Inahbiliteten i norske mediebedrifter har i mange tiår vært så stor at det ikke er noe poeng i å kvantifisere det. Likevel skal de nå plutselig problematisere at en frilanser har tilknytning til en omstridt narkopolitisk organisasjon.
Denne uken publiserte Nettavisen et intervju med lederen av den omdiskuterte organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil.
Intervjuet i Nettavisen er skrevet av frilansjournalist Hanne-Karine Sperre, som nå anklages for inhabilitet etter en klagestorm på Twitter.
Torsdag kveld ble det i VG kjent at frilansjournalist Hanne-Karine Sperre hadde skrevet et Nettavisen-intervju med lederen av den omdiskuterte organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), Jan Erik Bresil.
Dette mens Sperre selv var medlem av organisasjonen. Medier24 har også funnet flere kronikker Sperre har skrevet, der hun tar til orde for en restriktiv ruspolitikk, slik også NNPF ønsker.
Overfor VG presiserer Nettavisen at Sperre er medlem av «flere organisasjoner med motstridende synspunkter på rusdebatten» for å få innsyn.
– Hun har flere år tilbake skrevet kronikker i rusdebatten og rundt andre tema, men opptrer i dag som uavhengig journalist med ulike innfallsvinkler, sier nyhetssjef Siv Bjerke til VG.
Fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk (IJ), Trygve Aas Olsen, kjøper ikke Nettavisens forklaring, når Medier24 tar kontakt med ham.
– Jeg tenker at dette helt åpenbart gjør henne inhabil. Generelt fordi hun er medlem av organisasjonen, men spesielt fordi saken handler om en organisasjon som får sterk kritikk, og hennes artikkel utelukkende tilbakeviser kritikken, sier Olsen.
Og fortsetter:
– Hun fremstår som et mikrofonstativ for lederen av foreningen. Det er ikke et eneste kritisk spørsmål, eller spørsmål i saken i det hele tatt. Saken er 28 000 tegn. Det er fem aviskronikker, og da bør man ha plass til kritiske spørsmål.
Det er litt rart hvordan etablissementet, deres snakkende hoder og eksperter nå plutselig reagerer på inhabilitet. I dette tilfellet inhabiliteten til frilanser Hanne-Karine Sperre. Inhabilitet er som kjent ikke akkurat mangelvare i disse kretsene.
Inhabile så det holder
De fleste redaksjoner i Norge fylt til randen av klientell med bakgrunn i, og tilknytninger til, organisasjoner som Ap, SV, Rødt og MDG. Organisasjoner som de deretter lager saker om, som om det de driver med er nøytral formidling.
Ofte intervjuer journalistene sine private venner og kjente i disse miljøene, eller de bruker på annen måte sin private omgangskrets og sine meningsfeller som kilder og caser i saker.
Konfrontert med denne ukulturen avfeier de det gjerne som «ingen medier er nøytrale» og lignende. Som om det er selve medienes nøytralitet som problematiseres, og ikke de ansattes ofte idiotiske og unødvendige fremferd.
Eksempler på slik inhabilitet er når journalist Jenny Dahl Bakken med bakgrunn fra Rød Ungdom lager valgpropaganda for Rødt i NRK.
Et annet eksempel er hvordan Filter Nyheter og deres skribent Jonas Skybakmoen brukte sine private kjente som kilder for den etter hvert mye omtalte Eikrem-saken. Samtlige av de involverte, både journalisten og kildene hans, har bakgrunn fra det samme antirasistiske og venstreradikale miljøet i Trondheim.
Slik praksis er regelen snarere enn unntaket. Dette er også trolig grunnen til at regler om inhabilitet er bakt inn i en diffus paragraf i Vær Varsom-plakaten.
2.3 Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.
For meg er ikke dette et problem som sådan. Det er ikke min sak hva disse miljøene holder på med. Men det jeg reagerer på er at de nå plukker ut én sak og skriker opp om inhabilitet, når også store mengder av innholdet rundt er laget på tilsvarende inhabile premisser.
Denne saken blir som å gå inn på ei søppeldynge, plukke opp et tyggispapir, og deretter klage over at akkurat det lille papiret forsøpler stedet. Når det ligger titusenvis av tonn med søppel rundt.
Alt dette tyder på at det ligger noe mer bak denne saken. Det kan være at organisasjonen NNPF, tåpelig som den er i seg selv, tar til orde for en mer restriktiv ruspolitikk. Noe som rimer dårlig med den rådende ideologien, som ønsker mer rusbruk. Det er mulig at dette gjør frilanser Hanne-Karine Sperre til persona non grata i de sterkt sosialt kontrollerte miljøene som denne hendelsen nå utspiller seg i.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion