Kunstig intelligens (AI) bidrar til å gjøre verden bedre på mange måter. Men kan den kunstige intelligensen bli for smart?
Dårlige vurderinger og dumme vedtak gir god sysselsetting. Feil må rettes opp i og dette skaper arbeidsplasser.
Det er her konseptet med artificial dumbness (AD) kan komme til sin rett.
Fra et teknologisk perspektiv kan kunstig dumhet baseres på kunstig intelligens, med at datamaskinene kalkulerer de beste avgjørelsene – men snur disse resultatene på hodet og velger det stikk motsatte. Slik vil man være nærmest garantert å alltid få feil svar, og dermed det dummeste resultatet.
Som et eksempel kan vi la en AI kalkulere værdata for å si om vi bør legge om til vinterdekk på bilen. Når AI-en skjønner at det snart er vinter og glatte veier vil den konkludere med JA, at vi må legge om til vinterdekk. Men med å invertere dette sluttresultatet får vi NEI, og svaret fra den kunstige dumheten blir dermed at vi fortsetter å kjøre med sommerdekk.
Dette høres kanskje dumt ut, for det er det, men det kan ha mange nyttige bruksområder. For eksempel kan kunstig dumhet brukes innen forvaltningen for å sikre at det alltid blir fattet et gitt antall dumme vedtak. Deretter må feilene rettes, noe som legger til rette for økt sysselsetting.
Automatisering
Hvis alle problemer i samfunnet ordnet seg og alle mennesker ble fornøyde, ville dette være en katastrofe for samfunnet.
Politikere ville bli overflødige og arbeidsledige, fordi ingen ville gidde å stemme ved valg. Demokratiet ville kollapset.
Mediene ville gått konkurs i mangel på kritikkverdige forhold og katastrofer å skrive om. Ingen kriger – ingen klikk. Folk ville ikke brydd seg om å lese avisene eller se på TV, når alt bare er bra.
Politiet, domstolene og kriminalomsorgen ville opplevd å ikke ha noe å gjøre lenger, fordi fornøyde mennesker ikke begår så mye kriminalitet. Arbeidsledigheten i disse sektorene ville dessverre blitt et faktum.
Bolighaier ville gått konkurs fordi alle hadde boliger. Narkolangere ville ikke fått solgt narkotikaen sin, fordi ingen ville hatt noe behov for å ruse seg. NAV ville blitt nedlagt fordi alle hadde det de trenger.
Kunstig dumhet er derfor nyttig for å opprettholde akkurat nok samfunnsproblemer til at disse aktørene kan ha optimale forhold. Ikke for mye, men heller ikke for lite.
Kunstig intelligens kan på sin side kalkulere nøyaktig hvor mye samfunnsproblemer som er optimalt for å holde systemet i gang. Deretter sørger den kunstige dumheten for å skape akkurat nok dumme vedtak og avgjørelser for at dette skal fungere.
Videre kan kunstig dumhet bidra til å automatisere driften av medier og NGO-er. Tåpelige meninger kan automatiseres fullt ut. Idiotiske tekster uten mål og mening kan genereres og publiseres i enorme mengder, mens bedriftene sparer utgifter til lønn og oppvarming av lokaler.
Kunstig dumhet er fremtiden. Det er morgendagens teknologi, som kan bane vei til et garantert nivå av dumheter i et stadig mer teknologisk samfunn.