I stedet for å problematisere at akademikere pågripes av PST, før de kan holde taler, jubler et samlet pressekorps over sensuren. I medienes vedtatte stillhet rundt behandlingen av Julian Assange, blir denne jubelen øredøvende.
Det er på tide at vinduene åpnes for å lufte litt i norske redaksjoner.
Den tunge inneluften må slippes ut. Frisk luft bør få strømme inn. Slik at den kjølige høstvinden kan virvle opp i papirer, støvdotter og inngrodde holdninger.
Jeg mener de bør lufte slik minst én gang om dagen. Kanskje to.
Slik at de får samlet tankene litt. Pustet litt med magen. Roe seg ned.
Kanskje de kan tillate seg å forstå at verden utenfor de klamme redaksjonslokalene med vegg-til-vegg-tepper, ikke er så farlig og truende som de tror.
Trolig kan også Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nyte godt av en slik utlufting en gang i blant.
Kunsten å lytte
Hvis norske redaksjoner og PST ønsker å imøtegå problemet med at stadig flere ender opp med «feil» meninger, så bør de gjøre dette på en saklig måte. De bør observere argumenter og poenger, hvorpå de imøtegår dette med eventuelle saklige innvendinger.
Å arrestere akademikere som skal tale, bidrar ikke til at folk blir noe klokere på hva som diskuteres. Det samme gjelder naming-and-shaming av folk som blir antatt å ha «feil» meninger.
Noen kan riktig nok la seg påvirke av slike enkle kampanjer. Men det er ikke holdbart i det lange løp.
Særlig ikke i en tid hvor teknologien har gitt alle en mulighet til å ytre seg, og til å nå et større publikum.
Nettsider som Akroma leses av svært mange. Nettsiden er åpent tilgjengelig, rett i hånda på alle som har en vanlig smarttelefon. For den som ønsker å lese nettsiden anonymt, er det også lagt til rette for det med en egen .onion-tjeneste.
Les også: Akroma.no er nå på Tor-nettverket
Kontroversielle tekster, dokumenter og annet vil bli publisert på Akroma. Nettopp i den hensikt å opplyse folk om hva dagsaktuelle saker faktisk handler om. Samt å la folk tilegne seg relevant informasjon om disse hendelsene.
Slik kan publikum selv gjøre seg opp en mening. Den som ønsker, kan få se den andre siden av en gitt diskurs. Publikum får muligheten til å vurdere og nyansere.
Kun slik, med å belyse andre aspekter av ting, vil en opplyst samtale kunne finne sted. Kun slik, vil det demokratiet som vi påberoper oss kunne fungere optimalt.
Og det er på grunn av dette jeg oppfordrer medier, PST og andre til å lytte til det de ikke liker. Til å lese de obskure «manifestene» som blir spredd i forbindelse med grufulle handlinger. Til å møte opp på konferanser og samlinger for å lytte.
Med å gjøre dette vil de selv øke sin forståelse, og bedre kunne imøtegå det de er uenige med gjennom saklige argumenter.
Les også: Les «manifestet» til drapsmannen John Ernest her
For det er gjennom saklig debatt av uenigheter man lærer. Det gjelder også dem som har «feil» meninger. De har tilegnet seg sine synspunkter og meninger av en grunn. Men det er ikke dermed en selvfølge at de nødvendigvis har rett de heller. I det minste sett fra et mer objektivt ståsted.
Mer åpenhet, takk
Akroma.no er et prosjekt, og en publikasjon, som innenfor lovens rammer søker å utfordre grensene for ytringsfriheten vi påberoper oss i Norge.
Noen vil kanskje hevde at der er galskap, høyreekstremisme, populisme, provokasjon, kommunisme, subversjon og dårlig folkeskikk. Kanskje har de rett. Kanskje er det en blanding av alt.
Min hensikt er å ta ytringsfriheten på en kjøretur, og kjøre den som om jeg har stjålet den. Se hvor fort den går. Teste grensene for den. Bevege meg helt i grenseland. Å grinde helt på kanten av lovverk, normer og etikk. Men ikke over.
Noe som gjør at jeg må ha et bevisst forhold til lover og rettspraksis når jeg redigerer innholdet.
Kommentarfeltet er åpent, og nesten uten moderering. Noe som har gjort at nettsiden har hatt en formidabel vekst det siste året. Folk liker innholdet, og muligheten til å delta aktivt med kommentarer.
Det oppfordres også til å bruke Dissenter til å kommentere fritt og anonymt. Noe som legger en ekstra dimensjon av frihet på muligheten til å ta del i innholdet.
Og slik kan offentlig diskurs fungere. Åpent, uten begrensninger, og uten den fundamentalistiske håndhevelsen av politisk korrekthet som preger massemedier og offentlige etater.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion
Kommenter fritt og anonymt på Akroma.no med Dissenter: