For noen år siden, tilbake i 2012, begynte jeg å lese boken Siege: The Collected Writings of James Mason. Jeg kom ikke lenger enn halvveis før jeg sluttet leseprosjektet.
I løpet av de siste månedene har jeg igjen plukket opp boken på nytt.
Boken er en samling artikler og nyhetsbrev som amerikaneren James Mason skrev i perioden 1980 til 1986.
For meg er bøker som Siege lite annet enn kuriosa. I likhet med en del okkult litteratur som jeg plukker opp fra tid til annen. Jeg er på et personlig plan svært kritisk til nasjonalsosialismen som ideologi. Noe jeg skal komme tilbake til.
Forfatteren James Mason skal ha vært god venn med flere kjente figurer i amerikansk offentlighet. Som Anton LaVey, William Luther Pierce, George Lincoln Rockwell og Charles Manson.
Artiklene og nyhetsbrevene som utgjør Siege er tydelig preget av å være pro-nasjonalsosialistiske og pro-Manson.
Jeg mener Siege er relativt tunglest, på grunn av det ordgyteriet som Mason tenderer å bedrive. Men likevel opplever jeg boken som en samling interessante tekster. Blant annet med tanke på den situasjonen som utspiller seg i Europa nå.
Viktig, men likevel noe mangelfull
Selv har jeg personlig aldri hatt noe dypt forhold til Charles Mansons ideologi. Slik James Mason hadde.
Men jeg har likevel en slags forståelse for deler av Charles Mansons tankegang. Jeg kan blant annet forstå hvorfor Charles Manson ønsket å trekke seg unna deltakelse, i et samfunn som på mange måter har feilet å ivareta sine mest grunnleggende interesser.
Å trekke seg unna giftig populærkultur, og mainstream subversjon, kan på mange måter være et godt poeng.
Men for Mansons del mener jeg det likevel er dypt hyklersk. All den tid sekten hans begikk drap på uskyldige mennesker – samt på grunn av min personlige vegring for grupperinger, og for sekterisme som sådan.
Derimot har jeg personlig en dyp fascinasjon for Anton LaVey. Særlig når det gjelder utformingen av mitt eget livssyn – misantropien.
Hva gjelder William Luther Pierce så er jeg veldig glad i bøkene Hunter og The Turner Diaries. Den typen politisk fantasy-litteratur treffer meg veldig godt personlig. Jeg blir glad og i godt humør av å lese det.
Ingenting er som en god historie om hvordan gode krefter overvinner ondskap, mørke og urett.
I tekstene tar James Mason opp viktigheten av det han kaller «leaderless resistance», eller lederløs motstand på norsk. Noe jeg mener er et godt og viktig poeng, som alene gjør Siege verdt å lese.
Likevel mener jeg skriveriene til James Mason mangler noe viktig. Nemlig resonnementer som tør å bevege seg utenfor Manson-sfæren, samt selvmotsigelsen som ligger i å organisere seg i lederles motstand.
Det henger ikke helt på greip.
Atomwaffen Division
Tidlig på 1980-tallet stiftet James Mason organisasjonen Universal Order. Etter råd fra Charles Manson, som både kom opp med navnet og designet på logoen. En logo som viser Justitias vekt med en svastika over.
Universal Order forfektet lenge okkulte perspektiver på nasjonalsosialismen som ideologi, og baserte mye av dette på materiale fra tyske Thule-Gesellschaft (GS).
I 2013 ble en ny organisasjon startet i USA, under navnet Atomwaffen Division. Organisasjonen som i stor grad er basert på Charles Mansons tankegods, har en veldig revolusjonær tilnærming til nasjonalsosialismen.
Dette i langt større grad enn europeiske grupper som Den nordiske motstandsbevegelsen. Som for det meste bare er fredelige demonstranter.
Atomwaffen Division har en ekstremt voldelig profil. Blant annet ønsker de å benytte terrorisme og geriljakrig for å styrte vestlige styresmakter. Videre ønsker de å sette i gang rasekrig og etnisk rensing av ikke-hvite, hvorpå målet er å etablere en hvit etnostat i Nord-Amerika, og nå Europa.
På alle måter er grupper som Atomwaffen Division drevet av det tankegodset som James Mason representerer i sine artikler i Siege.
Videre har Atomwaffen Division en betydelig mer «straight edge» enn andre nasjonalsosialistiske grupper i vestlige land.
Særlig i forhold til Storbritannia, hvor grupper som Combat 18 holder til.
Angivelig nasjonalsosialistiske grupper, som røyker, drikker og tatoverer seg med symboler. Og som dessuten nedverdiger seg til å kjempe meningsløse gatekamper med motstandere.
Atomwaffen Division er langt mer militante, og er betydelig mer organiserte. I stedet for å tiltrekke seg outcasts og sosiale utskudd, prøver de aktivt å rekruttere veteraner, skarpskyttere, sprengstoffspesialister og kjemikere til sine rekker.
Videre holder gruppen Atomwaffen Division en svært lav profil. De flyr ikke gatelangs, og avholder ikke offentlige møter.
Avisen Huffington Post publiserte i januar 2017 en artikkel som oppsummerer hvordan gruppen hadde stått bak fem drap på åtte måneder.
Ikke overraskende er Atomwaffen Division ansett som en terrororganisasjon av amerikanske myndigheter. I likhet med islamske grupper som Al Quaida og ISIS.
Et rigget system
James Mason argumenterer i sine skriverier for at systemet i vestlige land er rigget.
Demokratiske land er ifølge James Mason gjennomsyret av en fanatisk korrupsjon og nepotisme. Noe som har ført til at alt fra demokratiske institusjoner, til domstoler og offentlig forvaltning, er korrumpert.
Og hvem kan vel nekte for at disse påstandene i seg selv stemmer?
James Mason skriver:
Somehow whenever someone takes a poke at a System Stooge, the media, which is supposed to represent all sides of an issue, takes a very dim view of that guy or gal.
It never fails.
No matter whether the System Stooge is a Lefty like the Kennedys or whether he maintains a Rightist image like Wallace and, to a far lesser degree, Reagan, or for that matter is supposedly a private citizen like Martin Luther King, the media goes all-out to paint the hit man (or woman) as a «professional loser» and a social and moral leper. Actually it’s not because the media loves the victim so much (for Big Brother is a most unloving taskmaster) but rather because the media – as the official voice of the Big Brother System – CANT STAND such rugged individualism and right-to-the-point direct action in the super-ho- mogenized «1984» society they are building. They get all unglued when somebody circumvents all their rigged «debate», «due process», «redress» and «checks and balances».
James Mason skriver også:
If the mess in the world and in America were the result of accidents or goofs, as the Media would have us be- lieve, then there could be a chance of straightening it out through legal and reasonable methods. But if things have arrived at this point, on the one hand, by half the power stratum consciously betraying the nation down a path predetermined for destruction and, on the other hand, the rest of the Power Establishment selling out the respon- sibility to their people and nation by turning a blind eye to this other for the sake of career and profit, then only the TOTAL DESTRUCTION of this governmental form will work. Total anarchy is far preferable to the fiendishly diabolical, carefully manipulated destruction and betrayal now tak- ing place.
It is the only means by which we can hope to derail Big Brother’s plan for the end of our Race. It is the ONLY way we can even the odds. The gameboard is rigged against us and so we are constrained to kick over the gaming table itself, Treat criminals as criminals, never play favorites with one bunch over another, never indulge in shellgames, and, above all, NEVER COMPROMISE WITH THE ENEMY.
Her er det altså klare ord for pengene.
Kjernen i budskapet til James Mason er at endringer i et system som er korrupt og rigget aldri kan skje gjennom demokratiske virkemidler. Nettopp fordi systemet er rigget mot slike mekanismer.
Noe som delvis overlapper med det nordmannen Anders Behring Breivik også skriver i manifestet 2083: A European Declaration of Independence.
Men det er også mye som skiller den amerikanske nasjonalsosialismen fra de europeiske modellene. Herunder også den nordiske modellen.
Blant annet synet på Adolf Hitler.
Hitler-kontroversen
James Mason argumenterer blant annet for at Adolf Hitler, og hitlerismen, angivelig er en god ting. Det samme gjorde den amerikanske aktivisten George Lincoln Rockwell.
George Lincoln Rockwell var leder for American Nazi Party, som han også grunnla i 1959.
ANP var ivrige hitlerister, og James Mason var som tenåring medlem i deres ungdomsorganisasjon.
Trolig kan dette ha bidratt til å forme James Masons syn på Hitler som en slags fasit på nasjonalsosialisme.
Men mange anser Hitler som en byrde og en belastning, i langt større grad enn som en fasit og en fører som er verdt å beundre.
Kanskje også med god grunn.
Blant annet har norske Anders Behring Breivik argumentert for at Hitler var mislykket, og at Hitler gjorde langt mer skade enn nytte.
Behring Breivik argumenterer i manifestet 2083: A European Declaration of Independencefor at Hitlers ugjerninger i Europa la eksistensgrunnlag for eurokommunismen. Samt for den anti-hvite ideologien kulturmarxisme.
Noe som diskutabelt kan stemme.
Behring Breivik skriver i manifestet:
Whenever someone asks if I am a national socialist I am deeply offended. If there is one historical figure and past Germanic leader I hate it is Adolf Hitler. If I could travel in a time-machine to Berlin in 1933, I would be the first person to go – with the purpose of killing him. Why? No person has ever committed a more horrible crime against his tribe than Hitler. Because of him, the Germanic tribes are dying and MAY be completely wiped out, unless we manage to win within 20-70 years. Thanks to his insane campaign, and the subsequent genocide of the 6 million Jews, multiculturalism, the anti-European hate ideology was created.
Multiculturalism would have never been implemented in Europe if it hadn’t been for NSDAPs reckless and unforgivable actions. Eastern Europe would have remained free, the US and Russia would never have risen up as super-powers. The balance of power would have remained in Europe. And it would be a beautiful Europe with beautiful cultural conservative policies – very similar to the ones you now find in Japan and South Korea. Hitler almost destroyed everything with his reckless and unforgivable actions and he will forever be known as a traitor to the Nordic-Germanic tribes.
So, I am really speechless when I see the cult calling themselves national socialists today. If you truly love our tribe, the Nordic tribes or any other European tribe, you must learn and acknowledge that Hitler is a traitor to the Germanic and all European tribes, NOT a hero. Hitler had the military capabilities necessary to liberate Jerusalem and the nearby provinces from Islamic occupation. He could have easily worked out an agreement with the UK and France to liberate the ancient Jewish Christian lands with the purpose of giving the Jews back their ancestral lands.
Det er vanskelig å komme unna dette poenget til Behring Breivik. Og da særlig i en historisk kontekst. At Hitlers ugjerninger i Europa har fått kulturmarxismen og hatet mot hvite til å blomstre er åpenbart.
James Mason derimot, skriver:
The next big step has been found. It will be up to each one individually to either take it or remain where they stand forever. The turning point has arrived – thirteen years ago – and time for each of us is wasting. Lincoln Rockwell knew what he faced in openly embracing Adolf Hitler for what he truly meant to the White Race, but that did not deter him. He faced the blindness and the bigotry of the rest of the MOVEMENT ITSELF at that early time – those too unintelligent to see, those too cowardly to look. I’ve been fully aware for two years of the actual role and nature of Charles Manson, and I have already experienced much of the same reaction as Rockwell experienced – from both extremes within the Movement – and I have so far handled it, and I intend to keep handling it in the same way: Nothing will deter the furtherance of the necessary and proper course. Nothing.
For meg er det interessant hvordan ideologiske nasjonalsosialister i ulike deler av verden har ulikt syn på ideologiens grunnlegger.
Kanskje er det ikke uten grunn av begreper som «Siege-tards» og «hitlerisme» har dukket opp.
Kuriøs litteratur
Som nevnt innledningsvis i denne teksten, så er jeg personlig svært kritisk til nasjonalsosialismen. Både den amerikanske modellen, og den europeiske modellen.
Litteratur som boken Siege: The Collected Writings of James Mason er likevel interessant lesestoff. Fordi det gir et unikt innblikk i tanker og idéer som har fått rotfeste i vestlig kultur.
Min kritiske tilnærming overfor nasjonalsosialismen har flere grunner. Men mest av alt mener jeg ideologien er basert på en mangel av helhetlig tenkning.
La meg forklare litt forenklet hva jeg mener:
Forestill deg at Norge, Sverige eller et annet europeisk land på mirakuløst vis har fått flertall i befolkningen for å gjeninnføre nasjonalsosialismen som politisk og ideologisk styringssystem.
Hvordan ville verdenssamfunnet reagert på noe sånt?
NATO ville aldri tolerert at et land inntok en slik posisjon.
Landet ville blitt bombet tilbake til steinalderen av omkringliggende nasjoner. Internasjonale handelsavtaler ville blitt annullerte. Folket ville lidd under mangel på mat, klær og andre ting.
Nasjonalsosialismen er sikkert artig nok på papiret. Men en praktisk implementering av den er i realiteten umulig. Langt mindre å beholde en nasjon som innfører den som styringssystem.
Noe jeg har prøvd å forklare til innbitte ideologer i lang tid. Hvorpå jeg blir møtt med påstander om at jeg er defaitist.
Mange på den såkalte ytre høyresiden, er i likhet med mange på den såkalte ytre venstresiden, så fanatiske at de er blinde for all logikk og objektiv forståelse.
Mangelen på forståelse
Mange norske forståesegpåere, journalister og andre har i alle år prøvd å omtale disse fenomenene med politisk og ideologisk ekstremisme. Men de fleste av dem har gjort dette med lite hell. I det minste slik jeg ser det.
Et konkret eksempel på en som bommer er Lasse Josephsen, som har skrevet artikler om disse temaene for Minerva og Fri Tanke.
Josephsen skraper overflaten etter det han kan finne av nyhetsartikler fra hovedstrømsmediene, og sauser deretter alt sammen i en slags gryterett med hummer og kanari.
Noe som ble demonstrert med artikkelen De hvite jihadistene i Fri Tanke den 19. mars 2019. En artikkel som kunne hatt noe for seg, dersom Josphsen unnlot å male opp kjente skandalefigurer som sentrale og viktige i de omtalte bevegelsene.
Blant annet har Josephsen latt seg narre til å tro at en russisk autist som bruker pseudonymet Alexander Slavros, og som opprettet en mer eller mindre useriøs nettside, er en slags lederfigur.
Videre prøver Josephsen å male opp den satiriske humorsiden The Daily Stormer som noe sentralt og farlig. Noe som bare blir latterlig, etter at nettsidens redaktør Andrew Anglin gikk ut og forklarte sin historie om hvordan det hele begynte med at han svarte useriøst og flåsete på spørsmål fra amerikanske medier.
På mange måter blir det som når norske medier trekker frem tullinger fra islamkritiske organisasjoner i Norge, og presenterer dem som lederfigurer og annet. Bare fordi de står foran Stortinget på en bruskasse, og holder en mikrofon i hånden.
Enmanns-organisasjoner og falske tulleorganisasjoner, som ofte bare er opprettet for å få medieomtale, blir fremhvet som noe langt mer enn hva de er. I noen tilfeller har de samme nettollene opprettet flere nettsider med ulike organisasjonsnavn, for å skape oppstyr og omtale.
«Åtgaum» som det heter på nynorsk.
Og disse forståsegpåerne går rett på limepinnen. De sluker agnet med søkke og snøre.
De lar seg trolle. De lar seg lure. Og de skriver som om de har dypere kjennskap til temaene, uten at de egentlig har det. Men likevel blir de publisert i hytt og gevær. Trolig i mangel på noe bedre og mer innsiktsfullt.
Noe som sikkert er like greit.
Briten Paul Joseph Watson laget for øvrig en video nylig, der han tar for seg disse miljøene som lar seg narre til å tro at OK-tegn med fingrene, og klovner, angivelig er «høyreekstreme symboler».
En lukket boble
Jeg som som du sikkert forstår ikke videre imponert over hvordan disse temaene blir håndtert av forståsegpåere, og av ulike aktivister som prøver å illudere i rollen som eksperter.
Men det er også på en måte underholdende.
Ikke umulig vil det faktum at jeg skriver om bøker som Siege: The Collected Writings of James Mason i seg selv resultere i at jeg havner på lister hos sekteriske organisasjoner som Human-Etisk Forbund, eller hos tvilsomme NGO-er som Antirasistisk Senter. Noe jeg med sannsynlighet allerede er.
Tross alt lever disse menneskene i en fullstendig lukket boble. Hvor den eneste sannheten for dem, er deres egne forestillinger om verden.
Noe som for det meste bare er tragisk.
Men kanskje aller mest tragisk er det hvordan denne forvrengte forståelsen av strømninger i samfunnet blir presentert som ubestridelige sannheter, av disse selverklærte ekspertene og forståsegpåerne.
Våren 2017 ble jeg med i ulike politiske og ideologiske litteraturforum på nett. Som blant annet har kanaler for diskusjon på Discord.
I forumene deles det litteratur som Siege, og innholdet diskuteres. Mitt inntrykk er at klientellet som befolker disse forumene har en langt mer intellektuell tilnærming til ideologi og politikk, enn hva eksempelvis gatenazister i Storbritannia og noske forståsegpåere har.
FOTO: Marek Peters (GFDL 1.2).
For meg virker det som om disse vulgære gatenazistene og dumme antirasistene utfyller hverandre.
Begge grupper er like dumme, og like lite beleste. Og de holder seg gående grunnet konflikten med hverandre.
På alle måter er figurer som Lasse Josephsen og lignende klientell helt på nivå med tyske pølsenazister som Sascha Wagner (se bilde til venstre). De er hverandres motspillere i samme liga.
Og det gir for så vidt grunnlag for mye god underholdning. Forutsatt at man slipper å bli trukket inn i de tåpelige utfluktene deres.
Uansett. Boken Siege: The Collected Writings of James Mason er en samling skrifter som på alle måter kan være verdt å lese, for den som er interessert i å bedre forstå denne type strømninger i samfunnet.
Om ikke annet, så som en slags kuriosa. Litt på samme måte som den okkulte boken Oera Linda, eller The New Unhappy Lords: An Exposure of Power Politics av Arthur Kenneth Chesterton.
Veldig kuriøse bøker. Men trolig ikke så mye mer enn nettopp det.