Norske politikere og medier vil at Norge skal sende våpen til sivile i Ukraina. Det er veldig lite gjennomtenkt.
Ønsker om å sende militære våpen og ammunisjon til sivile i Ukraina, bare for å «sende et signal til Putin», vitner om en fullstendig mangel på bakkekontakt.
I disse menneskenes enkle forestillingsverden vil disse våpnene angivelig bidra til å drive de slemme russerne på flukt, slik at de holder fred. Dette er forestillinger som tilhører mennesker som ikke forstår hvordan krig fungerer, eller hvordan politisk makt fungerer. Alt de kan om sånne ting har de fra filmer, TV-serier og populærkultur.
Alt handler om følelser for sånne mennesker. De vil føle seg gode. Føle seg som en del av et fellesskap. Føle seg som vinnere. Føle seg som heltene sine på film. Trolig ser de for seg at ukrainske bakere, frisører og industriarbeidere skal stå på barrikadene og løfte norske rifler i været, mens russerne forsvinner over horisinten idet rulleteksten dukker opp og tittellåta til filmen spiller.
I virkeligheten vil våpen og militærmateriell fra land som Norge ende opp i hendene på kriminelle gjenger i Øst-Europa. Noe som vil skje relativt fort.
Genève-konvensjonen sier også at militært utstyrte sivile i krig regnes som partisaner, og at disse dermed kan henrettes i felten. Det betyr at Russland fritt kan jakte ned disse bevæpnede sivile menneskene. Noe som tyskerne også gjorde under andre verdenskrig. Dette vil redusere sikkerheten til andre sivile som ikke tar del i kamphandlinger. I tillegg kan det fort skje at sivile med våpen ikke ser forskjell på ukrainske og russiske styrker, og dermed skyter på alt som rører seg.
Kort forklart er det en veldig dårlig idé å sende våpen til Ukraina. Disse forslagene grunner i følelser og dumhet, i likhet med så mange andre forestillinger som preger borgerskapet i Norge.
Ukraina har allerede tapt krigen. De kan aldri vinne mot den vanvittige militære overmakten som Russland faktisk har. Enhver motstand som Ukraina prøver på er i beste fall symbolsk. Jeg tror ikke folk flest i Europa, heller ikke statsledere og politikere, er klar over hvem og hva naboen i øst egentlig er. Russland er en atomvåpenstormakt, som attpåtil er kompis med Kina.
Mikropartiet Venstre er blant aktørene som nå ønsker å sende norske våpen til Ukraina.
NRK:
Venstre-leder Guri Melby ber regjeringa si ja til å sende våpen direkte til Ukraina.
– Norge har våpen som Ukraina kunne ha trengt, for eksempel panservernraketter, sier hun.
Regjeringa sier nå ja til at norsk ammunisjon kan selges til land som videreselger til Ukraina. Da har man jo allerede endra regelverket, påpeker Venstre-lederen.
– Vi ser ingen motsetning mellom å åpne for videresalg og det å selge våpen direkte selv, sier Melby.
Også partiet Høyre ønsker å gjøre dette.
VG:
– Vi er åpen for å diskutere om Norge skal bidra med våpen og ammunisjon til Ukraina, sier Ine Marie Eriksen Søreide, Høyres leder i Stortingets utenriks og forsvarskomite til VG.
Hun likte det hun hørte da regjeringen holdt sin Ukraina-pressekonferanse søndag klokken 1900.
– Slik situasjonen har utviklet seg og når man allerede setter 1959-vedtaket litt til side, fordi man sender beskyttelsesutstyr og så videre. Da må det være en reell vurdering fra regjeringens side om det er andre ting vi også kan bidra med. Slik situasjonen er, så tror jeg også Storting også vil være veldig velvillig til å diskutere det.
– Du åpner for at Norge kan bidra med ammunisjon og våpen?
– Slik situasjonen er nå, så må det helt klart vurderes. Det tror jeg også er noe Stortinget kan slutte seg til, sier hun.
Ikke overraskende har mediekonsernet Schibsted kjørt en trolig koordinert kampanje for å fremme det samme synet. De samme barnslige forestillingene.
- Adresseavisen skriver at «Ukraina trenger våpen».
- Aftenposten hevder at «Putin kan bekjempes».
- Bergens Tidende skriver «Ukraina treng ikkje fagre ord. Dei treng norske våpen».
- Stavanger Aftenblad skriver «Det er riktig at vestlige land gir direkte militær bistand til Ukraina».
Begrepet «pretensiøse døgenikter» er veldig nært ved å komme skvettende ut av fjærpenna mi nå, men jeg tror jeg skal spare meg den utskeielsen. Det er uansett overflødig å påpeke noe som alle kan se.
Her forlanger disse groteske og latterlige figurene at sivile skal krige og dø i Ukraina, mens de selv skal sitte ved en kaffemaskin i Norge og være heiagjeng. I den iskalde virkeligheten er de bare et ørkesløst borgerskap, som vil tømme norsk olje på bålet til det som kan bli tredje verdenskrig. Råttent, det er hva det er.
Personlig heller jeg mer i retning av at Norge kan utstyre norske politikere og redaktørgruppene i disse mediebedriftene med våpen, og sende dem ned til Ukraina for å kjempe selv hvis de er så ivrige på krig. Norge kan bidra med å sende figurer som Guri Melby, Morten Myksvoll og Ine Søreide til Kharkiv med hver sin rifle, feltutrustning og hjelmer med påskriften «Born to Kill».
Jeg ser for meg Myksvoll der nede.
Dette hadde vært et mer vettugt bidrag. Jeg er sikker på at disse bladfykene og yrkespolitikerne hadde vist russerne hvor skapet skal stå.
Direktør Iver Neumann ved Fritdjof Nansens institutt har derimot noen interessante betraktninger om saken.
NRK:
Han mener at det ikke er lurt å sende våpen nå, for da blir det en uryddig grense mellom hva som er Nato og hva som er Ukraina
– Den russiske ledelsen vil definitivt tenke på det som en bekreftelse på det de har sagt som krigspropaganda hele tiden, nemlig at Ukraina ikke har noe egen vilje, men er i lommen på Nato, sier han.
Neumann er også skeptisk til hvor stor den militære betydningen av våpnene vil være.
– Det vil være en solidaritetshandling og på den måten vil det være veldig hyggelig, Det vil jo ha en viss militær betydning, men ikke noen storartet. Men det viktigste her er at dette ikke er tiden for å helle olje på bålet, sier han.
Det eneste riktige Norge kan gjøre nå er å åpne opp for flyktningene som kommer fra Ukraina. Ikke oppfordre folk til å dø i en meningsløs krig, eller å fyre opp under det som kan bli en verdensomspennende storkonflikt.