Sykkeltyveri er noe ingen liker. Selv har jeg noen triks for å unngå det.
Jeg liker å sykle. Derfor har jeg to sykler som jeg veksler mellom å bruke. Den ene er en liten varesykkel med mulighet for last foran og bak, og den andre er en vanlig MTB.
Gjennom årenes løp har jeg blitt frastjålet flere sykler, så jeg prøver å unngå sykkeltyveri så godt jeg kan. Det er som kjent innmari kjipt å bli frastjålet sånt.
I tillegg til en god lås, som jeg vet er vanskelig å kutte med batteridrevet vinkelsliper, har jeg et ekstra triks. Det er å gjøre sykkelen så lite ønskelig å stjele som mulig. Først og fremst med å sørge for at den stygg. Rust og korrosjon er viktig for å oppnå dette.
Trolig vil de færreste bruke tid på å kappe låsen til en sykkel som ser verdiløs og helt jævlig ut.
Selvfølgelig er den tekniske tilstanden til sykkelen en helt annen historie.
Selv om ramme, gaffel og kosmetiske deler ser ut som det har ligget i sjøen i årevis, har sykkelen nye og gode kulelager, nye gir, nytt kjede, gode bremseklosser og skiver, og nytt wireopplegg. Noen av disse slitedelene er byttet opptil flere ganger. Bremsene er også godt vedlikeholdt med ny olje. I tillegg er selvfølgelig rammenummeret registrert på meg.
Det tekniske er i og for seg justert helt perfekt, sånn at sykkelen er god å sykle på. Faktisk er den som en drøm å sykle på. I tillegg har sykkelen et par knallgode Continental-dekk, som egner seg svært bra på variert byføre.
Sykkelen er bare stygg, den er ikke dårlig.
Min filosofi rundt dette er at praktisk funksjon er langt viktigere enn utseende.
Hvert år ser jeg folk på nye, fancy og blanke sykler som er så dårlig teknisk at det knaker i svineriet når de sykler rundt på dem. Det gnisser i dårlige kulelager, kjedet hopper på girene og det uler i bremsene deres.
Mange sykler leveres også med plastpedaler (engangspedaler) som folk lar stå på syklene. Men syklene deres ser fine og nye ut – og dermed blir syklene gjerne stjålet også.
Sykkeltyver liker blanke og skinnende sykler.