Mange mennesker skjønner ikke viktigheten av å ivareta personvern og privatliv. I en digital tid hvor alle har smarttelefoner i lomma, er dette spesielt farlig.
Etter at Elon Musk kjøpte Twitter kom det denne uken avsløringer om at FBI har diktert hvordan plattformen skulle sensurere og skjule høyrevridde og konservative stemmer. Dette kommer neppe som en overraskelse.
Saken avslørte også at Twitter-ansatte har åpen tilgang til alle direktemeldinger som folk sender til hverandre på plattformen. Et bilde som nylig ble delt i forbindelse med de mye omtalte Twitter-filene, viser hvordan ting ser ut fra Twitters side.
Elon Musk har lovet at Twitter etter hvert vil få krypterte direktemeldinger, med teknologi basert på Signal-protokollen.
På samme måte er det også med løsninger som Facebook Messenger. Også der er det null personvern og sikkerhet. Attpåtil brukes det som regel under fullt navn.
Hvis du ønsker høyere sikkerhet på Facebook Messenger, må du selv aktivt velge funksjonen for angivelig «hemmelig chat». Og det er ingen garantier for at den funksjonen til Facebook Messenger gjør det den hevder å gjøre, fordi Facebook ikke er åpen kildekode.
Det kanskje mest påfallende er at bedrifter, redaksjoner og politikere bruker løsninger som Facebook Messenger, og direktemeldinger på Twitter, til å dele informasjon og organisere samarbeid. Dette er informasjon som de eksterne konsulentselskapene i hvert enkelt land, som har fått outsourcet modereringsoppgaver for plattformene, dermed har åpen tilgang til.
Folk tror åpenbart at disse løsningene er «private».
Problemet stopper heller ikke med meldingstjenestene til sosiale medieplattformer. Useriøse e-posttilbydere som Gmail, Yahoo og Hotmail mangler også personvern og sikkerhet for brukerne. Det ligger i programvarens natur at aktører med administratorrettigheter har åpen tilgang til innholdet.
Såkalte alternative plattformer er heller ikke noe bedre. Mastodon er en versting.
Nå som de verste fanatikerne på Twitter-venstre ragequitter fra Twitter, på grunn av Elon Musk, er det i teorien ingenting som hindrer meg fra å opprette noen instanser på Mastodon for dem, og deretter lese ting de skriver til hverandre i fortrolighet.
Jeg tør påstå at Norge, som resten av verden, har fått en digital personvernkrise. En krise som folk må løse selv.
Digital sikkerhet
Selv anser jeg ikke «taushetsbelagt» informasjon fra legejournaler, sykehus, trafikkmyndigheter, skoler, politi, NAV og lignende som hemmelig. Dette er informasjon som for det meste er forfattet av andre enn meg selv. Jeg har null kontroll over det, og veldig mange personer i offentlige etater har tilgang til dette. Og det er i og for seg greit nok.
Det jeg derimot anser som fortrolig informasjon er ting som hvor jeg til enhver tid befinner meg, hvem jeg snakker med, hva vi prater om, hva vi gjør, hva vi mener og hva vi ønsker. Typisk i form av telefonsamtaler, private brev, e-poster og posisjonsinformasjon fra telefoner.
Og på dette området er jeg virkelig ortodoks. Jeg er veldig glad i løsninger som bidrar til å sikre slik informasjon. Særlig løsninger som er basert på åpen kildekode, slik at jeg kan vite hvordan de fungerer, og at de fungerer som tiltenkt.
Vi er heldigvis en gruppe nerder som tar dette alvorlig. Kanskje vil norske myndigheter, eller andre, på et tidspunkt ønske å avlytte oss? Noe de enkelt kan gjøre, i utgangspunktet. Rettslige kjennelser for sånt kommer omtrent på rull fra Oslo tingrett. Og dette er spesielt uheldig nå som myndighetene iverksetter programmet med «tilrettelagt innhenting».
Heldigvis er det på ingen måte ulovlig for meg å benytte gode løsninger for sikker kommunikasjon. Løsninger som gjør at jeg sender ut uforståelig digital støy på nettverket, når jeg egentlig kanskje prater med noen om fotball-VM eller noe.
Kall meg gjerne en sær nutcase, men ideelt sett burde alle gjøre det samme. Personvern og privatliv er ikke bare viktig prinsipielt sett, det er også en anerkjent menneskerett. I Norge er det også en grunnlovsfestet rettighet. Likevel er det nødvendig å ta grep for å ivareta disse rettighetene selv.
Helt greie løsninger jeg kan anbefale er Tutanota, ProtonMail, Proton VPN, Orbot, Session og Threema. De er solide løsninger som har holdt seg godt over tid.
Dessverre står folk fast i bruken av direktemeldinger på Twitter, Facebook Messenger og lignende. Useriøse aktører som Gmail, Yahoo og Hotmail dominerer også fortsatt blant folk som bruker e-post.
Argumentet deres er gjerne «jeg har ingenting å skjule» eller «avlytting er ulovlig, og de som vil gjøre noe sånt trenger rettslig kjennelse». Helt håpløse og irrasjonelle argumenter.
Det kanskje verste argumentet jeg hører er «med å bruke slike løsninger tror de at jeg har noe å skjule», hvorpå jeg svarer med å spørre hvorfor de har lås på ytterdøra og gardiner på soverommet, hvis de ikke har noe å skjule for omverdenen.
For overraskende mange er dette en vanskelig kobling.
Selvfølgelig er løsninger som Apples iMessage og den type «mainstream» løsninger et godt steg i riktig retning. Det er bedre enn ingenting, men også dette bør anses som usikkert fordi det er proprietært. Ingen vet hva Apple egentlig har tilgang til.
Heldigvis kan vi selv ha god kontroll på hvem som har tilgang til hva, hvis vi bare velger å ha et bevisst forhold til teknologien rund oss.