Saken mellom den antifascistiske bloggeren Harald Klungtveit og Morten Lorentzen, demonstrerer alt som er galt med dette landet.
For en tid siden ble Morten Lorentzen tiltalt for å ha kjeftet på aktivist Harald Klungtveit over telefon i fjor.
Hendelsen fant sted som følge av at Klungtveit publiserte diskutabelt krenkende innhold om Lorentzen, på den venstreradikale bloggen «Filter Nyheter».
Et nettsted som blant annet har tette bånd til radikale svenske grupperinger som «Expo».
Nå risikerer Lorentzen å bli dømt til fengsel. Bare fordi han reagerte på uthenging, og kjeftet litt på Klungtveit i fylla.
Samtidig blir den venstreradikale aktivisten Harald Klungtveit presentert som et «offer», og som «redaktør» av statskanalen NRK.
Dette til tross for at Klungtveit ikke er tilknyttet Norsk Redaktørforening.
Les også: Stor oversikt: Se hvem som er medlem av Norsk Redaktørforening
Fritt frem
Her i Norge er det dessverre slik at antifascister og venstreradikale fritt kan trakassere folk akkurat som de ønsker.
Hvis noen reagerer, står et gjennområttent politi klare til å slå ned på ofrene.
Noe det finnes tallrike eksempler på fra de siste årene. Blant annet med volden mot gruppen som kaller seg «Stopp islamiseringen av Norge».
Samtidig blir ofrene for vold og urett rutinemessig presentert som skurker i massemediene.
På den måten skal vanlige folk skremmes på plass. Slik at de ikke tør å yte motstand når de blir utsatt for urett, eller opplever overtramp.
Stigmatisering
Aktivisten Harald Klungtveits meningsfelle i NRK, Christian Nicholai Bjørke, skriver følgende:
Han [Lorentzen] la til at han hadde vært full og at han var klar for å ta sin straff. Når det var sagt, mente han at artikkelen til Filter Nyheter var et «makkverk» som var fullt av «løgn og tull», og at det hadde gitt ham store helseproblemer i etterkant. Han nektet også for at han var nazist.
Videre fortsetter Bjørke:
Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit sier til NRK at han opplevde meldingene som ubehagelige, og at han er usikker på hvor oppriktig beklagelsen som kom i retten var. Men han er mest opptatt av at truslene var et forsøk på å stoppe journalistisk arbeid.
– Tiltalte ville skremme oss fra å dekke de høyreekstreme miljøene han er en del av. Det er veldig alvorlig og må reageres sterkt på, sier Klungtveit.
Saken med Klungtveit og Lorentzen er svært stygg. På flere måter. Det hele kan minne om en scene fra filmen A Clockwork Orange. Hvor en gruppe pøbler gyver løs på en stakkars boms under en bro.
Det å gyve løs på dem som er vergeløse og ressurssvake, de svakeste blant oss, har etter hvert blitt et varemerke for både ytre venstre og massemediene her i Norge.
Samtidig blir de som begår ugjerningene fremstilt som de virkelige ofrene.
I denne saken har synderen Morten Lorentzen gjort seg skyldig i å grise til «trekølla» som Harald Klungtveit har brukt til å gyve løs på ham med. Lorentzen har griset til støvelhælen som trampet på ham.
Og det må han selvfølgelig straffes for med fengsel.
Journalistisk arbeide, kaller de det
Noe av det kanskje mest deprimerende med Klungtveit-Lorentzen-saken, er hvordan bøllers fremferd overfor de svakeste i samfunnet blir omtalt som «journalistisk arbeide».
Uansett hvordan man snur og vrenger på ting, så vil bølling med samfunnets svakeste aldri være journalistikk.
Selv om både medier, og rettsvesenet, ønsker å gi inntrykk av dette.
Trolig kommer dette fenomenet av at de ser på seg selv som så dydsrene, i kraft av å være «antifascister», at de helt uproblematisk kan sparke nedover. Svinge sine blanke køller mot vergeløse.
Tross alt kan jo disse ressurssvake menneskene ha rotet seg opp i politiske eller ideologiske strømninger, som ikke er ansett som dydsrene. Da er jo alt helt greit.
Og nåde dem som prøver å protestere. De blir utsatt for systemets fulle vrede. Gjerne av både politi og domstoler.
Å sette seg opp mot de uskyldsrene straffer seg, må vite.
«Give that man a cookie»
Personlig håper jeg at Harald Klungtveit får utdelt en journalistpris for denne saken. Som belønning for å ha stigmatisert og anmeldt en av samfunnets svakeste.
Gjerne en gullforgylt batong fra Norsk Presseforbund. Som Klungtveit og kameratene kan rusle rundt med i Oslo sentrum, og banke uteliggere med.
Fortrinnsvis med økonomisk støtte fra Fritt Ord. Slik at de kan kjøpe seg lunsj på Lorry.
Sånt er knallgod presseskikk. I det minste her i Norge.
Å hevde noe annet kan fort være straffbart.
