Lederstillinger i offentlig sektor er ikke noe folk søker på, det er noe folk blir forespurt om å tiltre i. Utlysning av slike stillinger er likevel god underholdning.
Den statlige norske TV-kanalen NRK har trolig fått utpekt ny kringkastingssjef allerede sommeren eller høsten 2021. Likevel annonseres nå stillingen i en pro forma utlysning. Noe som typisk blir gjort bare for å oppfylle juridiske formaliteter.
Deretter avholdes en offentlig «søknadsprosess» hvor den som på forhånd er forespurt om å «søke» blir utpekt.
Hvis jeg skal gjette så tror jeg at Vibeke Fürst Haugen er den nye kringkastingssjefen.
I utlysningen heter det:
Vi ser etter deg som har solid redaksjonell og publisistisk forståelse samt en velutviklet strategisk kompetanse. Du må evne å stå støtt i krevende situasjoner, og ha gode lederegenskaper som bidrar til intern stolthet og motivasjon.
NRK har mange interessenter og kringkastingssjefen må kunne håndtere komplekse prosesser både internt og eksternt. Konkurransen om publikums oppmerksomhet er global. For å bekle rollen er det viktig å forstå medietrender, bruksmønstre og teknologiens betydning for å lykkes, samtidig som evne til å utvikle organisasjonen er avgjørende.
Alle henvendelser behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor oppdragsgiver i en innledende fase. NRK er omfattet av Offentlighetslovens bestemmelser om rett til innsyn i søkerlister. Søker må begrunne eventuelt ønske om unntak. Dersom unntak ikke blir akseptert, vil søker varsles og eventuelt ha mulighet til å trekke sin søknad. Stillingen krever sikkerhetsklarering.
Jeg ler.
De kunne like gjerne ha skrevet «Vi har fått utpekt Vibeke Fürst Haugen, men på grunn av lovverket trenger vi en formell søknad før vi gir henne kontoret.»
Disse formelle prosessene er så komiske og overdrevent formaliserte.
Det at folk faktisk kan levere søknader på disse stillingene resulterer alltid i at søkerlistene fylles med arbeidsledige jobbsøkere, som er tvunget til å søke på alle mulige og umulige stillinger bare for å få NAV-pengene sine. Noe som hver gang resulterer i «morsomme» og nedlatende nyhetssaker om at en drosjesjåfør eller frisør har søkt på jobben.
Det er noe veldig typisk norsk over slike rituelle og symbolske prosesser. Nordmenn elsker å utføre dypest sett helt meningsløse handlinger, som å protestere mot vindmøller som allerede er bygget eller å bruke flere frimerker enn nødvendig. Overflødig utlysning av stillinger inngår naturlig i denne tradisjonen.