La dem rive hverandre i biter

Trolig er det like greit at voldsvenstre og politiet river hverandre i filler. Det er helt sikkert bare bra.

Å se et korrupt, politisert og udugelig norsk politi kjempe mot blodtørstige og genuint onde kulturmarxister har fått meg til å reflektere.

På mange måter minner det litt om når to ulike kolonier med pissmaur begynner å krige mot hverandre.

Primitive, små og enkle skapninger som gyver løs på hverandre. Skapninger som ønsker å vinne ressurser, dominans og territorium.

Kampen mellom voldsvenstre og politiet er på samme måte en kamp om territorium. En kamp om hvem som skal «eie» forsøplede gater, fulle av kriminalitet, narkotika og umoral.

Og slik det også er med maurkriger, så tar jeg ingens parti. Selv om det kan være fascinerende å se på.

Statlig finansiert vold

Såkalte antirasistiske organisasjoner får hvert år utbetalt enorme pengebeløp fra staten. Dette er penger de får for å drive sin virksomhet med tyranni, vold og forfølgelser.

I praksis er de statlig finansierte antirasistiske organisasjonene statens forlengede venstre arm. De utøver den volden og det tyranniet som politiet ikke uten videre kan utøve.

Id est har staten to ulike voldsorganer mot sivile.

Det ene voldsorganet er til for å håndtere lov og orden, og det andre er til for å utøve vold mot folk på gateplan og i skyggene.

I begge tilfellene er volden finansiert og tilrettelagt av staten.

Dette betyr at når folk blir angrepet av de såkalte antirasistene, så blir de egentlig angrepet av myndighetene.

På samme måte, hvis du forsvarer deg mot voldelige antirasister med å selv bruke vold, så utøver du egentlig vold mot myndighetene.

Derfor blir den som forsvarer seg, eller går til motangrep, alltid utsatt for lovens fulle kraft. Du har da angrepet myndighetene og må derfor straffes.

Angriper seg selv

Når såkalte antirasister og politiet angriper hverandre, så er det dermed egentlig myndighetene som angriper seg selv.

Dette er en uunngåelig bivirkning av at staten finansierer to ulike voldsorganer mot sivile.

Ingen av de to aktørene kan egentlig vinne denne kampen mot seg selv. Alt de kan oppnå er å bevege seg inn i en voldsspiral, hvor de stadig eskalerer voldsbruken for å vinne.

Vi har sett dette før, både i Sør-Amerika, Øst-Europa og Asia.

Og det er trolig en god ting.

Å la myndighetene krige mot seg selv, slik de gjør, betyr at myndighetene får mindre kapasitet til å angripe systemkritikere.

Det blir mindre ressurser til å angripe fredelige borgere som har «feil» meninger, kunnskaper og erfaringer.

Videre er det viktig å huske at «livene» til disse NPC-ene ikke egentlig betyr noe. De lever bare i en semi-bevisst tilværelse, som handler om å bane seg vei til mest mulig penger og makt.

La dem rive hverandre i filler. La dem brenne, skyte og slå hverandre ihjel. Det er bare en fordel.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: