Boken «The Crowd: A Study of the Popular Mind» ble utgitt i 1895, av den franske forfatteren og universalgeniet Gustave Le Bon. Boken handler om hvordan folkemasser tenker og reagerer, og boken er i dag et grunnleggende litterært verk innen sosialpsykologi.
Gustave Le Bon ble født 7. mai 1841 i Nogent-le-Rotrou i Frankrike.
Le Bon hadde mange talenter, og tilegnet seg flere akademiske grader gjennom livet. Kanskje mest kjent er han for å være sosialpsykolog og sosiolog, samt for litterære verker om massenes psykologi.
I boken The Crowd tar Le Bon for seg hvordan mennesker oppfører seg og tenker annerledes i en gruppe, enn hva de ville gjort hver for seg. Le Bon begrunner dette med at mennesker i flokk føler seg mer beskyttet av gruppens anonymitet og uangripelighet, enn hva de ellers ville gjort alene. Noe som fører til at også adferden og tankegangen hos den enkelte forandres. Ofte til det verre.
Ansvarsfølelse og instinkter
Le Bon hevder at en person, som et isolert individ, kan være en kultivert person. Men i en folkemengde eller gruppe kan den samme personen bli en barbar. En skapning som utelukkende handler på instinkter.
Årsakene til hvorfor mennesker agerer annerledes i en flokk enn alene beskrives av Le Bon som følgende:
Først og fremst skyldes endringer i adferd på gruppenivå den anonymiteten som gruppen gir. Opplevelsen av anonymitet i en gruppe gjør at følelsen av ansvar for egne handlinger ikke er det samme som når man er alene. Følelsen av individuelt ansvar som mennesker har, forsvinner ofte fullstendig i en flokk.
Opplevelsen av tilhørighet i flokken gir individet trygghet og støtte. Samtidig som gruppen lar individet få utløp for instinktive handlinger, som individet alene og for seg i stedet ville kontrollert.
Et eksempel på dette kan være opptøyer i gatene. Isolert sett ville ikke individene som deltat i opptøyene knust og ødelagt ting, brent biler og lignende. Men i gruppen, når man er en del av flokken, forsvinner de moralske og etiske begrensningene som ellers vil være til stede hos den enkelte.
Intern påvirkning
Hvordan grupper er «smittsomme» er et annet fenomen som Le Bon beskriver.
Innfall og impulser fra ett inndivid smitter gjerne over på de andre i gruppen. Noe som gjør at den enkelte vil ofre både seg selv og sine egne interesser til fordel for gruppens gode, eller for gruppens kollektive interesser.
Et eksempel på dette er at hvis noen i forbindelse med opptøyer begynner å plyndre en butikk, så vil flere henge seg på og gjøre det samme.
Vi kan også se det samme fenomenet hvis noen i forbindelse med opptøyer begynner å gjøre skadeverk på noe. Flere kommer gjerne etter og hjelper til med skadeverket. Impulsene smitter over på de andre i den samme gruppen.
Moter er et annet eksempel på dette med hvordan grupper «smitter». Ting som Pokémon Go kan trekkes frem som et eksempel på det Le Bon mener er slike moter. Hvis ikke Pokémon Go var blitt gjort populært av en folkemasse, ville nok mange enkeltindivider ikke plukket det opp på samme måte dersom de var hver for seg.
Folk gjør ting fordi alle andre gjør de samme tingene.
Suggestibilitet
Le Bon skriver at en gruppe som regel symboliserer og demonstrerer en ekstrem grad av suggestibilitet. Noe som må forstås i sammenheng med den smitteeffekten som gruppementalitet gjerne har. Som nevnt ovenfor.
Når en person befinner seg i nærheten av en folkemasse, eller i en folkemasse, så vil vedkommende før eller siden la seg påvirke av folekmassen rundt seg. Det er som om folkemassen eller gruppen har en magnetisk påvirkning som tiltrekker og hypnotiserer den enkelte.
I boken beskriver Le Bon også hvordan egenskeper som suggestibilitet legger til rette for den kraftige påvirkningen demagoger ofte har på folkemasser. Noe vi kan se på hvordan folkemasser lar seg suggere og påvirke av propaganda og normative utsagn som setter følelser i sving.
I moderne tid
TV og medier i dag har sterk påvirkning på hvordan folk tenker. På hvordan folk har en formening om hva og hvordan de skal føle, tenke og resonnere rundt ett eller flere gitte temaer.
Mennesker lærer seg å agere og reagere på spesielle måter, når de gjennom mediene ser hvordan andre agerer og reagerer på det samme.
Mediene gir derfor ofte en følelse av tilhørighet til en flokk. Publikum får en følelse av gruppetilhørighet. Noe som unngåelig resulterer i at menneskers adferd påvirkes. Fortrinnsvis av den tiltrekningen de naturlig opplever til flokken og massene.
Konsertpublikum kan være et godt eksempel på hvordan folkemasser fungerer. Folk ser at andre er glade og jubler, så de smiler og jubler selv. Kanskje vaier de sammen i takt med musikken. Noe de ikke nødvendigvis ville gjort dersom de sto helt alene.
Viktig litteratur
Le Bon er ansett for å være minst like aktuell i dag som han var da bøkene hans først ble utgitt på 1800-tallet. Selv leste jeg boken The Crowd en gang på begynnelsen av 2010-tallet. Men jeg plukket den opp igjen for et par år siden, og har pløyd meg gjennom den i ledige stunder.
For meg personlig betyr denne boken veldig mye. Den har bidratt til å forme mye av min forståelse av menneskeheten. Jeg har takket være boken til Le Bon lært å observere mennesker på en helt annen måte enn tidligere.
Det å kunne forstå de grunnleggende og fundamentale egenskapene ved mellommenneskelig interaksjon er ofte viktig.