Tirsdag publiserte Aftenposten en fersk «rapport» fra to Schibsted-topper. I grove trekk sier de to at Trump er slem, og at den frie flyten av informasjon i samfunnet må sensureres.
De to som har skrevet rapporten er konsernredaktør Einar Hålien, og Karin Pettersson som er direktør for public policy i Schibsted.
For å lese rapporten, kan du gjøre det på nettsidene til Schibsted.
Imponerende bakgrunn
Karin Pettersson var i perioden 2010 til 2018 politisk sjefredaktør i den Schibsted-eide svenske tabloiden Aftonbladet. I perioden 2009 til 2010 var Pettersson kommunikasjonssjef for det svenske partiet Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (SAP). Et parti som tilsvarer Arbeiderpartiet i Norge.
Einar Hålien er tidligere sjefredaktør i Bergens Tidende. I ungdomsårene spilte Hålien tuba, og avtjente på midten av 1980-tallet verneplikt som musiker i Gardemusikken. Allerede som 29-åring i 1993, var Hålien distriktssjef for NRK i Nordland, etter fem år i NRK som journalist og vaktsjef. Det er en imponerende protesjé-karriere. I dag er Hålien konsernredaktør i Schibsted, og vi skal se hvorfor.
Disse to politiske broilerne ønsker nemlig mer sensur av sosiale medier.
Nærmere bestemt av innhold fra aktører som snakkeklassen ikke liker. Underforstått aktører som Document, Resett og så videre.
For å formidle dette lite funderte budskapet har de nå snekret sammen et dokument som de omtaler som en «rapport». Og som tilsynelatende skal ha faglig tyngde.
Problemet er at den såkalte rapporten ikke har faglig tyngde. Den har ikke engang et budskap som er særlig gjennomtenkt.
Mangelfulle greier
Som en akademiker, med akademisk kompetanse, observerer jeg at rapporten på ingen måte er et vitenskapelig verk. Men som et slags svar på en angivelig oppfordring fra representanter for EU-kommisjonen, er rapporten kanskje grei nok.
De to Schibsted-toppene som har skrevet rapporten er åpenbart ikke forskere. De er derimot aktører, som formidler sine meninger på svært dyrt papir.
Hvis vi skal se på rapporten som det vitenskapelige og rettledende verket den påtar seg å være, har den flere sentrale feil og mangler. Både med tanke på forskningsetikk og -metode, samt empirisk belegg. Legitimiteten for innholdet tilskrives primært egen diskurs. Altså det som snakkeklassen sier seg enige om i kaffepausene. Pauser som jeg regner med at de har en hel del av i løpet av arbeidsdagene.
Les også: Gard Steiro er en gave fra oven
Videre er ikke den såkalte rapporten publisert i et vitenskapelig tidsskrift, og den mangler fagfellevurdering. Tatt i betraktning i hvilken grad man egentlig kan fagfellevurdere meningsinnhold, forkledd som en faktuell analyse.
Like fullt er rapporten illustrerende. Både med tanke på holdninger, og på forfatternes vurderinger av egen fortreffelighet.
Og det er her ting blir interessant.
Mer sensur, NÅ!
I rapporten skriver de to Schibsted-toppene:
In addition to defining social networks as a new category, the EU should establish a principle of sec- ondary liability for user-generated content for these networks; including an obligatory notice – take down – stay down regime.
De vil altså at innhold som snakkeklassen ikke liker, skal bli umulig å dele på sosiale medier. Underforstått eksempelvis Facebook og Instagram. På denne måten kan de kontrollere hva folket blir fortalt, og hvordan. Det handler om å regulere hva folk tenker.
Videre skriver de to:
In addition to defining social networks as a new category, the EU should establish a principle of sec- ondary liability for user-generated content for these networks; including an obligatory notice – take down – stay down regime.
Og fortsetter:
Publishers with editorial responsibility are already regulated by law and adhere to national press-ethical codes. Social networks should therefore not modify or remove content produced under editorial responsibility on their platform.
De vil altså ha sensur for alle andre enn seg selv. MSM skal, slik jeg forstår rapporten, være det eneste som folk kan dele på sosiale medier.
Dette begrunner de med følgende:
Scandinavia has also been exposed to attempts to manipulate elec- tion results with the help of social networks. The proportion of “junk news” shared on social media during the 2018 Parliamentary Election in Sweden was higher than in any other European country studied, according to research from Oxford Internet Institute.
I det minste viser de til en slags akademisk kilde. Men det i seg selv er ikke tilstrekkelig for å treffe konklusjoner. Noe de bruker den akademiske kilden til, som et verktøy. Det vi ser er et forsøk på såkalt argumentum ab auctoritate. Som betyr «argument ut ifra autoritet». Altså hvor man bruker en autoritet som sannhetsvitne, og konkluderer med at en gitt påstand må være sann. Fordi autoriteter ikke kan ta feil, eller misbrukes.
I tillegg ønsker de at innskrenkninger av ytringsfriheten ikke bare kan skje på EU-nivå. Men også på nasjonalt nivå. Noe som i praksis betyr at land som ikke er medlem av EU, likevel må bli med på notene. Dette i koordinasjon med eventuelle videre EU-reguleringer og innstramminger av ytringsfriheten for SoMe-brukere.
I praksis vil dette bety at folk ikke lenger skal kunne få dele det innholdet de ønsker i sosiale medier. Tatt i betraktning hvor mange som bruker plattformer som Facebook, og hvor villige Facebook er til å underkaste seg slike reguleringer, kan disse forslagene fra Schibsted-toppene beskrive en mulig fremtid for også norske SoMe-brukere.
Her er det verdt å merke seg at allerede eksisterende EU-lovgivning er «løsere i snippen» enn forslagene fra disse to toppene i Schibsted. Trolig fremmer de ønsker om å stramme inn og regulere lover og regler, for å selv fremstå som goodguys. Men de ender bare opp med å fremstå som to sensurkåte broilere, som kun tenker på å polere sin egen karriere. Ikke på offentlighetens faktiske beste.
Demokrati og sånt
For å virke ekstra seriøse, tar de to Schibsted-toppene i bruk meningsløse ord og begreper som «demokrati», «rettigheter», «likhet» og «ytringsfrihet». Men det er bare floskler som de krydrer noen helt vanvittige forslag med.
Det er åpenbart at de undervurderer vanlige folks evne til å tenke selv. Samt også vanlige folks evner til å sortere ut innhold og informasjon på egen hånd.
Noe som er en gjennomgående tendens for karrierejagende snakkende hoder, i og rundt mediene.
Budskapet er dypest sett, og grovt sett, at «folk kan ikke tenke selv, derfor må vi i MSM tenke for dem».
Arrogant? Javisst. Men de prøver tross alt å selge det skadelige produktet sitt. Jeg mener det er trygt å hevde at Schibsted-eide publikasjoner ikke akkurat har bidratt til mer åpenhet og opplyst diskusjon. Snarere tvert imot.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion