Å unngå en åpen offentlig samtale er veldig bra for demokratiet. Plattformnekt og mistenkeliggjøring er derfor viktige verktøy vi kan bruke.
I løpet av de siste månedene har jeg prøvd å bli en sånn meningsmotstander. Jeg er alltid interessert i å lære noe nytt, så jeg meldte meg på kveldskurs i meningsmotstand gjennom Rødt Trondheim.
Kurset foregår i kjelleren til Rødt-kontoret i sentrum, hvor Ronny Kjelsberg står med en sånn gammeldags overhead og pekestokk. Der lærer vi mye nyttig.
Først var det tekniske ting, som å bruke caps lock og mange utropstegn. Nå er vi inne på den mer teoretiske kursdelen. Der lærer vi å bruke argumenter hvor premissene ikke gir støtte til konklusjonen. Blant annet øver vi på å mestre teknikker som ad hominem, red herring, er–bør–feil, tu quoque, ensidig fremstilling og post hoc.
Målet mitt er å avlegge fagprøve som meningsmotstander allerede til sommeren. Å være meningsmotstander er en karrierevei som åpner opp for mange fine jobber. Særlig innen NGO-er, akademia, medier, offentlig forvaltning og annet. Det gjør at jeg er sikret jobb for all fremtid. Særlig nå som det er så mye «brunt grums» i Trondheim, som jeg kan demonstrere mot.
Det siste nå er at enkelte miljøer her i byen vil avholde et foredrag om «den jødiske lobbyen». Selvfølgelig er dette veldig problematisk for meg som up-and-coming meningsmotstander. Å være opptatt av hva andre, og vilt fremmede mennesker velger å snakke om, er en kjerneverdi for oss meningsmotstandere.
I alle tilfeller er det veldig galt å snakke om jødiske lobbygrupper. Slik jeg ser det bør alle tie mest mulig om dette.
Den jødiske diamantlobbyen i Tel Aviv er et eksempel på ting som ingen bør snakke om. Metodene som denne diamantlobbyen bruker for å få tilgang til rådiamanter i jordsmonnet i fattige land, er noe vi ikke bør ha en offentlig samtale om.
Denne lobbyens aktiviteter i land som Angola, Botswana, Kongo, Lesotho, Namibia og Sør-Afrika må ikke bli samtaletema. Ikke i våre gater. At lokalbefolkningen i disse landene blir fengslet for å protestere, bør selvfølgelig ties ned.
At en israelsk diamanthandler praktisk talt er kongen av Kongo er jeg veldig motstander av å ha offentlige samtaler om. Alt sånt er bare «konspirasjonsteori» og «konspivås» i min verden.
Bare ordet «diamantlobby» høres ubehagelig ut. Det må være noe som alt-right har funnet på.
Selv er jeg kildekritisk og driver kritisk tenkning, så jeg tror ikke på disse påstandene om jødisk diamantlobby. Det er bare små konspi-nettsider som Haaretz, New York Times, Washington Post, The Jerusalem Post og The Guardian som skriver om sånt. Som meningsmotstander forholder jeg meg kun til seriøse og redaktørstyrte medier i Norge.
Israelske lobbygrupper som American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) i USA hører definitivt ikke hjemme i den offentlige samtalen. Slike lobbygrupper er helt klart noe som kun eksisterer i fantasien til dumme antisemitter og konspirasjonsteoretikere, tenker jeg. Det er helt sikkert bare oppspinn alt sammen.
Organisasjoner som B’nai B’rith International må være enda en slik antisemittisk fantasi. Ikke har jeg hørt om dem heller. De finnes helt sikkert ikke. Det er bare mer konspivås.
Heldigvis har Adressa tatt et kraftig oppgjør med de kjempefarlige kreftene som vil snakke om sånne ting her i Trondheim. Jeg er glad for at noen viser solidaritet og tar ansvar når brune krefter vil snakke om jødiske lobbygrupper, som forresten ikke finnes.
I en tid der nynazister aksjonerer ved synagoger, mener noen det er viktigere å snakke om «den jødiske lobbyen». Når de får sjansen, handler det heller om egen offerrolle.
(…)
For dette var ikke det mye omtalte møtet om jødelobbyen, men en direktesendt «podkast» fra de samme arrangørene der temaet var endret til «kansellering». Det opprinnelige møtet ble avlyst igjen – det møtet der lærer og tidligere RV-medlem Hans Olav Brendberg skulle dosere om alt han har lest, og som NTH-kverulant Trond Andresen synes det er så viktig at alle får høre. Ja, det møtet som kobbelet av arrangører med bakgrunn fra 70-tallets radikale venstreside og løs tilknytning via Facebook-gruppa «Vi som bryr oss om avisa Klassekampen» nå mener seg forfulgt av PST på grunn av.
(…)
Senest torsdag denne uka delte Andresen likevel et blogginnlegg fra en person som nylig var listekandidat for partiet, samtidig som Lysglimt Johansen selv er aktiv i ordskiftet om det avlyste «jødisk lobby»-møtet i Facebook-gruppa som Andresen modererer. Antisemitten fra Fredrikstad er støttespiller for gammelkommunistene i Trondheim, mens alle spiller uvitende når det er bekvemt.
Det er for øvrig helt jævlig at noen deler blogginnlegg fra en tidligere listekandidat for Alliansen. Jeg ville aldri delt noe sånt. Dette må helt klart stoppes.
Til alt hell har vi nå greid å engasjere John Færseth med på lasset. Færseth er ekspert med ekspertise på ekspertnivå.
Med å få Færseth til å si ordet «konspirasjonsteori» lykkes vi garantert med å bekjempe at folk snakker om jødiske lobbyorganisasjoner, som Black Cube og ELAD.
Jeg mener disse meningsmotstanderne som engasjerer seg, som står opp mot de farlige brune kreftene som vil ha åpne offentlige samtaler om ting, er veldig modige.
Å være politisk korrekt i dag krever som kjent mye mot. Det å ukritisk følge strømmen er veldig krevende. Jeg skulle ønske flere gjorde dette. Da ville verden blitt et bedre sted, særlig for oss som er meningsmotstandere.