Ville du befølt en klam og ekkel kontorrotte med hengepupper og bananrygg? Ifølge en fersk rapport er dette «in» i norske mediehus.
Presseorganisasjonenes nyeste undersøkelse om seksuell trakassering er lansert.
Undersøkelsen viser at 96 norske medieansatte rapporterer å ha blitt utsatt for seksuell trakassering. Bare i løpet av de siste seks månedene. De aller fleste av disse er kvinner.
Det er imponerende tall.
Undersøkelsen viser også at den seksuelle trakasseringen i all hovedsak kommer fra egne kolleger.
Medier24 skriver:
I vinter sendte en rekke av pressens bransjeorganisasjoner ut en spørreundersøkelse om seksuell trakassering i mediebransjen – nærmest identisk som den som ble sendt ut for to år siden.
– De deltakende organisasjonene vil rette en stor takk til alle som har bidratt til denne undersøkelsen; til alle organisasjonene og bedriftene som har delt og deltatt, til alle som har kommet med innspill og til alle de 5221 som har svart på undersøkelsen. Samtidig oppfordrer vi ledere, tillitsvalgte og øvrige medarbeidere til å fortsette den viktige jobben med å forebygge seksuell trakassering i mediebransjen, skriver de i en melding.
Ting har med andre ord ikke forandret seg så mye siden forrige undersøkelse i 2017.
Medier24 fortsetter:
– Midlertidige ansatte er fremdeles mest utsatt – sett opp mot fast ansatte og frilansere, sa MBL-analytiker Bente Håvimb under presentasjonen av undersøkelsen. Hun pekte også på hvilke grupper som er mest utsatt. – Journalister og redaksjonelle medarbeidere, samt medarbeidere i salg og marked, er overrepresentert, sa hun.
Jeg trodde lenge at det bare var Grise-Martin som drev med sånt. Men jeg har åpenbart tatt feil. Fenomenet er visst relativt utbredt, ifølge undersøkelsen.
Noe som unektelig er veldig komisk.
For hvem ved sine fulle fem greier å seksualisere noe sånt som eksempelvis dette eller dette?
Eller noe sånt som dette?
Vel, altså bortsett fra Grise-Martin da selvfølgelig.
Som mann må jeg innrømme at disse bisarre karakterene ikke akkurat er billedskjønne eller kjekke. Ingen mengde alkohol kan gjøre slike attraktive for meg. Og jeg vet at de fleste menn ser det på samme måte. Naturlig nok.
Kvinner i norske mediehus er som hovedregel både stygge og ondskapsfulle. Noen skrekkelige burugler.
Disse kreaturene har et fjes bare en mor kan elske. Og da en mor som virkelig legger godviljen til.
Mennene er heller ikke noe bedre. Med lange, knoklete fingre, tynne nakker, røykånde og utstikkende ører.
Hvordan skjer det?
Jeg lurer litt på hvordan denne seksuelle trakasseringen i norske mediehus egentlig foregår.
Er det slik at de lurer seg til en liten «tit-grab» ved redaksjonens kaffemaskin?
Eller lar mennene de knoklete kontorhendene sine gli litt langt ned, når de tilbyr sine kvinnelige kolleger en nakkemassasje ved kontorpulten. Slik at de plutselig knar på brødene?
Det er vanskelig å si.
Fenomenet er i hvert fall så utbredt at bedriftene må ha egne rutiner for å håndtere det. Interne rutiner som ikke alle kjenner til visstnok.
Medier24 skriver:
Videre står det at 55 prosent nå kjenner til varslingsrutinene til bedriften og at kjennskapen er høyere enn den var for to år siden (30 prosent).
Hvordan presenteres slike rutiner for de ansatte? Det lurer jeg på. Står det noen med en skranglete overhead og peker på plansjer, med tegninger som viser hvor det er ok å berøre buruglene?
Tegninger hvor jur, rumpe og skritt er markert med rødt faresignal.
Trolig.
Hvor buruglene sitter på bakerste rad, korser armene, og stirrer over hornbrillene. Mens mennene bøyer hodet i en kollektiv skam og skyld, for noe som enkeltpersoner kan finne på å gjøre.
Hvorfor skjer det?
Årsaken til at disse medarbeiderne i norske mediebedrifter tafser på hverandre, er veldig enkel.
Det er fordi de er kulturmarxister. De er egohumanister.
Og kulturmarxister er som kjent drevet av kun én ting. Grådighet. Og i grådighet finner vi også begjær.
Disse groteske og latterlige figurene kan ofte ikke avstå fra å synke de grådige klørne sine inn i hverandre også. Slik de gjør med mennesker.
Parasittene kannibaliserer ganske enkelt hverandre.
Denne type atferd er svært sjelden blant andre parasittiske organismer i naturen. Men for kulturmarxister er slik adferd en naturlig del av deres syklus.
Disse morbide kreaturene er på alle måter både foruroligende og motbydelige. Men samtidig fascinerende å observere.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion