Det var med overraskelse og sorg at jeg fikk vite at Andrea Haugen, musikeren bak Hagalaz’ Runedance, var blitt drept under terrorangrepet i Kongsberg. Jeg har vært fan av musikken hennes, og eide dette albumet av henne:

Andrea Haugen er opprinnelig tysk, men har vært gift med en nordmann og etterlater seg en datter. Hun har vært en allsidig kunstner og fungert både som musiker, dikter, danser og modell. Satyricon og Cradle of Filth er blant prosjektene hun har gjort gjesteopptredener hos.
Hennes dødsfall er et tap for alle som bryr seg om kreativ virksomhet og alternativ livsførsel, enn si kvinners trygghet og rett til å bevege seg i det offentlige rom. Med det er et nytt steg i retning Kali Yuga og Klovneverdenen tatt. Vesten er i full oppløsning. Ett av mange tap er den sosiale kohesjonen som hindrer mennesker i å opptre som ville dyr.
To tanker i hodet på en gang
Terroristen har erklært seg som muslim, men i dette tilfelle er sannsynligvis et sammenbrudd i mental helse, ikke islamisme, årsak til udåden. På motsatt hold var nok Philip Manshaus ideologisk motivert og ikke psykisk syk. Dette kan jeg mene selv om jeg er nasjonalist og selv om jeg forakter Islam, en religion som etter min mening går til angrep på alt det gode og vakre her i verden. Dette fordi jeg evner å ha to tanker i hodet på en gang. Islam har blodige grenser, og som den nasjonalistiske buddhistmunken Ashin Wirathu har påpekt, det er ikke mulig å leve i samkvem med muslimer over tid. Til det er religionen for aggressiv.

Livets skjørhet og den kommende mørketid
Andrea Haugens bortgang viser hvordan livet kan ta slutt på uventet vis og på en svært urettferdig måte. Dette er dessverre bare begynnelsen, fordi vesten nå står på et svært ustabilt fundament og bruker en oppskrift som ikke kan fungere: Multikultur fungerer ingen steder. Man må ha sosial kohesjon for å få et samfunn til å henge sammen. Man er nødt til å føde egne barn.
Så kan man på toppen av dette legge til en konstruert pandemi, nedbyggingen av økonomien og forsøket på å innføre totalitært styre i en uhellig allianse mellom korporasjoner, bankfolk og ideologiske stater. Alle med vett forstår at dette ikke kan gå bra. Og når ting ikke går bra, får man ofre for meningsløs vold, samt meningsløs lidelse og meningsløs fattigdom. Slik har det alltid vært (Vennligst åpne en historiebok skrevet før år 2000).
Andrea Haugen leflet med hedendom, selv om hun etter hvert tok avstand til Åsatro. Da er det interessant å tenke på at i all gammel hedendom hadde man en sterk tro på at skjebnen var uforanderlig, og at selv gudene ikke kunne forandre skjebnen. Sett fra et slikt syn var de tilfeldighetene som førte til hennes dødsfall uunngåelig. Likeledes er de prøvelsene vesten nå skal igjennom, uunngåelige. Den dekadansen og det virkelighetsbruddet vi hadde i vesten på tidlig 2000-tall ville alltid ledet opp til dette. Folk har blitt tamdyr, ute av stand til å ha en agenda eller forsvare seg. Da får man predatorer, og slik har det alltid vært.
Så får man håpe at bedre ting er skrevet inn i skjebneveven, på den andre siden av Ragnarok/Kali Yuga.