Er du på vei mot å bli friere som menneske, eller mer ufri? Det er et spørsmål alle bør stille seg selv.
Å leve et liv hvor man stadig søker aksept og tillatelse fra andre, om det er staten eller sivilsamfunnet, er en form for slaveri. En slik tilværelse er basert på det som også i akademisk forstand heter slavementalitet.
Dette er trolig en av de viktigste videoene som Lysglimt har laget. Betraktningene kommer fra en som har gjennomgått den samme oppvåkningen som mange av oss har gjort, og som stadig flere gjør.
I en tid hvor samfunnet blir mer giftig, mer trangt og mer ensrettet, er en tilværelse på utsiden blitt helt nødvendig for mange.
Selv har jeg i veldig mange år, helt siden tidlig ungdom, ønsket et liv hvor jeg kan leve på mine egne premisser. Nå i voksen alder har jeg også greid å finne det jeg har søkt etter. Omtrent slik Lysglimt også snakker om i videoen.
Økonomisk sett er jeg i dag så fristilt som en nordmann kan bli. Jeg er ikke avhengig av økonomiske utbetalinger fra staten i form av trygd eller stønader, og jeg får ikke en krone fra NAV. Jeg har heller ingen arbeidsgivere eller kollegaer å forholde meg til.
Jeg er på ingen måte rik, men jeg er rikere enn hva jeg ville vært i slaveri og trelldom.
I fjor, i 2021, hadde jeg første året som selvstendig en inntekt på omtrent 646.000 kroner. Noe som ga meg en månedslønn på litt over 50.000 kroner brutto. Dette var en periode med læring, prøving og feiling, for å få systemet ordentlig i gang. I år passerte jeg det beløpet allerede i slutten av august, og ligger på rundt 80.000 brutto i måneden. Neste år går det trolig fortsatt litt oppover, før jeg treffer et tak muligens i 2024.
Riktig nok er ikke dette noe å skrive hjem om, det er ikke så mye penger, men det er nok til å leve godt og uavhengig. Det som derimot er spennende, er at dette foregår utenfor ordinært arbeidsliv og på siden av samfunnet. Det foregår tillatelsesløst.
Det er heller ikke unødvendige luksusprodukter jeg tilbyr, som klokker eller juggel. Jeg selger spesialiserte tjenester som verden har et stadig økende behov for. Konjunkturer er derfor ikke en så direkte trussel for meg som for mange andre bransjer, som servicenæringen.
Fordelsmessig er dette også en fullstendig jackpot for min del.
- Jeg har en trygg og rolig hverdag på hjemmekontor, fra hvor som helst i verden.
- Jeg har råd til å ha det varmt og behagelig hjemme.
- Jeg kan spise og drikke godt og sunt.
- Jeg har frihet til å mene hva jeg vil, uten å måtte frykte konsekvenser fra slaveeiere.
- Jeg får utvikle ferdigheter og kompetanse med utfordrende og stimulerende oppgaver.
- Null pendling.
For å nyte fordelene av dette trenger jeg ingen godkjenninger fra staten eller fra private interesseorganisasjoner. Alt jeg trenger å gjøre er å oppfylle et minimum av enkle forpliktelser med tanke på regnskap, skatt og moms. I tillegg må jeg følge lovene i landet hvor jeg bor, med å for eksempel ikke rane banker eller stjele biler. Det er ganske lett.
Foruten dette kan jeg helt fint være i skogen og jobbe derfra, eller nyte en god øl i lunsjen på regnværsdager. Jeg kan ligge i stjerneformasjon på gulvet eller spille Xbox under Teams-møter, og jeg kan lytte til musikken eller podcastene jeg ønsker mens jeg arbeider.
Det beste av alt er at jeg kan virkelig fordype meg i kule og kognitivt utfordrende arbeidsoppgaver. Lunt og godt.
Mens andre er i rushtrafikken, på kontoret eller ved samlebåndet kan jeg koke kaffe i fjæra, bade i skogen eller være dagens første i skibakkene eller løypene. Jeg kan nyte finværsdager på motorsykkel, eller jeg kan fiske.
Ingen tørre rundstykker langs veien, ingen tidspress, ingen kjettinger som skal legges på i drivende snøvær, og ingen idioter i Tesla. Ingen intervjuer eller morgenmøter. Ingen stressende farting rundt etter aktuelle hendelser. Ingen fastsatte krav om vaksinering, eller uskrevne krav om instrumentell ryggslikking på SoMe.
I stedet for å omgås slitsomme kolleger kan jeg heller bruke tid på mennesker som faktisk betyr noe for meg. Familie, partner, venner og kjæledyr. Jeg kan gjerne hugge ved eller reparere noe hjemme, akkurat når jeg måtte ønske.
Hvis jeg vil være litt urban kan jeg ta tre timer lange lunsjpauser, hvor jeg plasserer meg ved vinduet på en kaffebar og bare ser ut på menneskene som stresser forbi i ruskeværet. Der ute løper menneskene som lever i systemet. Menneskene som er avhengige av tillatelser og aksept, for at eierne skal fylle opp matskåla deres, og kanskje klappe dem på hodet også, hvem vet?
Kort forklart har jeg meldt meg ut, og jeg gir fullstendig faen. Jeg trenger ikke bry meg om hva andre tenker, tror eller mener om meg – om de aksepterer meg eller ikke. Jeg har frihet til å si «ja vel, og hva så?» til enhver fanatiker som anklager meg for å ikke følge ortodoksien deres.
Lysglimt er en av dem som ser verdien av en slik frihet. Det er en filosofi i seg selv, et livssyn, som bør bli en større del av folks bevissthet.