, med seriemorderen John Wayne Gacy, som kledde seg ut som en klovn.
Klovnekostymet og rollefiguren «Pogo the Clown» var en sentral del av Gacys identitet og selvbilde. Dette på samme måte som hvordan den hjemmelagede kostymeuniformen og rollefiguren «ridderkommandøren» er en sentral del av Behring Breiviks identitet og selvbilde.
Disse to er ikke de eneste som har på seg en rolle i forbindelse med grusomheter. Andre eksempler inkluderer Zodiac-morderen som angivelig begikk 37 mord på slutten av 1960-tallet
Kostymebruk var også et tema i forbindelse med et nattklubb-angrep i Istanbul i desember 2016, hvor en person utkledd som julenissen drepte 39 personer.
Massemorderen James Eagan Holmes var utkledd som «The Joker» da han drepte 12 personer og skadet 70 andre på en kino i USA i 2012.
Morderen Ed Gein, som drepte to personer og lemlestet ni lik som han gravde opp, laget et kostyme med en maske bestående av ansiktshuden til en av ofrene sine.
Det er trygt å anta at samtlige av disse er fullstendig gale.
Likevel er det noe mer til det hele. Slik galskap kan også slå ut kollektivt, blant grupper som ikler seg en rolle før de begår grusomheter. Eksempler på dette er IS-krigere, de europeiske fremmedkrigerne som reiste til Ukraina for å være «Rambo» og (ironisk nok) de som kledde seg ut som en «tolerant og antirasistisk venstreside» før de massakrerte sivile i Nord-Afrika våren 2011.
De alle har det til felles at de ikler seg masker, kostymer og roller for å rettferdiggjøre.
Denne kollektive «kostymegalskapen» ser vi også i Norge, når Ola og Karen Nordmann ikler seg roller som «antirasister» og en angivelig «venstreside», bare for å rettferdiggjøre egne ugjerninger mot andre. Antifa er et eksempel, de maskerer seg for å utøve vold.
Det er som om de ikke vil at verden skal se dem for hva de egentlig er.
Litt på samme måte er det med elitene i S&M- og swingers-miljøet i Trondheim, som gjerne bærer masker når de samles for å putte hverandre i metallbur, piske hverandre på ræva og oppføre seg helt degenerert. De vil heller ikke bli sett som hva og hvem de egentlig er når de holder på med dette.
Felles for dem alle er at de maskerer seg som noen andre, eller som noe annet, for å rettferdiggjøre sin egen adferd. Uansett om det er snakk om drap eller seksuelle perversjoner. Det er som om de tror at de ikke er skyldige eller bærer ansvar for det de gjør så lenge de kler seg ut i en uniform eller et kostyme. Det er virkelig rart.