Tinder er en morsom tjeneste for sosiale studier. Blant annet er lite omtalte grupper, som kvinnelige incels, svært aktive på tjenesten.
Når kvinner bikker 30 år, treffer de som kjent veggen. De er ikke lenger like attraktive for menn. Av biologiske årsaker.
Menn er fra naturens side tiltrukket av fruktbarhet. Når kvinner treffer en viss alder, mister de denne egenskapen som menn er tiltrukket av. Dermed faller de også betydelig i verdi på det såkalte kjønnsmarkedet.
Har ikke disse kvinnene rukket å finne seg en partner tidligere, blir de gjerne desperate. Da tyr de gjerne til tjenester som Tinder.
Ofte med ønsker om å treffe «den rette». En «god mann» som kan ta dem til seg. En som kan gi dem den kjærligheten og intimiteten som de tidligere har forkastet. Enten fordi de har brukt sine mest fruktbare år i livet til å hore rundt. Eller de har kastet bort sine mest fruktbare år på utdanning og karriere.
Resultatet er til syvende og sist det samme. Desperate kvinner, som har falt utenfor når det gjelder samliv, familie og morsrollen.
Disse kvinnene utgjør grunnlaget for den kvinnelige incel-bevegelsen i Norge.
«En god mann»
Selv blar jeg gjennom tjenesten Tinder som en mann i den aldersgruppen disse kvinnene later til å foretrekke.
Menn på min alder har gjerne en viss stabilitet i livet. I det minste statistisk sett.
Vi er i den alderen hvor karrieren gjerne går oppover, og hvor den økonomiske situasjonen er etablert. Men likevel ikke så gamle at vi har sluttet med fest og moro. Vi kan tilby trygghet og opplevelser på samme tid.
Og dette vet samfunnet rundt oss.
Reklamer for romantiske par-reiser med firmaer som Trivago, Momondo og Tui dukker opp i feeden vår på sosiale medier, og via Google AdSense. Slik er det for meg, og for andre jeg kjenner.
Vi er ansvarlige nok til å håndtere barn, husdyr og boliglån. Samtidig som vi er uansvarlige nok til å kjøpe dyre diamantringer og reiser.
Og det er nettopp diamantringer og reiser disse beta-kvinnene vil ha. De vil bli behandlet som om de fortsatt er fruktbare og unge kvinner, som menn vil ha. Til tross for at de gjerne er 30+, utlevde, utbrukte og gjerne har noen lausunger.
De vil ha en mann som endelig kan behandle dem som de prinsessene samfunnet og populærkulturen forteller dem at de er.
Issues
Disse incel-kvinnene er incels av en grunn.
Når de er 30+ og søker etter en mann, vitner det om to ting:
- De har til nå ikke evnet å skape og opprette en meningsfull relasjon til noen av det motsatte kjønn. Noe som gjerne skyldes at de kan ha en del personlighetsmessige utfordringer.
- De mangler forståelse av sin egen biologi, og hvordan kjønnsmarkedet fungerer blant mennesker. Når kvinner ikke lenger kan tilby fruktbarhet, blir de redusert til karikaturer av menn.
Videre kan det også være en lang rekke andre issues. De kan slite med rusmisbruk, psykiatriske problemer og andre ting.
Ofte kommer det også allerede eksisterende samlivskonflikter på kjøpet. Barnefordeling av lausungene, og samværskonflikter, er nok relativt vanlig.
Kort forklart har disse incel-kvinnene en rekke utfordringer. Ofte er disse utfordringene så alvorlige at menn gjør best i å unngå dem fullstendig.
Snakkes lite om
Kvinnelige tapere og incel-kvinner er et tema som det ikke snakkes så mye om. For det meste er det menn som plasseres i slike båser. Til tross for at kvinnelige incels ikke er så forskjellige fra mannlige incels. Og til tross for at barnløse kvinnelige tapere ikke er så forskjellige fra mannlige tapere.
Ting omtales bare i forskjellige grad.
I tillegg har populærkulturen skapt et inntrykk av at barnløse kvinnelige tapere, og incel-kvinner, er en slags frigjorte super-feminister. Når sannheten er at disse kvinnene har feilet miserabelt. Til tross for at de gjerne er kvotert inn i stillinger og jobber som er å anse som privilegerte.
Jeg mener det er på tide å fremheve også de kvinnelige taperne. At det er på tide å omtale også kvinnelige incels. For det er mange av dem. Veldig mange.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion