Politisk korrekthet er ikke noe som kun gjelder for den helsprø venstresiden. Det skjer også hos den angivelig konservative høyresiden.
Når personer fra den angivelig konservative høyresiden går rundt med jødiske hodeplagg og gnåler om Israel og holocaust, er dette i prinsippet det samme som når venstrevridde og etnisk norske batikkhekser går rundt i hijab og gnåler om Palestina.
Begge deler er en såkalt LARP, og det er en form for dydsposering. Begge gruppene tar høylytt parti med fremmede grupper og folkeslag, for å vise omverdenen hvor «gode» de er – om enn kanskje ubevisst.
Slik jeg ser det er begge delene temmelig ekstremt. Særlig når disse gruppene begynner å fungere som en slags portvoktere, med målsetning om å få norske innvandringskritikere til å elske Israel og jødedom, eller å få norske kattedamer på venstresiden til å elske arabere og islam.
For meg personlig er ikke jøder, jødedom, Israel, arabere, islam og Palestina noe jeg bryr meg om. Jeg har ikke noe behov for å pushe noe av dette. Disse kjepphestene er ikke noe jeg ser behovet for å ri rundt på.
Selv har jeg god kjennskap til innholdet i både talmud og koranen, og jeg oppfatter begge disse tekstene som direkte usmakelige, for ikke å si ukristelige.
Denne påfallende forkjærligheten til Israel eller Palestina er lite annet enn politisk korrekthet og xenofili.
Resetts redaksjonelle linje under redaktør Maria Zähler avtegner seg: Vi skal være snille med muslimer, for de opplever så mye rasisme. Vi skal heller ikke snakke om innvandreres hat mot homofile.
Bare så det er sagt: Det er enhver redaktørs ubestridte rett å bestemme en publikasjons redaksjonelle kurs. Dersom avisens styre er uenig i den valgte linjen, avsetter man redaktøren. Men innen det skjer, er sjefredaktøren kapteinen på skuta.
Akkurat nå styrer kapteinen Resett mot forlis.
To artikler publisert onsdag illustrerer problemet. Den ene er en kommentarartikkel signert konstituert redaktør Zähler, nærmest en leder, som prøver å definere hva Resett skal være, og ikke minst: ikke være. En programerklæring fra fungerende redaktør.
Trolig klarert med styret
[…]Bildet Resett har valgt til å illustrere saken er en historie for seg. Mannens klesstil gir assosiasjoner til araberstater som pisker, fengsler og henretter homofile. Et i beste fall underlig billedvalg.
Dette minner om hva de politisk korrekte gjerne kommer trekkende med når man peker på innvandreres voldsomme overrepresentasjon blant de som dømmes for alvorlig kriminalitet: Husk at de fleste er lovlydige!
Ja, takk og pris for det, jeg tør ikke tenke på hvordan Norge hadde sett ut dersom et flertall hadde vært kriminelle.
På mange måter er den angivelig konservative høyresiden i Norge like politisk korrekte som den helsprø venstresiden, som de (med rette) kritiserer. Dette er særlig tydelig de gangene de vil ha mer sensur av meninger de selv ikke liker, eller når de begynner å politianmelde NRK-journalister for å ha kritisert Israel.
Les også: Politisk korrekt hylekor raser mot frittalende imam
Les også: Politiet henlegger grunnløs anmeldelse fra Israel-fanatikere
Den angivelig konservative høyresiden bør ta seg en intern runde med egne holdninger, mener jeg. De bør spørre seg selv om vi virkelig bør ha full ytringsfrihet eller ikke, om det skal være mer sensur eller ikke, og om tendensene til å støtte Israel er basert på den samme politiske korrektheten som de så ivrig kritiserer selv.
For min egen del tilhører jeg trolig de ytre delene av den politiske høyresiden, dersom man skal anvende denne politiske skalaen. Min kjernesak for tiden er det jeg har valgt å kalle «selektiv beskatning».
Les også: På tide å lufte idéen om selektiv beskatning
Tanken min er et system hvor vi selv kan velge vekk enkelte ting på skatten, som pressestøtte og såkalt tissekunst. Ting jeg ikke har noe ønske om å betale for.
Selv har jeg jobbet hardt og mye for å etablere meg som selvstendig næringsdrivende, og da vil jeg ikke at dette skal finansiere de facto parasitter via kulturrådet og lignende. Jeg har ikke noe med å betale for at folk vil sprute maling ut av ræva, eller betale for at døgenikter og tomsinger i MSM skal publisere ideologisk propaganda og løgner, som i verste fall er direkte skadelig for meg.