Offerlammet Derek Chauvin

Showrettssaken mot en amerikansk politimann forteller oss alt vi trenger å vite om vestlige samfunn. Det forteller oss hvor vi har vært, hvor vi er og hvor vi er på vei.

Pressen og kommentariatet synes 21. april å være i ekstase over at den tidligere politimannen Derek Chauvin i natt ble funnet skyldig på alle punkter i rettsprosessen mot ham. De synes nesten å være emosjonelt opphisset på et meget underlig vis.

Noe annet utfall enn det som foreligger har lenge vært nesten utenkelig. President Joe Biden uttalte seg allerede før dommen hadde falt om at bevisende var «overveldende». Kongressrepresentant Maxime Waters hadde på sin side i dagevis drevet med å hisse opp mobben, og true med vold og vandalisme hvis hun ikke fikk det som hun ville. Dette var altså rammen.

Den amerikanske kommentatoren Pat Buchanan har derimot skrevet en rolig gjennomgang av sakens beviser i artikkelen Who and what killed George Floyd?.

Hva er det vi egentlig vet? For det første så ble ikke George Floyd kvalt. Han døde ikke av manglende tilgang på surstoff. Chauvins kne på halsen hans er ikke dødsårsaken, og halsen til Floyd hadde ikke engang overfladiske sår. Obduksjonen viste at Floyd døde av at hjertet hans stoppet. Han hadde over lang tid hatt et forstørret hjerte og delvis fortettede blodårer – en av de fem store var 90 prosent blokkert og to andre var 75 prosent blokkert.

Videre fant obduksjonen en sterk konsentasjon av det narkotiske stoffet fentanyl i Floyds blodomløp, i tillegg til spor av metamfetamin. Hvis Floyd hadde kollapset og dødd på gata, så ville hans død vært tilskrevet en narkotikaoverdose og et svakt hjerte.

Men det er også grunn til å spørre nærmere, hvem var denne George Floyd som nå er gjenstand for alle slags æresbevisninger? Alt vi vet om ham tilsier at han var et simpelt, kriminelt menneske. En mann som levde kaotisk og var en byrde for andre. En umoralsk mann. Han hadde gjort seg skyldig i en rekke voldsforbrytelser, og hadde sittet mye i fengsel. Blant annet hadde han brutt seg inn til en gravid kvinne i hennes hjem og truet med å skyte henne og hennes ufødte barn. Høres det ut som en god og anstendig mann? I tillegg hadde han livnært seg som en gemen pornografisk skuespiller, noe som kommer på toppen av alt annet.

Det er lett å se at dette, på tross av mediahypen, ikke akkurat er en St. George Floyd av Minnesota. Tvert imot, det er en simpel Barabbas som skal trekkes fram og hylles etter alle kunstens regler, fordi det passer inn med en bestemt agenda. Nemlig at «de svarte» er ofre for hvit vold, spesielt fra politiet. Selv om denne myten ikke understøttes av de beste tilgjengelige studiene vi har av politiarbeid i USA, så er det hos mange mennesker helt umulig å trenge igjennom det irrasjonelle panseret som omgir dem i dette og lignende spørsmål.

Men hva er agendaen som en saklig og sann framstilling av George Floyd-tilfellet ikke passer med? La oss gi ordet til den sittende amerikanske presidenten:


Og dette er den egentlige grunnen til at Derek Chauvin må sitte resten av livet i fengsel, for et drap det ikke finnes saklige grunner for å hevde at han begått. Det finnes ikke grunner til å tro at et drap overhodet ble begått.

Slik Kaifas, den jødiske øverstepresten, forteller i Johannesevangeliet:

«Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Og med offerlammet Chauvins død på multikulturens alter, kan vanviddet fortsette.


Les også Akroma.no anonymt på TOR: 

akromaazzte7avtv.onion


Del innhold: