Oslo: Ressurssvak fyr varsler evneveik skrikeprotest

Hva gjør du dersom du er «antirasist» og mangler saklige argumenter? Da stiller du deg opp og vræler så høyt du kan.

Den kontroversielle aktivisten Shoaib Mohammad Sultan varsler nå at han skal arrangere «motdemonstrasjon» utenfor et åpent akademisk foredrag av Hans Olav Brendberg i Oslo.

Dette er fordi det åpne foredraget angivelig skal være «antisemittisk» og «hemmelig».

Foredraget er ikke tidligere blitt avholdt og det er ingen grunn til å tro at jødehat vil inngå i foredraget, men Sultan har bestemt at det likevel må være antisemittisk. Blant annet begrunner Sultan dette med at folk som har «feil» meninger, og som mangler hvit skyldfølelse, har skrevet på Facebook at de gjerne vil høre på foredraget.

I stedet for å saklig imøtegå uttalelser og påstander i det kommende foredraget, skal Sultan stille seg opp på utsida og skrike ting som «Black lives matter! Black lives matter!» eller noe, som en jævla retard.

Den venstreradikale publikasjonen Vårt Oslo har selvfølgelig løftet frem dette tåpelige påfunnet fra Sultan som noe viktig og aktuelt.

Vårt Oslo:

Hans Olav Brendberg, kjent for å spre antisemittisme, skal visstnok ha et seminar her i Oslo neste uke. Nærmere bestemt 28. november. Her skal han snakke om «den jødiske lobbyen», eller altså «den j_diske lobbyen», som han selv liker å kalle det. Det blir jo mindre … eh … whatever.

Enn så lenge er det hemmelig hvor dette skal arrangeres, men det skal etter enkelte rykter visstnok være en sjiamuslimsk gruppe han samarbeider med for å få dette på plass. Om noen skulle være litt i tvil om hva dette egentlig betyr eller om man ikke helt kjenner til Brendberg, så kan det kanskje hjelpe for å forstå dette at med på seminaret er sånne personer som Hans Lysglimt Johansen.

Brendberg skjuler seg bak et stadig krympende fikenblad. Men make no mistake, det dreier seg om antisemittisme.

Jeg kan skrive litt mer om hva disse står for ved en senere anledning, men for de innvidde ser man hvor landet ligger gjennom profilbildet av Brendberg med en ananas. Anna Aronsen Oftedall har skrevet godt om dette her i Utrop:

Gjennom nettopp slike valg plasserer Brendberg seg selv i landskapet. Andre velger selv om de vil plassere seg sammen med ham. Muslimer har ingenting å tjene på omfavnelse av disse kreftene, snarere tvert imot.

(…)

Jeg har i grunn tenkt at jeg skal møte opp til dette møtet jeg også, da altså som del av en protest på utsiden.

Jeg håper i grunn å se mange muslimer delta, men da på utsiden sammen med meg og andre som er med for å protestere mot antisemittene på innsiden. Er man på innsiden kan man si hva man vil, da har man selv plassert seg på antisemittenes side.

Antisemittismen må aldri normaliseres, men bekjempes.

Å stå utenfor konferansen og skrike hysterisk sammen med voldelige pederaster fra Antifa er en bra plan, Shoaib Mohammad. Det er så tåpelig at det kler deg veldig godt.

Dum og dummere

Kanskje er det lumpent gjort av meg å harselere med Shoaib Mohammads manglende evner til å forholde seg saklig og faktuelt til et gitt tema.

Kanskje er det også feigt av meg, som en ressurssterk og relativt begavet person, å kritisere en som ikke har de samme forutsetningene som meg.

Det kan være.

Likevel er ikke Shoaib Mohammad alene om å befolke den ytre venstresida på den såkalte bjellekurven.

Bjellekurven viser fordelingen av IQ i en gitt populajson.

I kommentarfeltet på Shoaib Mohammads Facebook-profil kommer flere ressurssvake personer strømmende til for å vise sin støtte til skrikeprotesten.

Som vanlig er det ingen rasjonelle eller saklige argumenter, kun emosjonelle utbrudd, usannheter, spreding av rykter og bekreftelser av egne forestillinger. Det som ser ut til å være viktig er hvem som har retweetet hvem, eller hvem som «støtter» hvem, ikke hva som er sant eller ikke.

Som kjent er dette en mentalitet som typisk er svært fremtredende hos mennesker med lav intelligens og lavt ressursnivå.

I tillegg kjøres det hardt på guilt by association, noe som er en vanlig teknikk blant mennesker som er ressurssvake.

Her ser vi Lasse Josephsen som prøver seg på guilt by association.

For øvrig er Lasse Josephsen kronisk arbeidsledig og konstant blakk. Å være en fortapt synser gir som regel aldri særlig inntektsgivende arbeid. Likevel skal jeg ikke harselere for mye med Josephsen, i relasjonen meg-og-ham er det jeg som alltid vil være den ansvarlige voksenpersonen.

Med på hylekoret kommer også Erle Marie Sørheim, som hele sitt voksne liv har surfet på søsteren Sarah Sørheim som er redaktør i NTB eller noe.

I likhet med Lasse er også Erle Marie kronisk arbeidsledig og konstant blakk. Erle Marie blir gjerne titulert som «journalist og forfatter» (i likhet med Lasse) noe som er en mye brukt og totalt intetsigende tittel for halvstuderte røvere som ikke egentlig har noen jobb.

Erle Marie har riktig nok gitt ut noen bøker av relativt lav kvalitet.

Boka «Til Berlin faller. Nordmenn i Det tredje riket» (2018) er en kjempelang skolestil om Nazi-Tyskland, som er det temaet som disse miljøene baserer hele sin livsanskuelse rundt. Jeg trenger vel neppe utdype at boka ikke akkurat er noen kioskvelter.

Som profesjonell grammar-nazi (lead reviewer) er det blant annet jobben min å rette skrivefeil og grammatiske feil i arbeidet til andre oversettere. Boka til Erle Marie ga meg kramper i rettemuskelen.

Vel, som vi alle kan se her, er det disse driver med kun mobbing og følelsesstyrt sosialt press. Noe som sikkert fungerer godt innad blant fanatikere som deltar i renhetsspiraler i et lukket miljø, men det fungerer dårlig på utenforstående som har absolutt null respekt for disse figurene og det verdisettet som de etterlever.

Jødisk makt

Foredraget til Brendberg skal angivelig handle om maktstukturer og jødisk innflytelse. Dette er et tema som er tabu å snakke om i mange miljøer, blant annet hos den identitetspolitiske venstresida og blant cuckservative litt ute til høyre.

Å holde en åpen og ærlig debatt om ting som hvordan den jødiske organisasjonen Black Cube trakasserte oftene til Harvey Weinstein og journalister som skrev om de seksuelle overgrepene, er en umulighet for begge disse grupperingene.

Historiene om Black Cube ble først fortalt av aviser som The New Yorker, New York Times og Haaretz.

Tilsvarende umulig er det å holde en åpen og ærlig debatt om hvordan den jødiske organisasjonen ADL truet den islandske nasjonalforsamlingen til å ikke iverksette forbud mot omskjæring av barn.

Les også: Jødisk organisasjon med grove trusler mot Island

Begge disse tingene er tilsvarende utenkelig å debattere, både for identitetsvenstre og sionisthøyre.

Hvis du har observert disse sakene så er det angivelig konspirasjonsteori, eller noe. Det betyr at det er forbudt å være klar over disse sakene. Å legge merke til det er «antisemittisk». Ting er på det nivået.

Derfor er jeg i utgangspunktet veldig positiv til disse skrikedemonstrasjonene til Shoaib Mohammad og Antifa. Mens de veldig store barna står utenfor og vræler kan vi voksne snakke om voksenting inne.

Det kanskje mest fantastiske er at disse aktørene ikke skjønner hvor dumme de selv fremstår for utenforstående.


Del innhold: