Du tror det ikke før du ser det. Men når du ser det kan du knapt tro det.
«The Cambridge Handbook of Intelligence» er et stort sett uangripelig vitenskapelig hovedverk om menneskets mest grunnleggende natur. Det er et såkalt kanonisk verk som representerer vitenskap i sin reneste og mest vitenskapelige form.
Så hva sier vitenskapen om mennesket?
- Det er til dels store forskjeller på menn og kvinner når det gjelder mentale ferdigheter og egenskaper. Dette er evolusjonære ulikheter som er programmert i genetikk.
- Ulike menneskeraser har til dels store ulikheter i median og gjennomsnittlig IQ. Dette er også evolusjonære ulikheter som er programmert i genetikk.
Ideologiske direktiver som fornekter dette, og som hevder at alle er like, er per definisjon vitenskapsfornektelse.
Hvis noen hevder at kvinner kan gjøre det samme som menn, eller at mennesker med ulik etnisk bakgrunn har de samme forutsetninger, så tar de ganske enkelt feil. Det er ikke noe å egentlig diskutere engang. Vitenskapen er klar og tydelig på disse konklusjonene. Forskjeller eksisterer, og forskjellene er til dels svært betydelige.
Selvfølgelig er ikke disse forskjellene hugget i stein. Det finnes alltid noen unntak. Såkalte anomalier. Det er for eksempel ikke automatisk sånn at du er veldig smart hvis du er hvit, eller mann. Men som hovedregel er disse forskjellene gjeldende.
Et åpenbart eksempel på slike anomalier er pressefolket, en folkegruppe som i flere tiår har skapt veldig store kontroverser i vestlige land. Trolig er det pressefolkets feil alene at hvite som gruppe ikke tangerer nærmere asiatere på den såkalte bjellekurven, fordi de trekker ned gjennomsnittet såpass mye.
Hvis vi kan finne en løsning for å omdefinere gruppen pressefolk som ikke-hvite, så er det mulig at bjellekurven for hvite kan flyttes en god centimeter til høyre på grafen.
Dette vil uansett kreve omfattende politiske løsninger, som kan innebære å forflytte pressefolket til egne reservater.
Hører du ordet fascisme går kanskje tankene først til uniformer og støvler? Samt diktatur, fanatiske kamprop og grov undertrykking?
Snåle, bisarre kult-tendenser og notorisk løgnvirksomhet kommer liksom i andre rekke. Og humor er vel noe de færreste av oss har fremst i pannebrasken når fascisme-ordet nevnes. Men det er noe av poenget. Siden Mussolini holdt sine latterlige taler med vilt overdreven mimikk har et av fascismens virkemidler vært å spille på spenningen mellom humor, tåpelige overdrivelser og lek med løgn på den ene siden, og det bekmørke, apokalyptiske alvoret i eget budskap på den andre.
At nye miljøer på ytre høyre leker med ironi, memer og billedbruk som lett kan avskrives som spøk er ikke noe nytt, det inngår i en tradisjon.
Lek med humor, ironi, memer og billedbruk er angivelig fascisme. Smak litt på den. Attpåtil kommer dette fra systemtro mennesker med klokkertro på en kontrollerende stat.
Jeg vet ikke, men kanskje det er på tide at norske myndigheter lager kampanjevideoer til pressefolket om at de ikke må sniffe bensin og sove i veibanen, slik australske myndigheter har gjort overfor aboriginerne.