Kunsten å orientere seg i en jungel av løgner

«Fredelige demonstrasjoner», sier de.
«Demokrati», sier de.

I løpet av den siste uken har voldsomme opptøyer herjet hele USA. Opptøyene startet som støttemarkeringer mot politivold etter at George Floyd døde under en pågripelse den 25. mai.

Støttemarkeringene eskalerte raskt til voldsomme opptøyer, med brannstiftelser, vold, drap og plyndringer.

Her i Norge har det vært vanskelig å tilegne seg troverdig og sannferdig informasjon om hendelsene i USA. Den eneste informasjonen vi nordmenn har hatt å forholde oss til er fra store amerikanske aviser som Wall Street Journal, USA Today og New York Times. Samt til dels også britiske storaviser som The Guardian.

Videre har vi nordmenn hatt relativt god tilgang til live-videoer, fotografier og annet via plattformer som Telegram, Gab og BitChute. Men dessverre er mye av dette innholdet av varierende kvalitet. Det kan være fra tidligere opptøyer i USA, eller fra opptøyer i andre deler av verden. Så dette innholdet må sjekkes manuelt opp mot de amerikanske mediene.

Dette er alt vi egentlig kan stole på.

Propaganda

Norske propagandafabrikker som VG, NRK, Dagbladet, NTB, Nettavisen og Aftenposten har som forventet presentert upålitelig og misvisende informasjon om opptøyene i USA.

Antallet mennesker som har blitt drept i forbindelse med opptøyene har blitt bevisst hysjet ned.

Gjenger som plyndrer, starter branner, ødelegger eiendom, utøver vold og drapsforsøk har blitt konsekvent omtalt som «fredelige demonstranter». Dette til tross for at verifiserte videoer fra USA viser hvordan de holder på, og hva som egentlig foregår.


Verifiserte videoer viser at hvite mennesker jaktes ned i gatene. Disse videoene har helt bevisst blitt holdt skjult av de norske propagandafabrikkene.

Det samme gjelder videoer som viser væpnede konfrontasjoner mellom meksikanske gjenger og BLM-aktivister.

Åpenbart passer ikke denne informasjonen inn i det ønskelige narrativet «hvit mann slem, brun mann offer». Det er informasjon som viser nyanser og gråtoner, i en kontrovers som konsekvent skal fremstilles som utelukkende svart-hvitt.

I praksis har opptøyene flere steder i USA vært en krystallnatt mot hvite mennesker. Private foretak og bedrifter har blitt plyndret og brent ned av rasende aktivister. Det eneste som har fått stå i fred er butikker og foretak med tydelig merking som «minority owned» eller «black owned».

Dette er viktig informasjon som viser en kompleks og sammensatt virkelighet. Informasjon som bevisst holdes tilbake og undergraves av norske «medier».

Problemet med manglende og upålitelig informasjon gjelder ikke bare opptøyene med «Black lives matter» i USA. Det gjelder også mange andre ting. Også lokalt her i Norge.

«Demokrati»

Med å sørge for at norske velgere i stor grad er feilinformerte og uopplyste, kan norske «medier» i stor grad påvirke demokratiske beslutningsprosesser.

Gjerne skjer dette i forbindelse med betente saker, som vindkraft, barnevern, rettssikkerhet, innvandring, miljø, pasientrettigheter, eldreomsorg og trafikk.

En tydelig illustrasjon på dette fenomenet er at kun små lokalaviser har en god dekning av vindkraftkontroversene. Kontroverser som til og med lokalkontorene til NRK fremviser berøringsangst overfor.

Lokalavisa Nordre, som er lokalavis for Haram og Sandøy, sørger for en god dekning av en større kontrovers i samtiden. FOTO: Skjermdump fra nettfronten til lokalavisa Nordre.

Forklaringen på hvorfor de små lokalavisene kan dekke disse sakene inngående, er at lokalavisenes medarbeidere gjerne har sine røtter i lokalområdet. De har familie og venner der hvor de bor, og har gjerne ingen ønsker om å gjøre «karriere» i de store propagandafabrikkene i Oslo.

De har med andre ord ingenting å tape på å være ærlige.

Litt på samme måte er det med de amerikanske storavisene. Det politiske klimaet i USA er såpass annerledes enn i Norge, at mediene der står fritt til å formidle ting som det faktisk er.

Mens det for de norske propagandafabrikkene i Oslo handler om å dydsposere med narrativer om «hvitt privilegium» og «fordelene med vindkraft». Fordi dette åpner for at medarbeiderne kan bane seg vei til posisjoner og verv på et senere tidspunkt.

Etter å ha fungert som nyhetsredaktør i VG, NTB eller Aftenposten, er det fint å tre inn i stillingen som kommunikasjons- og myndighetskontakt i Statkraft eller Telenor. Eller i en annen større statlig eller privat virksomhet.

Om man på veien dit forkludrer demokratiske prosesser, med å unnlate å formidle viktig informasjon, eller å spre usannheter, så er det nok sett på som en liten pris å betale.

Disse menneskene er såkalte karrierepredatorer. Målet deres er alltid personlig vinning, i en eller annen form. Å la slike figurer få boltre seg i samfunnskritiske institusjoner som massemedier svekker både demokratiske beslutningsprosesser og folks forståelse av dem.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: