Kapparot. FOTO: Gady Munz Pikiwiki Israel

Nina Grünfeld mener nordmenn bør skamme seg. Jeg mener Nina Grünfeld kan slutte å mase

Jeg tror det er på tide europeere slutter å ha dårlig samvittighet overfor jødene. Nær sagt ingen nålevende mennesker deltok i de mye omdiskuterte handlingene i Sentral-Europa for 70-80 år siden.

Likevel skal europeere fortsatt påtvinges dårlig samvittighet. For ting som ingen av oss har ansvar for.

Det forventes at vi skal underkaste oss et svevende narrativ. At vi kryper rundt i søla med endeløse unnskyldninger – for noe vi ikke har noe med å gjøre.

Trolig er det på tide å la verden gå videre. Trolig er det på tide å begrave hele andre verdenskrig og holocaust på historiens skraphaug, én gang for alle. Ingen er tjent med å fortsette å melke denne 70 år gamle kua.

Instrumentell gnaging

Nina Grünfeld er filmskaper, forfatter og førsteamanuensis ved Høgskolen Innlandet. På alle måter en privilegert kvinne. Uten nevneverdige sosiale problemer. Hun tilhører det jeg kaller sjampanjeminoriteter. Grupper som egentlig har det veldig bra i Norge, men som likevel ruller seg rundt i en evig og konstruert offerrolle.

Torsdag skriver Grünfeld et debattinnlegg i Aftenposten. Hvor hun gir uttrykk for at etniske nordmenn bør være skamfulle. Grünfeld begrunner dette med hendelser som skal ha funnet sted under andre verdenskrig. For flere generasjoner siden. Hendelser som ingen nålevende nordmenn kan lastes for på noen måte.

Grünfeld skriver blant annet:

I Norge ble 53 prosent av jødene drept. Norsk statspoliti spilte en sentral rolle. Marte Michelet peker på at i vår egen motstandsbevegelse og blant våre egne antinazistiske politikere fantes det en unnfallenhet og en anti-jødiskhet som fikk fatale konsekvenser for jødiske barn, kvinner og menn.

Hvilken unnfallenhet utviser vi i dag?

Ja, hvilken unnfallenhet overfor jøder viser nordmenn i dag, Grünfeld? Er du en marginalisert, fattig og undertrykket minoritet?

Neppe.

Ifølge eiendomsregisteret er Grünfeldt bosatt på beste vestkant i Oslo. I en flott praktbolig til mange millioner kroner.

I tillegg har Grünfeld en myk og trygg kremjobb, med svært god lønn. Videre har hun en CV som viser en meget privilegert tilværelse. Hun lever et fredelig og behagelig liv på alle måter. I et land som ivaretar henne og den religiøse gruppen hun hevder å tilhøre.

Så hvilken unnfallenhet hun mener nordmenn praktiserer overfor henne er vanskelig å se.

Kanskje er vi unnfallende med å be henne ta seg sammen, og slutte å male fanden på veggen.

Antisemittisme som sosial konstruksjon

I dag er alt som kan lukte av kritikk mot jøder betegnet som antisemittisme. Om det så gjelder omskjæringsdebatten på Island, eller andre ting. Saker som objektivt sett er både viktige og naturlige å drøfte åpent.

Jeg ser dog ikke bort ifra at til og med denne kritiske drøftingen av Grünfelds uttalelser vil bli betegnet som såkalt antisemittisme. Terskelen for såkalt antisemittisme er så lav i det norske samfunnet, at jøder ikke engang kan kritiseres på samme måte som andre. Selv den minste kritikk, den minste undring over de fiendtlige og anklagende narrativene vi nordmenn utsettes for fra jødisk hold, er såkalt antisemittisme.

Trolig er det på tide at vi nordmenn slutter å la oss påvirke av disse odiøse og banale hersketeknikkene. Attpåtil fra høyst privilegerte mennesker, som ikke har en bekymring i tilværelsen. Som med alle midler forsøker å bane seg vei til en irrasjonell offerrolle.

Man kan jo undres hvorfor.

Det er ingen grunn til å dvele slik ved disse hendelsene i dag. Langt mindre at nålevende nordmenn skal ha dårlig samvittighet, på noen måte. Om noe bør vår samvittighet i dag være ren som nysnø.

Jeg mener det er på tide at vi nå lar verden gå videre. Andre verdenskrig er lenge siden. Svært lenge siden.

Nina Grünfeld kan slutte å mase. Hun kan heller gå ut og ta seg en kopp kaffe og en iskrem, mens hun tenker over hvor privilegert hun selv faktisk er.

Del innhold: