Mediepsykopatene marsjerer i gatene – og ingen liker dem

I løpet av de siste årene har jeg fulgt en del kontroverser rundt hvordan norske medier har spredd falske nyheter, hets og løgn. Bak disse episodene er det alltid én eller flere mediepsykopater.

De første sakene jeg så, handlet om hvordan innvandringskritikere ble løyet om, hetset og personforfulgt med falske nyheter.

Mange av disse er, eller var, islamkritikere.

Senere oppdaget jeg også hvordan enkeltpersoner og grupperinger som Den nordiske motstandsbevegelsen ble forfulgt med usann og uriktig omtale i mediene. Ting ble diktet opp, lagt til, trikset og mikset med – i den hensikt å kunne fremstille dem i verst mulig lys.

Det samme har også skjedd med norske kommunister, og kommunistiske grupper som Tjen Folket. Mediene har diktet opp ting som ikke stemmer også om dem. I den hensikt å ramme mennesker og påføre dem skade.

Fellesmarkøren ser ut til å være at mediepsykopatene søker å ramme alle mennesker som ikke innfinner seg med status quo.

Enkelt forklart alle som er kritiske til etablissementets håndtering av ulike saker.

Virkemidlene

Det vanligeste virkemiddelet som mediepsykopatene bruker ser ut til å være karakterdrap, i ulike former.


Sånt er lett å utføre, og relativt lett å slippe unna med. I det minste rent juridisk.

Norsk rett har fastslått at mediepsykopatene har carte blanche til å gjennomføre slike angrep på befolkningen. Uten at folk har noen reell juridisk mulighet til å hevde sin rett.

Det nest vanligste virkemiddelet er å sette grupper og personer opp mot hverandre.

Taktikken er da enkel: Splitt og hersk.

Mediepsykopatene maler opp narrativer som hisser opp høyreekstreme til å angripe muslimer og venstreekstremister. Og mediepsykopatene maler deretter opp narrativer som får islamister og venstreekstreme til å angripe tilbake.

Man ser dette fenomenet også i forbindelse med fotballkamper. Hooligans fra begge sider blir gjerne hauset opp av mediepsykopatene på forhånd, og skaper deretter bråk.

Det samme gjelder islamister, som får sin religion krenket av mediepsykopatene – gjennom hensynsløse karikaturer og løgnaktig omtale.

Slik får mediepsykopatene ikke bare stoff å skrive om. De produserer det.

Enorm sikkerhet

De fleste større redaksjoner i Norge har et vanvittig sikkerhetsregime. Skuddsikkert glass i dører og vinduer, vektere på døgnkontinuerlig vakt, metalldetektor for besøkende og låste sikkerhetsdører til redaksjonene.

Sikkerhetsregimene er like strenge som på større politistasjoner i Norge. Om ikke stengere.

Hadde de hatt rent mel i posen ville ikke alt dette vært nødvendig. Da kunne de like gjerne hatt åpne dører inn til redaksjonene. Slik mange lokalaviser har.

Mediepsykopatene er så mislikte, at de må sitte gjemt bak kontorpulten sin, bak vektere og sikkerhetsdører.

Islamister misliker dem. Høyreekstreme misliker dem. Hooligans misliker dem. Venstreekstreme misliker dem. Vanlige folk misliker dem.

Og det er ikke fordi de forteller sannheten at ingen liker dem. Det er fordi de lyver så det renner av dem. Det er fordi de står bak et enormt antall tilfeller av urett hvert eneste år.

I tillegg får de statlig støtte for å lyve. Fra folkets egne skattepenger.

Støtte fra seg selv

Siden ingen liker mediepsykopatene, er de ikke bare avhengige av pressestøtte fra det offentlige. De er også avhengige av å skryte vilt og uhemmet av seg selv, og av hverandre.

Ingen andre skryter av dem. Så da må de stå for all rosen selv.

Hvert eneste år arrangeres det en myriade av sammenkomster for mediepsykopater, over hele landet. På disse sammenkomstene deler de ut priser og lovord til hverandre.

Desto mer psykopatiske og ondskapsfulle de har vært, jo flere plastpokaler og blomsterbuketter får de utdelt.

Til slutt holder de svulstige taler om sin egen viktighet. Mens de snavler kanapéer og drikker cava.

Fra et folkelig perspektiv er dette ikke bare latterlig og ufyselig. Det er direkte groteskt.

Tenk om organisasjoner for bankranere, bedragere og seksualforbrytere hadde dukket opp på samme måte. Hvorpå de hadde delt ut priser til hverandre for beste utførte voldtekt, mest kreative ran, og mest originale svindel.

Attpåtil med statlig støtte.

Det blir litt på samme måte.

Latterlige figurer

Personlig er jeg av den overbevisning at mediepsykopatene må imøtegås som hva de er. Psykopater.

Det er ingen grunn til å innta en annen tilnærming til dem.

Med å behandle dem som de ønsker å bli behandlet, som autoriteter, gjør man dem bare en bjørnetjeneste. De trenger å bli trukket ned på bakkenivå. Derfor bør man som hovedregel unngå å opptre med respekt overfor dem.

Slik demonstrerer man at de ikke er sjefen, samtidig som man viser verden at de fint kan behandles som dørmatter.

Når de selv dehumaniserer mennesker, slik de gjør, så er det ingenting galt i å gjøre det samme tilbake.

Si gjerne rett ut hva du mener om dem, og hva du mener om deres atferd. Ikke hold det tilbake. Si det gjerne offentlig. For å slik inspirere andre til å gjøre det samme i fremtiden.

Men samme hva du gjør, så vær klar over at mediepsykopatene alltid vil opptre hensynsløst, løgnaktig og uærlig.

Alt de bryr seg om er å mele sin egen kake. Bane seg vei til penger og prestisje. Om de så må tråkke over lik for å gjøre det.

Behandle dem som hva de er. Verken mer eller mindre. Nemlig som en antisosial gjeng med perverse raringer.

Del innhold: