Den 2. april 1945 var Adresseavisen i Trondheim i stor sorg. Deres führer hadde krepert i Tyskland, og dette krevde vakre minnetaler.
Nedenfor kan du lese Adresseavisens minneord for Adolf Hitler.
Der Führer er ikke mer. Mens den verdensomspennende kampen står på sitt absolutte høydepunkt i en strid på liv og død om den tyske hovedstad, er han falt på sin post, tro til det siste mot de ideer han hadde stilt opp som
mål for sitt folk.
Adolf Hitler var en kampens mann. Han søkte ikke freden for enhver pris, og han har kanskje mer enn noen annen fått føle hva det betyr av arbeid, forsakelse og offervilje å reise stridsmerket mot mektige motstandere. Som få andre statsmenn i vår tid har Adolf Hitler vært utsatt for skjebnens omskiftelighet. Han har opplevd de største politiske og militære triumfer, men han har også måttet døye tilbakeslag som for vanlige mennesker synes overmenneskelig harde å bære for et enkelt menneske.
Meget tidlig, da den bevegelsen han dannet enno ikke hadde nådd sin fulle maktutfoldelse, forkynte han at kampen først og fremst var rettet mot bolsjevismen. Ustanselig arbeidet han på den indre og ytre linje for å skape en samlet front mot aust. Først i 1941 fikk denne kompromisløse kamnsn sitt definitive preg, idet Adolf Hitler da gav sine tropper ordre om med våpen i hånd å gil mot aust, for — som han gjentatte ganger har uttrykt det — å forhindre at Europa ble oversvømmet av den bolsjevikiske stormflod. En rekke andre europeiske land sluttet opp om ham, og fra alle kanter av Europa strømmet frivillige til for å marsjere austover under de tyske faner.
Der Führer ble, som den øverste leder og den drivende kraft, dermed en hærfører og en statsmann av europeisk betydning. Han mente at den vesterlandske kultur og de enkelte europeiske folk bare kunde sikre sin framtid om en oppnådde en germansk samling, og at det felles mål måtte være å knuse bolsjevismen en gang for alle. I urokkelig tillit til at dette mål til slutt blir virkeliggjort, overtok han personlig ledelsen av forsvaret i sitt rikes hovedstad.
Så seint som i går meddelte det tyske kommunike at Berlins forsvarere kjempet i byens sentrum, fylket om der Führer. No er der Führer borte. Men den kampen han kjempet for å oppfylle det han mente var sin og det tyske folks historiske misjon, går videre etter de linjer som hans etterfølger, Grossadmiral Doenitz, proklamerte i sin tale til det tyske folk og i sin dagsbefaling til forsvarsmakten i går kveld.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion