Rettssaken er blant de første av sitt slag i Norge på godt over 30 år. Ikke siden rettssaken mot Arne Treholt på midten av 1980-tallet, har rent politiske rettssaker blitt ført for norske domstoler.
De to tiltalte i saken er Lars Thorsen og Fanny «Anna» Bråten i organisasjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN).
Tiltalen mot de to er basert på den elastiske loven om «hatefulle ytringer», også kjent som straffeloven § 185. En lov som trådte i kraft den 1. oktober 2015.
Aktor i saken mot SIAN er Andreas Kruszewski. En figur som har vist seg å være i overkant snakkesalig overfor det venstreradikale aktivistnettstedet «Filter Nyheter».
Tidligere i høst annonserte nettstedet sitt samarbeid med den Antifa-tilknyttede Expo-bevegelsen i Sverige.
Kruszewskis påfallende servilitet overfor aktivistgruppen Filter, har uten tvil bidratt til spekulasjoner om hvorvidt politiet lekker informasjon til aktivistgrupper.
Spekulasjoner som forsøksvis ble luftet av redaktør Helge Lurås i nettavisen Resett lørdag 5. oktober 2019.
Politiske rettssaker
Uavhengig av om de to tiltalte i SIAN-saken objektivt sett er skyldige i lovbrudd eller ikke, kommer de til å bli dømt som om de er skyldige.
Hensikten med å dømme dissidenter som kriminelle, er at dommene skal ha en avskrekkende effekt på befolkningen som sådan. Menings- og ytringsfriheten har blitt betydelig strammet inn i Norge. Derfor er det nødvendig å sette noen eksempler som skremmer folkemassene på plass.
Saken er rigget med en ung, kvinnelig og politisk korrekt dommer. Som åpenbart ønsker en flott karriere innen rettspleien. Det samme gjelder aktor i saken.
Massemediene er også med på sirkuset.
Nylig har flere lignende politiske rettssaker blitt ført i norske domstoler. I juni i år ble en 70 år gammel kvinne dømt til fengsel, for å ha omtalt aktivisten Sumaya Jirde Ali som «en korrupt kakerlakk».
Les også: 70-årig kvinne dømt til fengsel for Facebook-kommentar. Les dommen her
Straffeloven § 185 har uunngåelig høstet mye kritikk i Norge. Ikrafttredelsen av en såpass elastisk lov har skapt betydelig kontrovers.
Den 21. juni 2019 gikk 18 samfunnsdebattanter ut i Aftenposten, og krevde at lovparagrafen fjernes. De argumenterte for at den såkalte rasismeparagrafen ikke hører hjemme i et liberalt demokrati.
I praksis forbyr lovparagrafen negativ omtale av en mye kritisert samfunnsutvikling.
Slår ned på dissens
Norsk politi har i løpet av de siste årene hatt en betydelig satsing på etterforskning og kartlegging av politisk dissens i Norge.
Blant annet har Politiets sikkerhetstjeneste (PST) luftet rapporter, som i grove trekk forteller hvordan politiske dissidenter i Norge er fattige og dumme.
Les også: PST i ny rapport: Høyreekstreme er dumme og fattige
Slike rapporter stinker aktivisme fra lang avstand. Men det er faktisk hva denne etaten spytter ut av papirer.
Videre har politiet og PST begynt med oppsøkende virksomhet. Hvor de banker på døra hos folk som de antar har «feil meninger».
Akroma.no har til nå vært i kontakt med til sammen åtte personer som har opplevd dette. Personer fra flere ulike landsdeler.
I de fleste av disse sakene skal det være NGO-en «Antirasistisk Senter» som har tipset PST og politiet.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion