Da Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen skrev en av tiårets store dokumentarbøker «Edderkoppen» i 1989, var det allerede velkjent for mange hvordan Arbeiderpartiets ofte skjulte og lyssky maktnettverk hadde herjet i Norge etter krigen.
For de fleste var møbelhandleren og mangemillionæren Arvid Engen fra Jessheim, som boken handler om, en ukjent skikkelse. I realiteten var Engen en sentral maktperson innad i partiet, som med sine utspekulerte metoder ledet an i interne maktkamper i miljøet rundt Gro Harlem Brundtland. Arvid Engen var også sentral i forsøkene på å fjerne tidligere politimester Willy Haugli fra sin stilling i Oslo-politiet, noe som ble forsøkt gjort med utspekulerte metoder og manipulasjon.
På bokens vel 150 sider får leserne innblikk i de kyniske maktstrukturene som Arbeiderpartiet lenge har vært tuftet på. Transkripsjoner fra lydbåndopptak og samtaler forteller historier som vil kunne få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. Likevel er det historien som fortelles mellom linjene som er det mest oppsiktsvekkende.
I dag er det lite grunn til å tro at ting har forandret seg nevneverdig siden den gangen. Enkelte snakker fremdeles om «det røde edderkoppnettet» som er vevd gjennom det norske samfunnet, med forgreininger fra Arbeiderpartiet til Rødt og SV. Broilernettverkene i Midt-Norge er et eksempel på dette.
Boken «Edderkoppen» er et godt fundament for videre lesing av bøker som «Råtne Trondheim» av Snorre Vikdal – en bok som gir et lite men viktig innblikk i kameraderi og nepotisme som preger miljøet rundt Arbeiderpartiet i Trondheim og Midt-Norge.