Mediene: Lars Akerhaug parkert som et fjols i ei lokalavis
Og den rollen godtar han. Pinlig!
Etter en liten utflukt som redaksjonssjef i den relativt sentrumsorienterte nettavisen Resett, kom Akerhaug krypende tilbake til woke-mediene. Fullstendig på nåde, selvfølgelig.
I en artikkel i fagbladet Journalisten i desember 2021 fremførte Akerhaug sine nærmest gråtferdige unnskyldninger, for å ha hatt «feil» meninger i en periode. Underforstått i artikkelen var det at han gjerne ville tilbake inn i varmen hos MSM.
En knapp måned etter at Lars Akerhaug forlot Resett forteller han om ubehaget ved å stå i jobben, og at han skammer seg over mye han har skrevet.
[…]Mange av disse Resett-leserne ønsker saker som bekrefter deres syn på verden, forteller Akerhaug.
– Jeg lot meg rive med og produserte saker som gjorde nettopp det. Og det er ikke tvil om at det blant Resetts lesere finnes til dels rasistiske holdninger, og fiendtlige holdninger til seksuelle minoriteter, sier han.
[…]– Noen vil likevel si at du nå kommer med dårlige unnskyldninger for ting du har bidratt til. Hva tenker du om det?
– Jeg har ingen gode unnskyldninger. Det er mitt ansvar. Jeg har trått feil vel vitende om at det var feil. Jeg har ikke lyttet til gode råd eller min egen samvittighet. Jeg har handlet mot bedre viten og det beklager jeg. Det er opp til dem det gjelder om de vil godta det. Det har hele tiden vært mitt ansvar.
– Så du er lei deg?
– Jeg er både lei meg, og til dels skammer jeg meg over mye av dette. Så håper jeg at jeg har lært noe av det. Jeg vil ikke kritisere andre og jeg vil være tydelig på hvor jeg har feilet.
Tilbake inn i varmen kom Akerhaug også, om enn bare delvis.
I februar kunne Journalisten røpe at Akerhaug hadde blitt innvilget delvis syndsforlatelse av en overbærende lokalavisredaktør i den lille lokalavisen Raumnes. Der skulle Akerhaug få lov til å jobbe litt med et avgrenset prosjekt om miljøkonsekvenser av utbyggingsprosjekter – men tilsynelatende ikke andre ting.
Mellom linjene i artikkelen om engasjementet i Raumnes kommer det frem at de kommende kollegene hans var sure og mutte for at Akerhaug kom dit. Avisen måtte angivelig gå en runde om hvorvidt det «kunne skade omdømmet» at Akerhaug jobbet med dette prosjektet.
Resett har et omstridt omdømme, men redaktør Fred C. Gjestad i avisen Raumnes sier til Medier24 at han ikke hadde noen betenkeligheter med ansette Akerhaug.
– Vi var på jakt etter en god journalist som kunne drive dette prosjektet. Når det viste seg at Lars var ledig på markedet, tok jeg en prat med ham. Jeg har jobbet med ham i Aftenposten, og vet at han er en dyktig journalist, sier Gjestad til Medier24.
Han sier videre at reaksjonen fra de ansatte var blandede.
– Noen var spente på hvem han var, og vi gikk en runde rundt hvorvidt dette kunne skade omdømmet vårt. I dette engasjementet, mener vi det ikke er noen fare for det, sier Gjestad.
Sånn er det å komme krypende tilbake til folk som hater deg. Du er ikke videre velkommen.
De hater deg heller ikke noe mindre bare fordi du ber om unnskyldning for å ha begått ideologiske forbrytelser mot woke-ideologien deres. Ikke sant?
Noen egentlig vei tilbake til disse miljøene vil det selvfølgelig aldri være for noen som bryter ut. Ei heller for Akerhaug, som nå står der med lua i hånda, fullstendig på nåde, og uten noen reelle muligheter for avansement.
I tillegg er nok terskelen ekstra lav for å bli offer for falske «varsler» om metoo, eller å bli generelt mistenkeliggjort for alt mulig rart.
Kort sagt er det åpenbart ingen trivelig tilværelse.
Å forhandle med terrorister
Jeg ser ikke for meg at jeg på noe tidspunkt i fremtiden vil be woke-fanatikere om unnskyldning for noe. Jeg skylder ingen sånne noe som helst.
Liberale medie-kjerringer av begge kjønn, som kastet Julian Assange under bussen, og etterpå poserer med overfladiske utsagn om ytringsfrihet og pressefrihet, har jeg ingen intensjoner om å krype for.
Jeg inngår ikke kompromisser med folk som hater meg, og jeg kryper ikke for totalitære idioter som vil transgroome unger og gjøre Norge til et nytt Sverige. Jeg bøyer meg ikke for folk som driver tyranni, forfølgelser og avskrekking – og jeg forhandler ikke med terrorister, enkelt og greit.
Slike folk kan ta seg rennafart på sjøen.
Jeg mangler også intensjoner om å ende opp i ei bedriten lokalavis som Hitra-Frøya, med å gå rundt og intervjue lokale størrelser, smile og være hyggelig til folk som forakter meg – selv etter en eventuell «unnskyldning» fra min side.
Og hva skal en slik unnskyldning være?
«Jeg er virkelig lei meg for å ha vært kritisk til transgrooming og masseinnvandring. I tillegg angrer jeg for å ha kritisert organiserte personforfølgelser, løgnspreding og venstreekstrem voldsbruk. Jeg er også lei meg for å ha kritisert homofil analfisting, og for å ha delt nedsettende NPC-memer som gjør narr av dere ute på woke-venstre. Jeg er nå en antirasist og feminist akkurat som dere. Kan jeg være så snill å få en drittjobb i en lokalavis?»
Jeg har ikke særlig tro på det.
I stedet kan jeg nå le hele veien til banken, med en glimrende jobb som ingen kan ta fra meg, og hvor jeg får brukt alt jeg kan. Noe som har litt mer utviklingsmuligheter, og som jeg kan være oppriktig stolt over – fordi det er mitt eget og fordi det er til tross for.
Verden er nemlig slik at skal du gjøre noe, så bør du gjøre det fullt og helt, ikke stykkevis og delt.