Det er at jeg kan se deg. Og jeg skal fortelle deg hva jeg ser.
Jeg ser en helt vanlig iraner, en hverdagslig perser, som prøver å være noe han aldri kan være.
Jeg ser en iraner som finner glede i å hensynsløst plage en forsvarsløs hvit kvinne på internett. Fordi hun er hvit. Norsk. Noe du selv ønsker å være, men av helt åpenbare årsaker aldri helt kan bli.
Jeg ser også en usikker mann. En mann som leter etter en egen identitet. Men også en som mest av alt her i verden søker beundring og aksept. Jeg ser en mann som er frustrert, over at det han tilsynelatende oppnår av beundring og aksept, bare er overfladisk.
For det er dessverre veldig overfladisk. For de «likes» og støttende ord som du får i norsk offentlighet, kommer fra folks gode manerer.
Fordommer
I løpet av tiden jeg selv jobbet som journalist i de redaktørstyrte mediene, hadde vi klare retningslinjer på at første- og annengenerasjons innvandrere skulle fremheves positivt og inkluderende.
Vi skulle bryte ned og motarbeide fordommer i samfunnet. Med å vise at disse menneskene er samfunnsnyttige og konstruktive.
Dette er bestemmelser og retningslinjer som i dag er nedfelt hos alle større redaksjoner.
Og det nettopp på grunn av at du ikke er norsk, at du fremheves, Kaveh Rashidi. Du fremheves bevisst som en konstruktiv rollemodell. Kanskje først og fremst for andre innvandrere og fremmedkulturelle. Men også for å bryte ned fordommer som nordmenn kan ha mot dere som ikke er norske.
Du fremheves med andre ord ikke fordi du er en så innmari god lege. En utrolig dyktig fagperson, som vinner priser, eller som har banet vei for nye behandlingsmetoder. Du fremheves fordi du ikke er norsk.
Du blir bare jattet med, Kaveh Rashidi. Til og med de som forteller deg hvor norsk du er, ser at du ikke er det. De sier det bare for å være politisk korrekte. For å være snille og gode. Slik de nå også angriper denne kvinnen i flokk, for å være snille og gode.
Jeg er sikker på at du er bevisst på dette, i det minste på et underliggende plan.
Selvbilde
Jeg vet at du ikke liker meg noe særlig, Kaveh. Fordi du sikkert mener at jeg er rasist og fremmedfiendtlig. Ironisk nok samtidig som du sikkert mener at både jeg og du er like norske.
Du må gjerne mene dette.
Men det vil alltid være en selvmotsigelse at du påberoper deg spesielle rettigheter for antatte «minoriteter», samtidig som du insisterer på å være en del av den etnisk norske «majoriteten».
Kanskje vil du forstå dette paradokset med tiden. Når du endelig finner deg en identitet å slå deg til ro med.
Men inntil det skjer, kan du huske at vi ser deg. Noen av oss bedre enn andre. Vi ser bak masken. Vi ser bak rollefiguren. Vi ser bak den påfallende fremhevingen, av en person som egentlig er helt vanlig. Vi ser bak jattingen, mediedekningen og den politiske korrektheten.
Og du må gjerne reagere som du vil på det jeg skriver her. Du kan skrike til meg. Slå meg hvis du vil. Henge meg ut som rasist og nazist. Høste «likes» og påtatt sympati, fra redde og skremte mennesker i Human-Etisk Forbund. Som pliktskyldig vil støtte deg i møte med kritikk fra en skitten sefeed og ikke-humanist.
Du kan gjerne klage din nød til alle landets medier, over hvordan jeg peker på ubehagelige realiteter. Slik du også tidligere har klaget over den norske underklassens ufine manerer. De kan for øvrig ikke noe for at de mangler manerer.
Du kan gjerne reagere akkurat som du ønsker, Kaveh Rashidi. Jeg tåler det godt.
Føler du for å gråte, kan jeg også tilby trøst. Slik jeg kan til alle som trenger det. Jeg ser nemlig at du er sint også.
Mishandling
At du har fått mye oppmerksomhet rundt koronakrisen er ingen hemmelighet, Kaveh.
At du nå misbruker denne oppmerksomheten til å manipulere en mobb av mennesker til å angripe en tilfeldig kvinne, er åpenbart ikke helt bra.
Kanskje kunne du forstått det problematiske med dette, dersom den samme mobben oppfordret en iransk kvinne til å begå selvmord.
Kanskje hadde du opplevd det hele som mindre tilfredsstillende da.
For vi kan alle se at du finner glede i å plage denne norske kvinnen. At du finner glede i den makten du har blitt gitt, gjennom å bli fremhevet som en rollefigur. En fremheving som har skjedd nettopp fordi du ikke er norsk.
For det du driver med er mishandling av en sakesløs person.
Et lys i mørket
Selv er jeg ikke verdens mest empatiske person. Trolig er vi godt utviklede psykopater både jeg og du, Kaveh Rashidi. Og det er lov å være det. Det helt greit, og en del av naturen.
Vi er nok begge skapninger som lusker rundt i vår verdens mørke. Både jeg og du.
Men jeg for min del har aldri hatt forståelse for selvbeundring og sadisme. Og her ligger trolig forskjellen på oss.
For jeg ser hvordan du beundrer ditt eget speilbilde i vannoverflaten. Og det jeg ser beundrer jeg ikke.
Når jeg ser deg, forbundet du tilhører, og de mediene som fremhever deg – ser jeg bare grådighet og ondskap. Jeg ser hatet ditt mot hvite. Forakten din mot nordmenn. Mot kristne, paganister og mot Europas ånd.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion