Rune lå på lur bakerst i kjøkkenskapet. Han kjente på hvor sulten han var. I løpet av de siste tre døgnene hadde han bare spist noen få kakesmuler. Smuler som hadde falt ned på gulvet foran kjøkkenbenken. Når fruen i huset hadde sneket seg til en kakebit midt på natten. Du verden som han hadde lyst på litt kakesmuler igjen. Smulene var liksom bestikkelsene han mottok for å ikke gnage på andre ting i huset. Rune følte seg som en skikkelig korrupt kakerlakk. Og han var riktig stolt. De andre kakerlakkene i nabolaget rotet rundt i søppel og dritt. Men Rune kunne kose seg med kakesmuler hele uken.
Rune skrapte litt med bakbeina. Han undret seg over hvor stille det var. Klokken var knapt tre på ettermiddagen. Fruen som bodde i huset hadde fortsatt ikke trampet rundt, slafsende, med et kakestykke i hver hånd, som hun pleide. Mens hun rugget rundt i en blå kjole. Hun var en stor blå kakedame.
Rune tenkte at hun snart måtte komme hjem, og søle herlige kakesmuler rundt på gulvet igjen. Kakesmuler bare til ham. Mmm… så godt det skulle bli.
Med ett knaket det i ytterdøren. Rune hørte på stemmen at det måtte være den store blå damen som bodde i huset. Men hun pratet med noen. Det var en ivrig samtale. Men Rune skjønte lite av hva de snakket om. Som kakerlakker flest skjønte ikke Rune menneskenes språk.
Rune gned følehornene sammen. Vibrasjonene fra tunge skritt avslørte at det måtte være snakk om én – nei to – mennesker. Digre, tunge mennesker. Og de virket oppglødde. Han begynte å rusle litt rundt. La seg på lur under kjøleskapet.
Døren til kjøkkenet dundret opp. Rune tittet forventningsfullt ut fra sprekken under kjøleskapet. Det var den store blå damen. Og hun hadde virkelig med seg kake. En hel stabel med bløtkaker, romkaker, sjokoladekake, krumkaker, pai og brownies. Og bak henne kom en dundre til, med grønn tunika. Hun andre så ut som et åkermonster, tenkte Rune der han tittet frem fra under kjøleskapet. Dundra i den grønne tunikaen hadde med seg en hel stabel med romkaker.
Alle kakene ble stablet opp på kjøkkenbordet. Til sammen måtte det være minst ti kaker.
Med iver og lyst rev lubne fingre opp eskene med kaker. En stor, skarp kjøkkenkniv ble funnet frem, og kvinnene skjærte store stykker fra kakene. Fat brydde de seg ikke om. De bare stappet kakestykkene rett i munnen. Mens de vagget rundt og snakket høyt med munnen full av kake.
Rune ble ekstatisk der han lå på lur under kjøleskapet. Store biter av kake og krem klasket ned i kjøkkengulvet. Rune pilte frem på gulvet og forsynte seg med en stor bit med glasur. Den søte glasuren gjorde følehornene klissete. Rune trippet rundt på gulvet, mens store føtter trampet rundt ham. Rune fant en bit til, og enda en bit. Den siste biten måtte være romkake. Kjempegodt, tenkte Rune.
De to dundrene satte seg på hver sin side av kjøkkenbordet. Det knaket faretruende i kjøkkenstolene. Sittende på hver sin stol begynte de to dundrene å forsyne seg av kakene med bare hendene. Store stykker med krem og kakepynt forsvant ned i brede, store gap. Lydene i rommet var øredøvende merket Rune.
Slafs. Tygg. Mums. Rap. Jafs. Promp. Smatt. Slurp.
Rune ville ha bedre oversikt, så han begynte å klatre oppover kjøkkenveggen. De to dundrene ved kjøkkenbordet enset ham ikke. De bare fortsatte å sluke i seg kake med begge hendene. Slikket på fingrene. Rune fortsatte å klatre, til han kom til taket. Kakerlakkbeina hans klamret seg fast i tapeten i taket. Nå gikk Rune opp-ned mot kjøkkenbordet, til han hang rett over bordet og stirret ned på de to store dundrene som satt der og fråtset.
Lydene fortsatte. Med stadig økende intensitet.
Slafs. Jafs. Slurp. Gnafs. Rap. Tygg. Promp. Fjert. Glefs. Mums. Smatt.
Rune stirret på seansen ovenfra, der han nå hang i taket. Plutselig kjente Rune seg tung. Han hadde spist litt for mye kakerester fra gulvet. Plutselig glapp bakbeina, og Rune ble et øyeblikk hengende etter frambeina i taket. Men han var for tung. Rune mistet taket og falt ned mot kjøkkenbordet, hvor han landet med et lite klask, midt oppi en halvspist kremkake. Rune prøvde desperat å komme seg løs. Men til ingen nytte.
En lubben hånd kom brått ovenfra, og dyttet Rune lengre ned i kremen. Hånden grafset til seg et stort stykke kremkake, med Rune inni. Rune merket at han ble løftet opp. Han stirret fortvilet på det store gapet som åpnet seg. Idet han ble ført inn i den gapende munnen skjønte Rune at dette måtte være slutten.
Mums. Knas. Knask. Slafs. Glefs. Rap.
Slik endte sagaen om den korrupte kakerlakken Rune.
Les også Akroma.no anonymt på TOR:
akromaazzte7avtv.onion