Når Faktisk.no prøver å klistre tullball til den dype høyresiden, vitner det om tvilsom argumentasjon. Det vitner også om en viss fanatisme.
Ofte skriver jeg ting på denne nettsiden som er ment å underholde leseren. Ting som på et helt enkelt nivå er ment å være tankevekkende, oppsiktsvekkende og morsomt. Men når jeg gjør dette søker jeg likevel å holde faktaene så gode som jeg kan.
Faktisk.no derimot prøver å holde en mer selvhøytidelig tone. Med egne redigerinsplakater, store sponsorer og annet.
Men til tross for sine forfengeligheter kan også Faktisk.no snuble.
Onsdag 1. april prøver Morten Dahlback i Faktisk.no å knytte tullball fra tyskeren Billy Six til den dype høyresiden*. Noe som selvfølgelig er helt uhørt.
Faktisk.no skriver onsdag:
En tysk video som blir delt i sosiale medier i Norge, viser det som tilsynelatende er et tomt sykehus i Berlin. Videoen er laget av Billy Six, som tidligere var journalist for Junge Freiheit. I 2015 beskrev den tyske avisen Die Zeit Junge Freiheit som «et verksted for høyrekonservative argumentasjonsmønstre».
Uttalelsen i Die Zeit er ikke en faktisk opplysning. Det er en noe løs meningsytring fra en enkelt person.
Ideologi og fanatisme
I løpet av min tid ved universitet og høyskoler i Norge har jeg fått observere de ideologiske renhetsspiralene som eksisterer blant studenter, og blant ansatte.
Disse spiralene er sosiale mekanismer hvor mennesker konkurrerer om å være hardest på å tro ting som kanskje ikke er helt sant. Bare det er ansett som populært og såkalt politisk korrekt.
Disse ideologiske punktene kan oppsummeres slik:
- Hvit mann slem.
- Brun kvinne offer.
- Kvinne undertrykt. Glasstak.
- Trump slem, rasist, Russland.
- Alle homofile må like Pride.
- Legaliser narkotika. Narkotika kjempebra.
- Hvite mennesker ikke bra.
- Globalisme kjempebra.
- MSM kjempebra.
- TV kjempebra.
- Vi kjempesmarte.
- Alle andre konspirasjonsteori.
- Alle andre dumme.
Listen ovenfor er ikke uttømmende. Men den er ment å beskrive hovedtrekkene og de viktigste punktene.
Hvis det å fremme disse ideologiske punktene var en idrettsgren, ville Morten Dahlback i Faktisk.no vært en toppidrettsutøver.
I en kronikk i Agenda Magasin skriver Dahlback om hvordan Donald Trump kunne vinne presidentvalget i 2016. I teksten som er på knapt 2.500 ord greier Dahlback å presse inn minst ti argumentasjonsfeil.
Argumentasjonsfeilene jeg finner er:
- Appell til den alminnelige mening.
- Irrelevant eller tvilsom autoritet.
- Appell til medlidenhet.
- Begging the question.
- Fallacy of Continuum.
- Slutning fra navn eller beskrivelse.
- Kausalitetsfeil (kausal overforenkling).
- Forveksle årsak og virkning.
- Tu quoque.
- Red herring.
Hvis vi regner slik at Dahlback skriver 24 eller 25 ord i hver setning, blir det i gjennomsnitt én argumentasjonsfeil for hver tiende setning han skriver.
Jeg må innrømme at det er godt gjort. Relativt sett.
Dette kan indikere at det Dahlback skriver ikke grunner i hans egne tanker, logikk og rasjonalitet – men i hans følelser. Følelsen av hva som er riktig, den gode følelsen, overskygger hans evne til kald logikk. Noe som kan tyde på at Dahlback er en såkalt empat.
Kort forklart er han trolig for følende til å tenke rasjonelt.
Denne egenskapen kan sikkert ha sine fordeler. Men, den er også fundamentet for all fanatisme.
Tull og dillball
Jeg er fullt klar over at det eksisterer en del semi-konservative miljøer, som gjerne tenderer å sluke alt fra aktører som Billy Six. Samt at det finnes personer og aktører som tror at koronaviruset er et våpen, at det ikke eksisterer, eller at det hele er en del av en stor plan om et nytt verdensherredømme.
Sånt innhold mangler det ikke på. Ofte er det lite gjennomtenkt, overfladisk og gjerne selvmotsigende. Det er bare å pløye gjennom nettsider som BitChute, og se selv.
Det slike har å komme med er som hovedregel lavthengende frukt. En slik ytre høyreside (eller hva man skal kalle dem) er som en gavepakke for mer eller mindre fanatiske ideologer som beskrevet ovenfor.
Disse [som Billy Six] har ingen dypere kjennskap eller forståelse for de filosofiske retningene som de klenger seg fast på. Eksempelvis vil de gjerne presentere seg som konservative, men uten å kunne presentere noen klar formening om hva de ønsker å konservere og ikke.
Personlig vil jeg ikke engang kalle dem høyreside eller konservative. De er stort sett bare forvirrede mennesker, som opplever at samfunnet de lever i faller fra hverandre. Noe som gjør at mange søker innsikt og forståelse, overalt hvor slike ting tilbys.
Så vær snill og ikke brønnpiss med å koble disse til oss som ikke har noe med tøyset å gjøre.
*Den dype høyresiden, eller den indre høyresiden, kan være en praktisk beskrivelse av personer og aktører som anser konservatisme som et livssyn og en livsfilosofi – ikke bare en politisk mening på mer overfladisk nivå. Se gjerne Oswald Spengler, Julius Evola, Aleksandr Dugin og kanskje til en viss grad Arthur de Gobineau.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion